Vårløk 2020

Har i flere omganger i høst blitt fristet til kjøp av vårløk, både på nett og i hagesenterne. Alle løkene har kommet i jorda i løpet av oktober. I år har jeg satset på litt tryggere typer som jeg vet liker seg. Jeg ser på oversikten fra i fjor at Kleopatras nål aldri dukket opp. Fra i forifjor dukket ikke allium opp. (Jeg kan ha luket dem vekk, siden jeg ikke kjenner dem som småplanter). I hvertfall har jeg satset på arter som kan forville seg i år:
Masse våriris, som jeg bare blir mer og mer begeistret for. De funker bedre her hos meg enn krokus, og gjør mye mer ut av seg, synes jeg. I år har jeg fått tak i tre nye farger, Alida, Cantab og Pauline.
I år har jeg i stor grad satset på botaniske tuipaner, villtulipaner. Botaniske tulipaner kan formere seg i motsetning til de foredlede som gjerne går ut. Jeg har forsøkt å satse på de tøffeste narsissene også, som ikke går ut så lett og faktisk kan spre seg.

Det ble tilsammen 534 vårløk i høst:

162 våriris Iris Reticulata: Til tønne, potter, nytt nektarinbed, steinbed ved utepeisen og langt bed
30 Katharine Hodgkin
20 Reticulata + 22 R mix (tønne)
20 R Harmony
20 R Cantab
30 R Pauline
30 R Alida (til potte og nektarinbed)

10 snøklokker – til nytt viftelønnbed

90 Narsisser: til bed ved søplekasser, hvite i langt bed og rundt omkring
20 Dutch Master,
5 Golden Ducat,
10 Cheerfulness (hvit til langt hvitt bed)
5 Recurvus (hvit til langt hvitt bed)
10 Ice Follies (under pæretre)
10 February Gold(i skråning mot veien)
10 Pink Charm («hvite» til langt hvitt bed)
10 Carlton (under epletre)
10 Snow baby (AB-tester: 5 i plen ved platting, 5 i plen mot vest)


40 små krokus i fargeblanding – 20 under rød lønn ved veien – 20 under viftelønn bak søplekassa

242 tulipaner:
10 Flaming Flag – til nytt viftelønnbed
20 Pink Promise –
12 Greenland – 4 til nytt viftelønnbed – 4 til langt bed
8 Tulipa double early mix – – under rød lønn ved veien
10 Tulipa Abba – bak søplekasse
10 Tulipa Guiseppa Verdi – (botaniske) samlet under syrinhekk
48 Little treasures (Little Beauty + Little Princess – botaniske) under syrinhekk, i nordenden av syrinhekk og i langt bed
36 Lip Gloss Stain (Danique + Lucca- botaniske) under syrinhekk, i nordenden av syrinhekk og i langt bed
8 Purple dream – til langt bed
16 botanisk tulipan Polychroma (hvite til langt hvitt bed)
16 røde botaniske tulipaner Lizzy (12 til steinbedklump 4 i plen mot vest)
16 gul villtulipan sylvestris (til skråning mot veien)
40 villtulipaner i blanding (AB-tester: 20 i plen ved platting 20 i plen mot vest)


Høstrydding og vårplaner

I natt kom frosten, så i dag har jeg tatt inn alle tomater (untatt de svære 100&1000. De klarer seg litt lenger siden de står under tak). Jeg har også tatt inn gladiol- og georgineknoller. De setter jeg kaldt i kjelleren.

I plantekassene står bare grønnkål, salat og jordbær igjen. Alle tomatilloene og tomatene er kuttet og høstet. Jeg høstet også løk og hvitløk. De var små som små reddiker. Jeg får aldri til løk og hvitløk!
Tross det, satte jeg 15-20 nye hvitløksfedd i den første plantekassen.

På bildet står en av de nye pallekarmkassene helt klar for vårens tomater. Den har fått mye av en fine jorda etter høstens pottetømming.

Jeg plantet ikke mye mer på den nye barlindhekken i høst. Jeg plantet bare en ny stor plante for å skjerme et hull i den gamle tuja-hekken. Jeg har dermed fortsatt en drøss med små barlind jeg må forsøke å overvintre et år til. De står i pallekarmkasse 2. I den tredje nye pallekarmkassa fortsetter jeg med jordfabrikker under lokk.

Til våren skal jeg huske å plante masse solsikker i ulike områder i hagen. De gjør så mye ut av seg og er fine så lenge. De står vakkert nå i oktober.

Hurra – endelig! Tidløs og høstblomstrende krokus

Endelig! – husket jeg høstblomstrende krokus og tidløs tids nok før høsten. I dag mottok jeg 4 ulike tidløs og 15 safrankrokus (Crocus sativus) (-fra Garden Living). Jeg plantet dem 27. august.

Colchicum ’Waterlily’ – 1 stk – fylt rosafiolett
Colchicum ‘The Giant’ – 1 stk fiolett – enkel
Colchicum speciosum ‘Album’ – 1 stk – hvit enkel 20 cm IX-X 20 cm avstand
Colchicum agrippinum – 1 stk fiolett

De 15 safrankrokusene satt jeg i det nye nordvendte viftelønnbedet.

De fire tidløsene plasserte jeg rundt den relativt nyplantede viftelønnen bak søplekassa i denne rekkefølgen:

Den bittelille løken til Colchicum agrippinum satt jeg forrest, så blomsten ikke blir helt borte om den blir tilsvarende liten. Til høyre for viftelønnen satt jeg den hvite Colchicum speciosum «Album». Disse to var de dyreste, så kanskje blomstene er finest og bør stå i front. Bakerst satt jeg Colchicum «The Giant», som kanskje blir størst (ut fra navnet). På venstre side plantet jeg Colchicum «Waterlily». 


Løk fra Zimtrade kom 11 sept. De kom i jorda etter et par dager:

HØSTKROKUS
5 Crocus pulchellus Zephyr – hvit 10-12 cm IX-X – midt i langt bed sammen med hvit tidløs

8 Crocus Sp.Sativus – fiolett safrankrokus – i samme bed som de øvrige nord for de andre (kan være greit å se hvilken leverandør som har best løk) 

TIDLØS

1 Colchicum roseum Plenum – fyllt rosa – under liten rød lønn ved veien

1 Colchicum hybr. ‘Lilac Wonder’ – enkel fiolett – under liten rød lønn ved veien nærmest veien av de to

1 Colchicum Violet Queen – tofarget hvit og fiolett – midt i langt bed

1 Colchicum autumnale Alboplenum – fyllt hvit – midt i langt bed
(Colch. automale er mindre og tidligere enn colch. spec)

Solrik plassering, men for mye sol gir kort blomstring.

Det er best å få tidløs i jorda juli-aug, men det ble 13. september før alt var i jorda hos meg.

Oppdater 26.september
For fem dager siden dukket den første tidløsen opp fra jorden. Det er den hvite Colchicum speciosum «Album» som er først ute. I dag dukket det opp en knopp til på denne og Colchium «The Giant» dukket også såvidt opp. Sistnevnte kjøpte jeg tre blomstrende eksemplarer av på Plantasjen. Jeg skal plante dem ut i morgen.

Høybed av pallekarmer

Jeg vil gjerne ha flere gode varme sneglefrie grønnsaksbed med god arbeidshøyde.

Varmt bed ved hjelp av hageavfall
Når jeg sier varme bed, tenker jeg på høybed med massse kompost i bunnen, sånn at komposteringsprosessen avgir varme i tillegg til næring til jorda. Sånne bed passer til varmekrevende grønnsaker som artisjokker, tomater, agurk og squash.
Pluss at man får brukt alt hageavfallet lokalt i stedet for å frakte den bort til kompostering for deretter å kjøpe kompost og næringsrik jord. vinn-vinn for miljø og lommebok. Dessuten vet jeg at komposten min er sunn og giftfri.

Pallekarmer
Sneglene liker treverk, men jeg havnet allikevel på pallekarmer i tre. Jeg får heller legge på en kobberledning hvis det viser seg at sneglene blir et problem. De er ikke et stort problem i kassene jeg har fra før.
Andre materialer jeg vurderte var stein, heller og metall. Jeg kom frem til at det er enklere å bygge høyt med pallekarmer, dessuten passer de ganske godt til plantekassene jeg har fra før. Jeg setter fire pallekarmer oppå hverandre i en serie på tre.

Pallekarmene dekkbeiser jeg først og stifter grunnmursplater på innsiden så de ikke råtner på mange år.

Jeg graver ut et spor der de skal stå som jeg fyller med singel, så bunnene ikke blir stående fuktig og råtner. Jeg har målt ut plasseringen og merket den med hyssing:

Kompost
Jeg gjør ikke noe i bunnen av pallekarmene, men vil bare fylle dem med stubber og grove greiner nederst. Disse vil holde på fuktighet og komposteres over mange år. Oppå vil jeg fylle med alskens hageavfall og bokashi. To av kassene får lokk. De kan brukes som jordfabrikker for bokashi fremover,….

Ferdig! 22. Juli

Det eneste som ikke gikk etter planen var at lokkene ikke kunne henge på kassa når de skal være åpne,… hverken høyden eller festet fungerte som jeg trodde. Kassa er bare 78cm høy og er litt nedgravd, så et 80 lokk blir for stort å ha der permanent. Ellers bra!

Jeg har fylt den midterste kassa med kompost og to bokashibøtter på toppen, så kassa er nå jordfabrikk i 6 uker. De to andre fyller jeg også nesten helt opp. 

Oppi kassene gikk det 11 søplesekker med hageavfall, to døde halvstore trær, to jordfabrikker,….og enda er det mer plass i alle tre.

Oppdatert 26. august
Alle bedene er nå rimelig fulle og to av dem har fått seg jordfabrikker på toppen. Kommer til å la de stå med jordfabrikker alle tre i vinter, men bare to av dem får lokk i vinter. Det jeg har gjort med store døde stammer og kompost som komposterer over lang tid og avgir varme og næring kalles hügelkultur, fant jeg ut. Her fant jeg en fin youtube-video som forklarer prinsippet:

Lønn: Små viftelønn i hagen

Jeg fikk lyst til å utvide bedet der jeg har en oppstammet viftelønn: Acer palmatum Dissectum flavescens (Dissectum flavescens betyr: flikete gul). Jeg plantet den som en 1,5 m solitær i oktober for snart 3 år siden. Den blir nok ikke høyere siden den er oppstammet:

To år senere, altså i oktober 2018 var den mye kraftigere og bredere:
Jeg utvidet bedet i dag og plantet enda en japanlønn Dissectum  (50 cm) som har stått i potte i et års tid. Den kan bli 1,5 m og like bred (nede til høyre).
Jeg supplerte også med en liten Acer palmatum «Orange Dream» (40 cm). Denne er mer opprett i veksten og blir 2 m. Bladene er gul-orange om våren og blir mer grønne om sommeren (nede til venstre i bildet).
(Ellers i bedet plantet jeg gulbrokete hosta:)

I tillegg plantet jeg en Acer palmatum «Butterfly» (40 cm) i en stor potte. Den er saktevoksende og kan bli 3 m. Bladene er rosa om våren og grønne med hvite kanter senere på sommeren:

Jeg har ytterligere en Dissectum (60 cm) som har vantrives i potte i ett års tid. Den har jeg plantet om i et forsøksbed for mistilpassede planter (nede til venstre):

Fra før sto det to nydelige røde japanlønn (Acer palmatum «Atropurpureum») i hagen. Den ene står i full skygge men er allikevel flott i fargene og har nådd sin maksimale høyde på 3 m.
(Bildene er fra oktober 2016)



Den andre står nede ved veien. Den er bare 1 m høy men ganske bred. (Bildene er fra oktober 2018 og med frukter i mai 2019):

Hosta

Jeg har fått tak i et par kjempe-hosta:
Hosta hybrid «Empress Wu» som kan bli 1,35m
Hosta hybrid «Big Daddy» kan bli 90 cm med blålige blad
Hosta sieboldiana «Great Expectations» er gulbrokete og kan bli 80 cm.

Den kjempestore plasserte jeg i mitt nordvente hostaskyggebed. Foreløpig er størrelsen helt vanlig. Det skal visstnok ta opptil 8 år føt de er skikkelig store: 

Den store blå delte jeg i to og satt jeg nord for blågranen:

Den gulbrokete delte jeg også i to og plasserte i dagens prosjekt: utvidelse av bedet som før bare hadde en oppstammet japanlønn: Acer Palmatum «Dissectum». De andre gulbrokete Hosta sieboldiana «Frances Williams»? har jeg også flyttet hit i dag. De kommer fra en jeg kjøpte som jeg delte i fem deler:

Jeg er veldig fornøyd med de gulbrokede hostaene Hosta fortunei «Gold Standard» i mitt lange hovedbed:

Insekter i hagen sommeren 2019

Besøk av en hann av arten fiolett gullvinge (Lycaena Helle):

Tre ulike varianter av insektshotell. De mer primitive er borrede hull i drivved og en samling løpstikkerør (som er tette i enden).

Svalestjerten, Papilio machaon

Oppdatert 3. oktober
Jeg fant et veldig interessant online kurs i hvordan etablere en sommerfuglhage. Det nyttigste jeg lærte var at det å plante nektarrike blomster som sommerfugler liker, er slett ikke det viktigste. Det viktigste er å ha vertsplanter for sommerfuglens egg og larver. Larvene holder seg på vertsplanten helt til de blir en puppe og tilslutt sommerfugl. Og sommerfuglene kunne ha bare en eller svært få vertsplanter.
For eksempel:

    • tistelsommerfuglen har ikke ulogisk tistler som vertsplante.
      Jeg hadde flere slike sommerfugler før vi ryddet bort all tistelen fra hagen.
    • Den hvite møllaktige kålsommerfuglen går på kål.
    • Svalestjerten kan bruke persille og andre urter. Jeg fant den fine grønne larven dens nedenfor på løpstikken min i forifjor.
    • Dagpåfugløye kan gå på humle og stornesle.
    • Kardinalen kan gå på stemorsblomster.
    • Gullvingen kan gå på harerug

.

Larvene kan spise opp vertsplanten fullstendig, men hva gjør vel det? Jeg skal forsøke å få tak i vertsplanter.

Knoller og løk 2019

I dag har jeg plantet de overvintrede georginene og resten av gladiolene mine i potter UTE. Det er jo strengt tatt alt for tidlig! – men utålmodigheten er stor og egnet vindusplass inne prioriteres til tomater.

Georgineknollene har delt seg litt og blitt flere. I år har det blitt 8-10 georgineknollsamlinger og noen enkle knollbiter jeg også forsøkte å plante. Tilsammen 14-15 forsøk. Jeg fylte 7 potter og satt 2 i aspargesbedet.

I tillegg har jeg også plantet (var det 6?) amaryllis og 20 gladioler.

I forrige uke plantet jeg ut julesvibler (tror ikke det blir noe av dem, de var inntørkede og stusselige). I går plantet jeg ut amaryllis og endel gladioler (og også seks ringerikspoteter ble satt i jorda). Så nå er kjelleren tømt. En måned før anbefalt utplanting.
Blir det spådd kuldegrader, må jeg flytte potter inn igjen.
I fjor plantet jeg disse knollene og løkene inne. Kanskje jeg vil angre min dumdristighet.

Hvordan var forrige sommer?

Når jeg ser på fjoråret, så ser jeg at jeg prøvde masse ranunkler også. Det kom faktisk ikke en eneste ranunkel og jeg fant ikke/glemte å ta inn knollene i høst.

Amaryllisene i fjor sommer

Amaryllisløkene har krympet siden forrige år så jeg vet ikke om det blir blomster i år. De blomstret nydelig i fjor. (bildet)

Gladiolene er jeg heller ikke sikker på. Jeg har ikke vært så heldig med dem tidligere.

I år skal jeg ikke bruke bokashi til georginer. Blomstringen i fjor var dårlig til tross for en fantastisk sommer.

Tomatillo – og annen Physalis

Tomatillo er også en Physalis (Physalis Ixocarpa). Jeg tipper den er ganske lik å dyrke som den jeg kaller Physalis (Physalis peruviana), en av fjorårets hagefavoritter. (Andre navn på den er incaberry, golden berry, ananaskirsebær).

Physalis hadde jeg stor suksess med i fjor. Vi spiste frukt rett fra inne-overvintrede planter helt ut i desember. Tomatillo derimot, er ny for meg.
Tomatillo skal ha masse jord. Jeg har lest at de helst skal stå i jord, siden potter gjerne blir for små.

Forøvrig vil jeg prøve å dyrke de på samme måte: varmt til de spirer. Potte om når de er 5 cm høye til 10 cm potter og sette de kjøligere. Ute skal de begge ha hagens beste plassering og masse jord. Jeg vil sette tomatilloene i sydveggen i store murerbaljer.

Begge typer dyrkes i stor grad som tomater, men er ikke så næringskrevende.

Tomatilloene plantes dypt, siden røtter vil dannes langs stammen – slik som på tomater. Er usikker på om dette også gjelder Physalis.

 

Type frø dato ant. blomst     kommentar
Tomatillo 5/5 17.2 3       frøpose, 1m
Tomatillo 5/5 17.2 3 23.5     egne frø, 1m
Tomatillo purple 4/5 18.2 3       frøpose, 1m
Physalis 6/8 17.2 4       frøpose, 1m
Physalis 7/8 17.2 1       egne frø, 1m

Oppdatert 22. februar
Det er i dag 5 dager siden jeg sådde og jammen har det dukket opp 3 tomatillospirer Det er spirer fra frøpose som har dukket opp . Da er nok tomatillo mye raskere enn Physalis som trengte minst 8-10 dager i fjor.

I kjelleren har jeg overvintret en oppstammet Physalis fra i fjor.
Nå kommer den med masse knopper. (22.feb.)

Oppdatert 26. februar
I dag 9 dager etter såing, har alle unntatt en tomtillo dukket opp. I dag dukket de første to spirene på Physalisene opp også, så de er definitivt tregere.

Oppdatert 24. mars
Stor forskjell på de to tomatillo-typene, grønn og lilla. Den førstnevnte er høy og skjør, mens de lilla er små kompakte og med nydelig grønnfarge. Physalisene er akkurat pottet om så de har ikke så mye stilk, ellers så minner de om de grønne tomatilloene uten å ha kommet så langt:

Spirer tomatillo 4 uker

Oppdatert 23. april
Jeg var uheldig med jorda på alle småplantene mine, som sto stille i flere uker frem til jeg pottet om for 4-5 dager siden. Sånn ser de ut nå: Physalisen er liten og tett. Purpurtomatilloen er knøttliten og den vanlige tomatilloen er lange tynne bengler. De lange tynne benglene er også tvinnet rundt nede i potta. Håper plantene av typen som danner røtter langs stilken (sånn som tomater).
Den gamle overvintrede Physalisen har stått ute i skyggen de siste par-tre dagene. Den er et monster på 1,6 m (inkl. potte) og er nesten like bred. Den skal få ny potte og en plass i solen ganske snart.

Oppdatert 23.mai
Tomatilloene er lange tynne rekler, men den første blomsten kom i dag:

Det er vanlig grønn tomatillo som blomstrer. En av plantene har blomst og mange knopper, men ingen av de andre. Physalisen er mye lavere og mer kompakte – men helt uten antydning til knopper.

Oppdatert 9. juni
I dag plantet jeg alle de siste plantene ute. Noen fikk seg en knekk og jeg er spent på om alle klarer seg. I så fall har jeg seks grønne og tre lilla tomatilloplanter. Den ene grønne satt jeg faktisk rett i jorda nede i hagen. Den fikk masse kompost med i plantehullet. Spent på om sneglene tar den når den står rett i bakken.

Oppdatert 8. juli
Tomatilloene stortrives i sydveggen. De har kommet mye lenger enn Physalisene. Høyden på plantene er 1 meter allerede.
Også den som står i en potte har kommet langt med bærkapsler som har begynt å blåse seg opp:

Oppdatert 10. Juli I dag kastet jeg planter som enda ikke har knopper. De vil ikke rekke å gi frukt. Ingen av physalisene har knopper og en tomatillo. Den eneste physalisen som vil gi bær er den overvintrede. Den er til gjengjeld kjempefin og har hatt noen bær hele året.

Oppdatert 17. august

Vi spiser Physalis fra den overvintrede oppstammede planten. Den er 1,5 m høy og like bred og har gitt masse frukter:

Årets planter tviler jeg på at gir oss modne frukt i år, så overvintring var en god løsning for meg uten drivhus.

Har mere tro på at vi skal få noen tomatilloer i høst. Særlig de grønne begynner å bli store. Kapslene er veldig store og fruktene inni begynner å komme seg, de også. De største er kanskje på størrelse med egg?

Oppdatert 1. sept.
Første innhøsting av tomatillo til første salsaforsøk. Jeg bruker halvparten tomatillo og resten gule tomater. Den ble god, men ble litt for preget av de gule tomatene.

Oppdatert 7. sept.
Nytt salsaforsøk. Nå vil jeg lage salsa av «bare» tomatillo – helt ekte. Denne gangen «baker» jeg tomatilloene i ovnen sammen med jalapeno på høy varme og blander disse med de øvrige ingrediensene (lime, løk, hvitløk, koriander og salt) med en stavmikser. Salsaen ble himmelsk denne gangen 🙂

Oppdatert 21. oktober
Jeg lagde en rekke deilige salsaer i høst og har fortsatt nok små tomatillokart i kjøleskapet til et par salsaer til. De siste salsaene, med kart, har jeg måtte ha et par skjeer brunt sukker i, siden de ellers blir for bitre.