Mine vakre lønner

Moonrise

Hva heter de og når plantet jeg dem

Japansk lønn Osakazuki

Acer palmatum Osakazuki er kjent for de villeste røde høstfargene, så jeg ble så glad når fikk tak i den.
Treet har en utspilt grasiøs form. Den har den fineste treformen av alle mine lønn. Det sto på treet at det kunne bli 4 m høyt. Den fine boka mi sier 6 – 12 meter. Boka kaller treet Ō sakazuki i to ord.

Jeg plantet den våren 2021 i et område jeg ønsker en lønnelund, vest for en sitteplass. Jeg tenker det kan bli vakkert med kveldssolen gjennom løvet.

Treet har store blader som stort sett er grønne, med innslag av lilla, frem til den røde «eksplosjonen» på tampen av høsten. Bladene faller av sent, senest av alle mine lønner i år.

Den vokser mye fortere enn mine andre japanlønner. Etter to knappe sesonger er den nå 1,1 m høy og minst like bred.

Det første året – 2021

Nyinnkjøpt – foran til høyre – 6. mai 2021
På plass i bakken – 24. mai 2021
4. juni 2021
Høstfarger 26. oktober
Nærbilde 27. oktober 2021

Osakazuki gjennom en hel sesong – 2022

Bladsprett og fine røde blomster – 6. mai 2022
16. mai 2022
Bak til høyre – 16. mai 2022
12. juni 2022
Med skarprøde lønneneser – 15. juli 2022
1. august 2022
29. august 2022
21. oktober 2022
25. oktober 2022
26. oktober 2022
28. oktober 2022
30 oktober 2022

2023

Bladene falt ikke av i år. De falt ikke av før januar/februar 2024 faktisk. Bildet er fra tidlig desember:

Mer japansk lønn

Juhuu. Fantastisk! Jeg fant flere japanske lønn som er nye for meg i en norsk nettbutikk. Og en måneskinnslønn jeg har lett etter lenge, Acer shirasawanum Aureum. Denne er jeg veldig spent på om kan konkurrere med mine to øvrige hjertebarn: A. Shirasawanum Moonrise og – Jordan. Aureum er en slags foreldreplante for den mer fargerike Moonrise og de skal ligne i form og høyde.

Det var valgets kval på de øvrige tre. Egentlig har jeg ikke noen ledige plasser å plante flere lønn,…men det løser seg. Så lenge lønnene er vakre gjennom sesongen synes jeg det er greit å bruke blomsterbedene til dem. De skaper et blikkfang gjennom flere sesonger, samtidig som de er fullstendig lettstelte, så hvem trenger stauder?

Acer palmatum Ukigumo har jeg mest forventninger til. Den er en variegatum i grønt og hvitt, men som blir nesten hvit hvert andre/tredje år og ligner da flytende skyer (derav navnet ukigumo som betyr nettopp det på japansk). Den kan bli 3 meter høy og 1,5 meter bred og bør stå i skyggen (uten næring) så utviklingen går sakte om våren for å få til dette hvite.

Acer palmatum Oridono-nishiki er også en variegatum i rosa, grønt, krem og hvitt. Den kan bli 6 m og er fargerik. Også denne bør stå i skyggefullt.

Acer palmatum Peve Starfish er den siste jeg valgte. Den har interessante sjøstjernelignende blader. Kan bli 2 m høy og like bred etter 15 år.

  • Aureum nord i langt bed? Dumt hvis det ser ut som at de står på rekke og rad
  • Ukigumo helt syd i langt bed? I skyggen fra hassel? Litt høye stauder der,..kanskje den ikke kommer til sin rett. Hva med rett utenfor bedet, så får den ikke så næringsrik jord?
  • Oridono-Nishiki nordvendt ved carporten? Blir litt trangt? Fjerne litt tuja evt.
  • Starfish bør stå nær der vi er. I langt bed ved trappen om det er plass? Kan jeg klemme den inn foran den litt lavere Kiyohime som tåler godt skygge?

Oppdatert

Etter å ha spurt noen storsamlere av japanlønn hvem de hadde som favoritter, ble jeg veldig nysgjerrig på den rosa Shirazz og etterbestilte den også. Gleder meg veldig til å motta disse i april.

Acer palmatum Shirazz 40-50 cm og i 3 liters potte.

Jeg tenker den rosa Shirazz passer godt sammen med Ukigumo og Butterfly og håper jeg finner en god plassering nær hverandre.

To gråtende viftelønn Dissectum

Jeg kjøpte to små Acer palmatum Dissectum i 2017, for seks år siden. De er veldig forskjellige.

Den ene har blitt en skikkelig tue med en tykk stamme. Den er friskt grønn frem til den blir orange om høsten. Foreløpig er den grønn.

Dissectum

Den andre er tynn og pistrete, men den har stått på en veldig skrinn plassering frem til i sommer. Da plantet jeg den i et blomsterbed med dyp god jord. Denne har blitt refleksrosa tidligere, men nå er den flott rødgul.

Oppdatert 27. oktober

Oppdatert 1. november
Viftelønn Dissectum i gule høstfarger
Jeg lurer litt på om den med røde høstfarger kan være Acer palmatum Dissectum «Green Hornet» og at den mer kompakte gule kan være A.p.D. «Viridis».

Acer palmatum Emerald Lace


Den japanske lønnen Emerald Lace er en bred Dissectum type med hengende grener. Jeg plantet den i juli 2023. Da var den 70 cm høy og den er vel det samme nå i oktober.

Foreløpig ingen tegn til høstfarger. Den skal visstnok bli rød, ikke orange som er vanlig for grønne dissectumer. Det blir spennende å følge med den utover høsten.

Acer palmatum Ornatum

Ornatum
Den japanske lønnen Ornatum er nok en «gråtende» Dissectum, altså en tueformet lønn med veldig oppflikete blader. En god gammel robust art som kanskje ikke vil vise seg like fargemessig iøyenfallende som endel nyere arter. Fargene skal ha rødtoner gjennom sesongen, men ikke rød slik som Garnet her bak Ornatum på bildet:

Jeg fikk tak i den i sommer og plantet det lille (54 cm) treet i et bed sammen med flere japanlønn og alunrot.

Acer palmatum Black Lace


Jeg plantet denne mørke japanlønnen 5. september. Den var 73 cm høy og minst like bred. Den kan bli 3 meter høy og like bred på 10-20 år. I dag 8. oktober har jeg fått ryddet opp bak det fine treet, så det vil komme mere til din rett. Høstfargene har ikke kommet, mens noen blader har falt av, dessverre.

Herdige tårer (Fuchsia)

Herdige tårer er ekstra stas. Blomstene er gjerne litt smale og enkle, men jeg har lest at humlene liker godt de enkle tårene. Det er enda et pluss, i tillegg til at man slipper styret med overvintring.

I 2017 fikk jeg tak i en herdig Fuchsia på vårtreffet i botanisk hage, en
Fuchsia Lechlade Magician. (maks 1,2m) Den har overlevd vinterene, men fryser noen ganger helt ned. Den blir allikevel en busk på drøye meteren hvert år. Blomstene har en utrolig fargekombinasjon. De er rød og mørk lilla med nydelige lysende blå støvbærere. De blomstrer langt utover høsten, faktisk til langt ut i oktober.

I 2018 fikk jeg tak i en til: en Fuchsia Genii med et herlig lyst grønt bladverk.Jeg fikk tak i den fra Fuchsiaklubben på vårtreffet. Den skulle bli maks 0,9m.

I 2019 prøvde jeg en Fuchsia magellanica ‘Riccartonii’ som skulle bli maks 1m. Den gikk også ut i løpet av en vinteren.

I 2021 fikk jeg tak i en Fuchsia magellanica Alba. Den ser ut til å klare seg fint. Den er vakker, men de hvite blomstene gjør ikke så mye ut av seg.

Acer palmatum Katsura

Jeg er spent på denne. Hvordan fargene utvikler seg gjennom sesongen, sammenlignet med Orange Dream og også Orange Lace. Uten å kjenne dem, innbiller jeg meg at disse tre er litt like, med sine gul-orange vårfarger, gule blader med rødorange kanter.

Sånn som denne står nå, ganske nyplantet, er det mere gult i Katsura enn i de to andre? Men egentlig stoler jeg ikke helt på fargen på nyinnkjøpte viftelønn. Jeg vil ikke bli skikkelig kjent med denne før neste år.
Katsura blir et større tre enn Orange Dream og Orange Lace og kan bli 4-6 m sier boka mi. Plantelappene sier 1,5 m (Orange Dream 1,25 m og Orange Lace 1 m) høy og alle 1 m bred.

Ginko Biloba

Tempeltreet eller urtidstreet Ginko Biloba står helt stille hos meg. Det måler i dag 97 cm. Jeg har ikke målt det tidligere, men det er ikke lett å se endringer på bilder gjennom de 7 årene siden jeg plantet det, i hvert fall er det vanskelig å se endring gjennom de aller siste 5 årene,

Et artig tre.

Bladene kan man bruke til te. Jeg tester. Klipper av bladene og tørker i ovnen. Så det blir ikke fine smørgule blader i år.


Oppdatert 18. oktober 2018 Nyinnkjøpt med bare noen få blader- Oktober 2016

Den er kjent for å være saktevoksende.

I Dronningparken bak slottet står det en Ginko Biloba som skal være mer enn 100 år

Acer palmatum Seiryu

Høstens siste nyplanting. Jeg snublet over denne på høstsalg og fikk den i posten i går. Ble veldig glad når jeg så at den hadde kun en stamme. Liker bedre treformen enn buskformen de får med flere stammer. Høyden er 80 cm. Det står på planten at den blir 3 m. Boka mi sier 4-6 m.

Seiryu er en dissectum type, altså med veldig flikete blad. Men denne er ikke gråtende, eller har ikke en tueform, sånn som dissectumene vanligvis har. Tror kanskje det er den eneste typen Acer palmatum dissectum som er opprettvoksende. Seiryu er vaseformet og skal ha nydelige høstfarger. Bladkantene er allerede røde i dag.

Knappe 3 uker senere, 13. oktober, har bladene blitt nydelig røde:

Viftelønn Little Princess

Det er visstnok tre typer viftelønn med et navn som kan oversettes til Little Princess, men dette er antagelig den vanligste: Acer palmatum Kiyohime. Dette er en dwarf som maksimalt blir 2 meter. Nå måler den 55 cm høy og nesten like bred på sin nye plass i det lange bedet. Jeg tror det er min første og eneste dverglønn.

Kiyohime er mest iøyenfallende om våren, med gule blad med røde kanter.