De aller minste tomatbuskene sådde jeg allerede i romjula. 1. januar kunne man ane den første tomatspiren, tre dager etter såing.

Dag 1, 2 og 3. Her er bildene med 1 dags mellomrom – de tre første dagene: en dert, en løkke og så en krøllete stilk 🙂

Spiren er 3 dager gammel og nå flytter jeg den fra varmt bad til et kjølig rom med plantelys.

Dag 4 har den rettet seg opp. Bildene er dag 4, dag 5 og dag 6.

Chereshenka er en ny tomat for meg. Den skal bare bli en 35 cm stor busk.
Dag 8 kan man ane det første ordentlige bladparet (i tillegg til frøbladene). Dag 9 og dag 10 blir det tydelig.
Etter dette fikk jeg tak i vermukulitt, en lys-reflekterende og fuktighetsbevarende vulkansk jordforbedring som jeg strør på toppen av småpottene. Bildene er fra dag 12, 13 og 14.

Serien fortsetter med dag 15, dag 16 og dag 17.

Ny serie med dag 18, dag 19 og dag 20:
Det neste bladparet er i ferd med å komme så det begynner å nærme seg tid for ompotting. Jeg planter dem mye dypere slik at hele stilken kan gi mere røtter: frøbladene starter rett over jordnivået.

Plantene er pottet om i kraftigere jord, ikke såjord denne gangen. På toppen har de fått vermukulitt igjen. Bildene er fra dag 21, 22 og dag 24.

Det store bildet er dag 25.

Fortsatt moro å følge utviklingen dag for dag: Dag 27, 28 og 29:

Oppdatert 1.mars
Til høyre Chereshenka i blomst. Dette nyttårsbarnet ble raskt tatt igjen av Lille Tøve, som ble sådd samtidig. Her står Lille Tøve med små tomater ved siden av den litt høyere Chereshenka. Lille Tøve var 11dager tidligere i knopp. Se
årets tomattabell for de raskeste sortene mine.