Bekjentskap med nye slekter av Rhododendron

Yakushimanum Koichiro Wada i fullt flor i juni.

Wardii

Jeg har anlagt tre nye bed med Rhododendron i sommer. I det første bedet: woodlandet, har jeg fem gulaktige i slekten Wardii. Det vil si fire vanlige gule Wardii og en Lachsgold Wardii. Et par av dem kan ha blitt krysset til en litt annen farge, i følge oppdretteren. Dette er en slekt som trenger endel fuktighet og jeg tror de vil passe kjempefint der de står i skyggen. Gult er en herlig farge for å lyse opp i skygge.

Dauricum

I det samme Woodlandet har jeg fire delvis løvfellende, småbladet og tidligblomstrende Rhododendron av arten Dauricum. Her har jeg gått vekk fra det gule temaet, men de blomstrer lenge før de øvriges blomstringstid. De blomstrer allerede i februar i fiolett. Jeg har en mini som bare er en liten gren av arten MidWinter, en Sichotense (som skal være litt mer rosa enn fiolett), en vanlig Dauricum og en Ledebouri.

Lepidota

Den småbladete og lave Princess Anne er en Lepidote. I woodlandbedet har jeg fire av disse blekgule småvokste Rhododendronene foran i bedet.

Cinnabarinum

På den andre siden av porten står Rhododendronene mer i sola. Her har jeg to Rhododendron Cinnabarinum med ganske små runde blågrønne blader som skal få orange klokkeformede blomster i mai-juni og bli ganske høye.

Luteum

Rhododendron Luteum er løvfellende. Jeg har en vanlig gul som har vokst seg stor i det gule bedet og en bitteliten Luteum orange i det orange bedet.

Yakushimanum og hybrider av disse (og Bureavii)

I og rundt det tredje nye bedet som begynner ved steinbordet har jeg plantet åtte Rhododendron i familien Yukushimanum og dens hybrider og en Bureavii. To er rene Yukushimanum. De to og Bureavii har et hvitt lag på bladene, nydelig beige «pels» under bladene og nye skudd i beige. Jeg har valgt disse for det fine bladverket. Blomstene er også nydelige og begynner stort sett i rosa og blir mer eller mindre hvite. Fra steinbordet står yakushimsnum Edelweiss og yakushimsnum Koichiro Wada, begge med beige skudd og indument, en ferskenfarget Percy Weiseman, en rosa Fantastica, en hvit Bureavii med mye indument, to rosa Dreamland (den bakerste kan være en feilmerket Polaris) og en hvitrosa Silberwolke. En Kalinka står samme sted i potte, så da får jeg prøvd det, også.

Jeg planter også to yakushimanum-hybrider i det gule woodlandet. Utvider bedet mot øst med den gule Flava og en ytterligere gulrosa Percy Wiseman (i tillegg til hybriden Peder fra Oldervik Rododendronhage).

Yakushimanum går for å være en dvergfamilie, men de blir omtrent 1 meter høye alle sammen. De ekte litt lavere enn hybridene. De tåler litt mer sol enn de fleste typer Rhododendron og får masse blomster. De jeg plantet i sommer var tette av blomster og så ut som tette blomsterbuketter.

Azalea Kermesina Rose

I bedet ved steinbordet plantet jeg også i front seks småbladete og småblomstrende Rhododendron Kermesina Rose, en lyserosa japansk Azalea med hvit blomsterkant. Jeg planter disse sammen og tenker at jeg skal klippe dem litt flate, holde dem lave og forsøke å lage et teppe av dem. Ellers kan de bli 60 cm høye og endel bredere på 10 år. Jeg tror disse beholder bladene om vinteren.

Spent på …

Jeg er veldig spent på forskjellen på Lachsgold (Wardii) og Percy Wiseman (yaku-hybrid). Jeg opplever dem som ganske like når jeg ser bilder av dem. Begge er nydelige gul-fersken-rosa.

Også veldig spent på om jeg får de gulfargene jeg håper på i woodlandet. Jeg ønsker meg noe litt skarpt syrlig gult, men tipper mesteparten er mer forsiktig gult.

Og så er jeg spent på om jeg får til å klippe de seks azaleaene så det blir det «teppet» jeg ser for meg etterhvert.


34 nye Rhododendroner i jorda i løpet av sesongen (3.10.24)

Rosehibiskus – Herdige hibiscus

Tidlig vår 2021 kjøpte jeg to herdige (H2) hibiscus, en Hibiscus syr. Red Heart og en Hibiscus syr. Oiseau Bleu. De har nå stått i drøye tre år i hagen og den nydelige blå har vokst seg til, men ikke den hvite. Den blå måler 94 cm og blomstrer rikt i hele august. Den hvite (Red Heart) måler 44 cm og har omtrent ikke vokst.

Den har heller ikke rukket å blomstre i min hage. Knoppene er micro små, mens Oiseau Bleu blomstrer rikt nå 10.august.

Humlene elsker blomstene og bader i pollenet.

Red Pygmy

Årets siste lønn – og nå er det fullt med mine 30 lønner. Acer palmatum «Red Pygmy» er veldig lik «Hupp’s Red Willow», men den blir antagelig ikke like høy. Nå måler den 82 cm. Den har de samme fargene og de samme bladene som, unntatt de nyeste, er tynne som gressstrå. Om jeg hadde måttet velge mellom disse to, ville jeg valgt Red Pygmy.


Gamle og nye blad fra Hupp’s Red Willow til høyre og Red Pygmy til venstre.

Shirazz

Fikk tak i denne vakre rosavariegerte lønnen i april og plantet den i det nye solbedet mot vest. I bildet er det lønnen til høyre:

Den målte i utgangspunktet 95 cm, men frøs litt tilbake, så den måler nå bare 84 cm på slutten av juli. Men den har blitt bredere.

Starfish – artig lønn

Acer palmatum «Peve Starfish» har nettopp sjøstjernelignende blader som krøller litt bakover så de har volum. Jeg kjøpte denne i våres og plantet den først i det nye skyggebedet, før jeg flyttet den ut i solen. Jeg flyttet den delvis fordi den hadde litt meldugg og det virket som det ville bli trangt og tett der den sto. Men også fordi jeg leste at den tåler sol.
Når jeg plantet den i april var den X cm høy. Nå i juli har den blitt 72 cm.

Ukigumo

Jeg plantet en Acer palmatum Ukigumo i det nye bedet i april. Den målte 67 cm og fikk etterhvert nydelige hvitaktige blader utover måneden. Det japanske navnet betyr passende noe sånn som «flytende skyer». Bladene gikk over i vanligere variegatum utover sommeren. I siste del av juli målte den 80 cm og det ser ut som at den trives:

Acer palmatum Oridono-nishiki

Denne spennende variegerte lønnen i grønt, hvitt og rosa, fikk jeg tak i april 2024. Den skal bli relativ høy, så den fikk en plass i enden av «woodlandet». Som nyinnkjøpt var den 93 cm høy.

I dag er den tilbake på 93 cm etter å ha blitt stusset litt. Det er et nydelig tre.

Acer capillipes – slangebarklønn

Jeg fikk tak i en slangebarklønn i vår. Det er tenkt å bli et helt sentralt tre i det nye woodlandbedet, der det vil bli mye større enn noen av de andre japanske lønnene. Jeg mottok treet som en kuttet pisk på 65 cm. I ettertid har jeg fjernet alle knopper unntatt en, som har blitt den nye toppen.

Jeg vil forsøke å løfte kronen til omtrent to meter.

Den «nye» pisken vokser fort. Den vokste 20 cm på en måned og var 1,2 m midt i juli. 3 uker senere hadde den vokst 20 cm til og målte 1,4 m.

7. august 24 – 1,4 m høy

Det gamle kuttet er fortsatt 65cm fra bakken, så all vekst skjer i toppen. Det betyr at jeg må løfte kronen til ønsket kronehøyde og ikke tro at denne strekkes oppover over tid.

Den fortsetter den sterke veksten og måler 1,55 m 24. august og 1,65 m 8. september. Da har den strukket seg 1 meter over kutt-punktet, som fortsatt måler 65 cm. Litt overraskende, synes jeg.

Hupp’s Red Willow

Det ble en ny viftelønn til hagen i juli, en Acer palmatum «Hupp’s Red Willow», også kalt «Hubb’s Red Willow» eller bare «Red Willow». Det begynner å bli vanskelig å plassere nye trær, så jeg tok sjansen på å plante den i en stor potte. Potten står plassert så man kan nyte den innenfra, utenfor et lavt vindu.

Treet er 62 cm høyt nå. Spesielt eldre blader er herlig lange og tynne og fargene spennende rødgrønne med røde stilker.

Denne vokser veldig raskt, og har strukket seg 20 cm på kun 1 måned (17.juli til 17. august).

Mine vakre lønner

Jeg fortrylles av de vakre japanske lønnenes farger, trærnes form og bladverk: fra de syltynne bambusaktige bladene på Red Pygmy til fullmånelønnenes (Shirasawanum) runde blader. Hvem som er favoritt endres gjennom årstiden og fra år til år. Moonrise

Hva heter de og når plantet jeg dem

Livredning av gammel blågran – nye rhododendron.


Fra 28.okt i fjor. Nå i juni hadde den forsvunnet enda mer.

En gammel blågran, tipper 34 år gammel – slik som resten av steinplassen, var i ferd med å bli borte i spirea.

Jeg må bruke mange sommerettermiddager på å få fjernet et par kvadratmeter med spirearøtter og får etterhvert frem siste skeive rest av blågranen. (Og dessuten en svær buskbom som jeg ikke visste om.)

Jeg vil gjerne ha noe lavere vintergrønt rundt den i stedet og har endt opp med tre ulike tette tøffe vindsterke rhododendron yakushimanum som også har interessant bladverk. Alle tre ser litt ut som epleblomster som starter i rosarødt og blir hvite. Den største er også litt mot ferskenfarge og heter Percy Weisman, nest størst er Edelweiss og minst er Koichiro Wada.

10. juni fikk jeg plantene i posten og deretter i jorda. Bak til venstre står den avblomstrede Percy Weisman, foran den står Koichiro Wada og til høyre plasserte jeg Edelweiss. De to sistnevnte står i så full blomst at de ser ut som store brudebuketter, begge to. Humlene elsker dem og stuper rundt i pollenet.

Jeg tror det trengs en Rhododendron til. Bestilt ytterligere en yakushimanum, en rød-rosa Fantastica, så jeg bryter med planen om hovedsakelig hvite blomster.

3 måneskinnslønn

Jeg har nå skaffet meg en tredje måneskinnslønn, min trefavoritt. Den nye er en Acer Shirasawanum Aureum. Fra før har jeg en Jordan og en Moonrise.

Jeg skal følge de tre med bilder gjennom året. Sammenligningen er ikke helt rettferdig, siden Aureum står skyggefullt, Jordan har sol hele formiddagen, mens Moonrise har ettermiddagssol.

Nå i starten av mai er Jordan kommet lengst og er nydelig med gule skudd omkranset av rødt.
Aureum, Jordan og Moonrise:

Halvannen uke senere (14.mai), har Aureum meldt seg på skjønnhetskonkurransen:

Aureum, Jordan og Moonrise 14. mai:

Ting skjer fort. 19. mai er løvet sprunget ut og Aureum er fascinerende med blågrønne nye grener og friskt grønt løv. Lyser opp i skyggen. Jeg synes de runde bladene gjør denne svært vakker. Den har vakrest bladform av de tre, synes jeg.

30. mai har det kommet rødskjær i det gule på Jordan, mens Moonrise har blitt gulere.
Aureum, Jordan og Moonrise 30.mai:

17. juni er den friskgrønne Aureum flottest, synes jeg: Aureum(68 cm), Jordan (82 cm) og Moonrise (95 cm):

På 2 måneder har de vokst henholdsvis 12, 32 og 13 cm. Jordan har hatt en ganske vill utvikling og har også blitt veldig bred.

Oppdatert 18.juli

En måned senere er Aureum (73cm) like flott, limegrønn med røde bladrender. Jordan (83cm) har fått endel sviskader og er ikke lenger så pen, mens Moonrise (101cm) har blitt gulere og flottere.