Jeg plantet en Acer palmatum Ukigumo i det nye bedet i april. Den målte 67 cm og fikk etterhvert nydelige hvitaktige blader utover måneden. Det japanske navnet betyr passende noe sånn som «flytende skyer». Bladene gikk over i vanligere variegatum utover sommeren. I siste del av juli målte den 80 cm og det ser ut som at den trives:
Denne spennende variegerte lønnen i grønt, hvitt og rosa, fikk jeg tak i april 2024. Den skal bli relativ høy, så den fikk en plass i enden av «woodlandet». Som nyinnkjøpt var den 93 cm høy.
I dag er den tilbake på 93 cm etter å ha blitt stusset litt. Det er et nydelig tre.
Jeg fikk tak i en slangebarklønn i vår. Det er tenkt å bli et helt sentralt tre i det nye woodlandbedet, der det vil bli mye større enn noen av de andre japanske lønnene. Jeg mottok treet som en kuttet pisk på 65 cm. I ettertid har jeg fjernet alle knopper unntatt en, som har blitt den nye toppen.
Jeg vil forsøke å løfte kronen til omtrent to meter.
Foreløpig er den «nye» pisken 1,2 m nå midt i juli. Den har vokst 20 cm siste måned.
Det gamle kuttet er fortsatt 65 cm fra bakken.
Det ble en ny viftelønn til hagen i juli, en Acer palmatum «Hupp’s Red Willow», også kalt «Hubb’s Red Willow» eller bare «Red Willow». Det begynner å bli vanskelig å plassere nye trær, så jeg tok sjansen på å plante den i en stor potte. Potten står plassert så man kan nyte den innenfra, utenfor et lavt vindu. 
Treet er 62 cm høyt nå. Spesielt eldre blader er herlig lange og tynne og fargene spennende rødgrønne med røde stilker.
Fra 28.okt i fjor. Nå i juni hadde den forsvunnet enda mer.
En gammel blågran, tipper 34 år gammel – slik som resten av steinplassen, var i ferd med å bli borte i spirea.
Jeg må bruke mange sommerettermiddager på å få fjernet et par kvadratmeter med spirearøtter og får etterhvert frem siste skeive rest av blågranen. (Og dessuten en svær buskbom som jeg ikke visste om.)
Jeg vil gjerne ha noe lavere vintergrønt rundt den i stedet og har endt opp med tre ulike tette tøffe vindsterke rhododendron yakushimanum som også har interessant bladverk. Alle tre ser litt ut som epleblomster som starter i rosarødt og blir hvite. Den største er også litt mot ferskenfarge og heter Percy Weisman, nest størst er Edelweiss og minst er Koichiro Wada.
10. juni fikk jeg plantene i posten og deretter i jorda. Bak til venstre står den avblomstrede Percy Weisman, foran den står Koichiro Wada og til høyre plasserte jeg Edelweiss. De to sistnevnte står i så full blomst at de ser ut som store brudebuketter, begge to. Humlene elsker dem og stuper rundt i pollenet. 
Jeg tror det trengs en Rhododendron til. Bestilt ytterligere en yakushimanum, en rød-rosa Fantastica, så jeg bryter med planen om hovedsakelig hvite blomster.
Jeg har nå skaffet meg en tredje måneskinnslønn, min trefavoritt. Den nye er en Acer Shirasawanum Aureum. Fra før har jeg en Jordan og en Moonrise.
Jeg skal følge de tre med bilder gjennom året. Sammenligningen er ikke helt rettferdig, siden Aureum står skyggefullt, Jordan har sol hele formiddagen, mens Moonrise har ettermiddagssol.
Nå i starten av mai er Jordan kommet lengst og er nydelig med gule skudd omkranset av rødt.
Aureum, Jordan og Moonrise:
Halvannen uke senere (14.mai), har Aureum meldt seg på skjønnhetskonkurransen:
Aureum, Jordan og Moonrise 14. mai:
Ting skjer fort. 19. mai er løvet sprunget ut og Aureum er fascinerende med blågrønne nye grener og friskt grønt løv. Lyser opp i skyggen. Jeg synes de runde bladene gjør denne svært vakker. Den har vakrest bladform av de tre, synes jeg.
30. mai har det kommet rødskjær i det gule på Jordan, mens Moonrise har blitt gulere.
Aureum, Jordan og Moonrise 30.mai:
17. juni er den friskgrønne Aureum flottest, synes jeg: Aureum(68 cm), Jordan (82 cm) og Moonrise (95 cm):
På 2 måneder har de vokst henholdsvis 12, 32 og 13 cm. Jordan har hatt en ganske vill utvikling og har også blitt veldig bred.
Oppdatert 18.juli
En måned senere er Aureum (73cm) like flott, limegrønn med røde bladrender. Jordan (83cm) har fått endel sviskader og er ikke lenger så pen, mens Moonrise (101cm) har blitt gulere og flottere.
Etter at jeg har valgt meg mange nye Rhododendron til mitt nye «woodland», har jeg fått øynene opp for denne plantefamilien. Hva har jeg egentlig fra før?
I tillegg til de tre små Rosina jeg plantet for to-tre år siden har jeg minst fem ulike arter som sto her fra før og er veldig gamle. Har lyst til å prøve å finne ut av hvilke sorter det er. Må ta bilder etterhvert som de blomstrer og spørre i forumer!
Ingen blomster i april i år. Når de nye babyene vokser seg til i årene som kommer, vil jeg se blomster mye tidligere, regner jeg med. I år vil ingen av de nye blomstre.
1. mai er det bare Rosina man kan skimte blomst på. Den lille skarpt røde Rosina kjøpte jeg tre stykker av for to-tre år siden. Jeg plantet dem som et blikkfang mellom amerikanske blåbærbusker. Ingen god plass for dem, tror jeg. De er ihvertfall ikke spesielt frodige. Men jeg prøver å dynge på med sur kompost nå. (Blader og kaffegrut)
8. mai står Rosina i full blomst og den gamle hvite begynner å vise rosa knopper.
9.mai starter min hvite Rhododendron å blomstre. Hvit blomst med gule flekker. Busken er 1,1 m høy og omtrent like bred. Cunningham White, sier ekspertisen:
Ved siden av den hvite Cunningham White, står en liten knallrød Rhododendron. Den er nok like eldgammel, men kun 30 cm høy. Kanskje Scarlet Wonder sier Rhododendron-kjennere.
De gamle rhododendronene blomstret i siste del av mai, en stor rød og to medium rosa og den store fiolette blomstrer fortsatt i juni. Den tiltrekker seg masse humler, mest i hele hagen. Jeg blir så glad av å se det. Jeg tror dette er en vanlig catawbiense grandiflorum.
Jeg har enda et nytt rhododendronprosjekt i hagen. Tre yakushimanum med epleblomstaktige farger planter jeg på steinplassen, så der blir fargetemaet rosa-hvitt: Percy Weisman, Koichiro Wada og Edelweiss. Jeg etterfyller med en rødrosa yakushimanum «Fantastica», helt sydvest i det samme bedet på tampen av juni.
I woodlandet er det 10 rhododendron som er gule (her er det også rosa-fiolette farger sent på vinteren) og på den andre siden av porten blir det tre rhododendron som alle er orange, så de tre nye feltene er veldig ulike på forsommeren. Ingen blomster kommer på noen av disse nye i år.
Acer palmatum Osakazuki er kjent for de villeste røde høstfargene, så jeg ble så glad når fikk tak i den.
Treet har en utspilt grasiøs form. Den har den fineste treformen av alle mine lønn. Det sto på treet at det kunne bli 4 m høyt. Den fine boka mi sier 6 – 12 meter. Boka kaller treet Ō sakazuki i to ord.
Jeg plantet den våren 2021 i et område jeg ønsker en lønnelund, vest for en sitteplass. Jeg tenker det kan bli vakkert med kveldssolen gjennom løvet.
Treet har store blader som stort sett er grønne, med innslag av lilla, frem til den røde «eksplosjonen» på tampen av høsten. Bladene faller av sent, senest av alle mine lønner i år.
Den vokser mye fortere enn mine andre japanlønner. Etter to knappe sesonger er den nå 1,1 m høy og minst like bred.
Bladene falt ikke av i år. De falt ikke av før januar/februar 2024 faktisk. Bildet er fra tidlig desember:
Juhuu. Fantastisk! Jeg fant flere japanske lønn som er nye for meg i en norsk nettbutikk. Og en måneskinnslønn jeg har lett etter lenge, Acer shirasawanum Aureum. Denne er jeg veldig spent på om kan konkurrere med mine to øvrige hjertebarn: A. Shirasawanum Moonrise og – Jordan. Aureum er en slags foreldreplante for den mer fargerike Moonrise og de skal ligne i form og høyde. 
Så lenge lønnene er så vakre gjennom sesongen synes jeg det er greit å bruke blomsterbed til dem. De skaper et blikkfang gjennom flere sesonger, samtidig som de er fullstendig lettstelte, så hvem trenger stauder?
Acer palmatum Ukigumo har jeg mest forventninger til. Den er en variegatum i grønt og hvitt, men som blir nesten hvit hvert andre/tredje år og ligner da flytende skyer (derav navnet ukigumo som betyr nettopp det på japansk). Den kan bli 3 meter høy og 1,5 meter bred og bør stå i skyggen (uten næring) så utviklingen går sakte om våren for å få til dette hvite.
Acer palmatum Oridono-nishiki er også en variegatum i rosa, grønt, krem og hvitt. Den kan bli 6 m og er fargerik. Også denne bør stå i skyggefullt.
Acer palmatum Peve Starfish er den siste jeg valgte. Den har interessante sjøstjernelignende blader. Kan bli 2 m høy og like bred etter 15 år.
Oppdatert
Etter å ha spurt noen storsamlere av japanlønn hvem de hadde som favoritter, ble jeg veldig nysgjerrig på den rosa Shirazz og etterbestilte den også. Gleder meg veldig til å motta disse i april.
Acer palmatum Shirazz 40-50 cm og i 3 liters potte.
Oppdatert mars 2024
Jeg falt for ytterligere en lønn, en slangebarklønn – Acer capillipes, i tillegg til 10 miniplanter av Rhododendron fra en norsk liten planteoppdretter. Jeg vil lage et woodland av disse 16 plantene.
Jeg kjøpte to små Acer palmatum Dissectum i 2017, for seks år siden. De er veldig forskjellige.
Den ene har blitt en skikkelig tue med en tykk stamme. Den er friskt grønn frem til den blir orange sent på høsten. Foreløpig er den grønn nå i oktober.
Den andre er tynn og pistrete, men den har stått på en veldig skrinn plassering frem til i sommer. Da plantet jeg den i et blomsterbed med dyp god jord. Denne har blitt refleksrosa tidligere, men nå er den flott rødgul.
Oppdatert 27. oktober 23
Oppdatert 1. november 23
Jeg lurer litt på om den med røde høstfarger kan være Acer palmatum Dissectum «Green Hornet» og at den mer kompakte gule kan være A.p.D. «Viridis».
Den japanske lønnen Emerald Lace er en bred Dissectum type med hengende grener. Jeg plantet den i juli 2023. Da var den 70 cm høy og den er vel det samme nå i oktober.
Foreløpig ingen tegn til høstfarger. Den skal visstnok bli rød, ikke orange som er vanlig for grønne dissectumer. Det blir spennende å følge med den utover høsten.