Deilige høstfarger

Jeg elsker høstfarger!
Hele høsten når jeg er ute, leter blikket mitt etter de vakreste fargene, hele tiden.

Villvin er nydelig om høsten:

Andre favoritter er hjortesumak (Rhus typhina) og vingebeinved (Euonymus alatus).

Men om jeg skulle velge meg én plante, ville jeg valgt meg en lønn!(Acer)
Vanlig lønn, spisslønn (Acer platanoides eng: Norway Maple) kan være nydelig om høsten, men alle er ikke like fine. Jeg lurer stadig på hva det er som gjør noen lønner så fantastiske. Har det noe med pH-verdi/surhet i jorda å gjøre?
For å være sikker på å få flotte høstfarger kan det være bedre å velge seg en Sibirlønn (Acer ginnala). I tillegg til flotte orangefarger har den knallrøde «neser» om høsten. Den er også tryggere å plante i nabogrensa siden den «bare» blir 5-6 meter, ikke 25 meter slik som vanlig lønn.

I min nye hage har jeg hverken vanlig lønn eller sibirlønn enda, men et par nydelige japanlønn sto her fra før og jeg har rukket å plante en oppstammet japansk viftelønn. Disse tre har noen dager i oktober hvor de gnistrer herlig i knallrødt eller selvlysende orange.

Japanlønn, Acer japonicum

Japansk viftelønn, Acer palmatum Dissectum Flavescens

Fin og lysegrønn med en tynn mørkere kant på bladene hele sommeren. Så, gjennom noen få dager kommer den herlige selvlysende fargen.
Bilder under er med tre dagers forskjell fra 16. oktober 2016 og 19. oktober 2016.


Denne fargesprakingen skjedde ikke høsten 2017. Bladene falt sent av, de siste falt midt i november, men de ble ikke selvlysende. Jeg fikk tak i to små Acer palmatum Dissectum i sluttspurten av høstsalget 2017. Disse het ikke flavescens, som jeg har funnet at betyr «blir gul» eller «blir gylden» på latinsk. Kanskje med tanke på høstfargen Jeg håper allikevel disse to nye får fine høstfarger. Det blir spennende å følge med på dem neste år. I og med at jeg har fått tak i dem så sent, ute i november, så får de vinteren i middels store potter ute. De er ikke oppstammede og de kan visstnok bli 1,5 m på 10 år.

Løkblomster våren 2018

Høsten 2017 har jeg plantet nesten 1200 løk, hvorav mer enn halvparten er krokus (19 ulike typer). Jeg satset på krokus fordi humlene er så glade i dem. Våren i fjor var en veldig dårlig krokus-vår. Jeg håper det var været, og ikke hagen. Dersom ikke våren 2018 blir en fin krokus-vår, så gir jeg opp krokus i denne hagen.

Iris var derimot veldig vellykket i fjor. Og Iris er også snadder for humlene. Det har derfor blitt endel Iris også, men det er ikke så lett å finne så godt utvalg av Iris. (Har fått tak i 6 ulike typer og plantet litt over 100 Iris. (Iris reticulata mix, Iris reticulata ‘Harmony’, Iris Katharine Hodgkin’, Iris regelio-cyclus ‘Dardanus’ – Hollandsk, Iris Hist. George og Iris Hollandica mixed)

Den hvite Alliumen (bildet over) er jeg litt spent på, siden jeg hører om andre som gir den opp pga brunsnegler. Jeg kan forsøke tipset med å legge knust eggeskall rundt planten om jeg får problemer.

Jeg har i høst forsøkt å være litt ryddigere i forhold til farger. Har faktisk forsøkt å få til noen meter med bare hvite blomster i enden av det lange bedet mitt og er spent på effekten av dette. Kanskje må jeg rydde og flytte endel etterhvert.

Jeg har også forsøkt å sette tidlige fargesterke løk der jeg ser dem fra vinduet.

Jeg er veldig spent på våren!

Frukttrær

Etter ett år i ny hage vet jeg fortsatt lite om fruktrærne i hagen.
Det står 3 store kreftsyke epletrær her. Ingen av dem kom med en eneste blomst i år, så jeg er like klok på hvilke typer de er. Det står et bittelite skakt epletre her, som kom med to epler. Det var Transparente Blanche – eller glasseple. (Eneste epletypen jeg synes er direkte uinteressant, blir raskt overmodne, kan ikke lagres og er ikke særlig gode etter min smak)
Utover det var det to pæretrær, et gammelt og et ungt. Ingen av dem kom heller med frukt i år.
Det rare er at det unge pæretreet har blomstret gjennom hele september. Bildet er fra 5.okt. 17. Det viser også de svarte prikkene som er på bladene til begge pæretrærne. Har ikke funnet ut hva det er.

I hagen er det også et ferskentre, som blomstret med nydelig rosa blomster i vår, men det kom ingen fersken i år. Bildet er fra oktober 2016.

1.okt.17 plantet jeg et plommetre av typen Reine Claude d´Oullins – min favorittplomme. Eneste ulempen med den er at den blir ganske høy 4-6 m og 3 m bred. Jeg må jobbe litt for å holde den på 3 m for at den ikke skal ta utsikt der den står.

Nede ved veien står det en buskete vill(?) kirsebær(?). Er ikke sikker,… men bladene ligner. Den delte seg i tre omtrent 15-20 cm over bakken. Jeg liker godt kirsebærtrær om høsten, så jeg vil beholde det i første omgang, uansett om det kommer med bær eller ikke. Jeg tenker et kronetre er finest, så jeg skar vekk de to svakeste hovedgrenene og håper at det kan bli et fint tre på sikt.
Nyklippet 27.oktober 17:

I løpet av oktober 2017 har vi saget av fire døde grener på det ene gamle epletreet. Jeg tenkte at det er lettere å se hva som er dødt mens det fremdeles har blader. Til våren blir det allikevel selvfølgelig mye beskjæring.

Oppdatert 22.desember 2017
Pæretreet har fått fine horisontale grener av mine hjemmelagde lodd (stenfylte strømpebukser):

Oppdatert 22. august 2018
Fersknene skuffet ikke. De er allerede spist, omtrent 5 store og 5 mindre frukt.

God sommer har medført at pærer og vinterepler er spiselige nå. Pærene på det lille treet måtte jeg konkurrerer med fuglene om, så jeg fikk omtrent 10 og det gjorde fuglene også. Pærene er ganske små. Jeg tror pæretreet er Clara Frijs (?).

Epletrærne som ikke bar i fjor, kommer i år med noen få store epler. Trærne står slik som eplene indikerer på bildet – når man står mot øst. De er kjempestore.

Jeg tror det første med røde epler kan være Åkerø Hassel. Bak det kan det være et Filippa-tre. Det har 10-15 epler i år. Nesten alle på samme grein. Store gule epler der noen av dem har et rødlig kinn. Bak til høyre er jeg veldig usikker på det store grønne eplet: Kan det være en gul Gravensten som er veldig umoden? Alle tre er syrlige og gode. Mest gresssmak på det grønne, men det er kanskje mest umodent.

Nederste bildet viser det største eksemplaret av eplet jeg lurte på om kan være Filippa. Synes det smaker som mitt barndoms eple: Cox Pomona. Tror dette er veldig uvanlig nå, at det har blitt erstattet av Cox Orange.

Glasseplet står med masse epler, men jeg har aldri vært begeistret for de kortlivete melne sommereplene.

Treet nede ved veien viste seg å være kirsebær, ikke morell. de var gode og det var lettere å få smake noen av dem enn de søtere morellene som fuglene tok.

Ingen plommer i år.

Oppdatert sommeren 2019

Jeg er så fornøyd med ferskentreet, så jeg gjorde et forsøk med en nektarin. En pjusk som skulle kastes på plantesenteret:
Prunus persica «nectared«. Treet er foreløpig en skeiv raring med bare en gren. Tenker å forme den inntil veggen der den står, dersom den overlever:

Oppdatert 30.august 2019
Det er masse epler i år, men mye skurv og nedfall av råtne epler. Det treet som bærer frem de fineste eplene i år, med minst skurv er Åkerø Hassel. Er rimelig sikker på typen nå, spesielt siden jeg leste at den ofte kunne ha en utvekst bak:

Pærene er derimot helt fine. Det gamle treet viser seg å være gråpære og det nye tror jeg er Grav Moltke (ikke Clara Frijs som jeg skrev i fjor).

Det kommer masse ferskener i år. Noen råtner før de blir modne, men det tror jeg kanskje kommer av at det er for mange. Skulle kanskje tynnet ut kraftigere: 

Det kom bare en plomme i år og vepsen tok den før jeg fikk høstet den.

Oppdatert 26.sept.
En arborist tittet på eplene og kunne fortelle meg at de to bakerste trærne er Haugmann og Gravensten. Åkerø Hassel står litt foran. Haugmann skal være sterk mot epletrekreft, men får lett skurv. Så vidt jeg har skjønt er begge deler en sopp, så jeg bør fjerne eller brenne grener, etc…