Moro å se om man kan se forskjell på gamle eviggrønne i løpet av tre år:
Det er tydelig at den nydelige blåeieneren til venstre i bildet sortrivdes med å bli kvitt nabotreet vi fjernet. Både det og thujaen i midten har virkelig vokst masse. Thujaen er ikke «så favoritt» akkurat, men den skjermer og luner.
Nedenfor er et bilde fra før vi fjernet to store blågran:
Først i dag kunne vi begynne jobben med å beskjære frukttrærne i år. Det har vært mange kuldegrader om nettene helt til nå og det har ligget masse sne i hagen. I dag hadde sneen trukket seg tilbake så vi kom tørrskodd frem til de fleste trærne.
I fjor begynte vi 26. mars og holdt på i mer enn to uker. I år begynte vi 6. april og fikk halve jobben unnagjort i løpet av et par timer. Jobben er mye mindre etter godt grunnarbeid i fjor.
I fjor så det mye verre ut før beskjæring. Da hadde alle de gamle epletrærne en mengde svulster som jeg leste at burde fjernes.
Trærne har også i år noen svulster, men mange færre enn i fjor.
For å oppsummere fruktåret i fjor, så kom det ikke et eple på de tre gamle trærne, men ett glasseple på det lille skjeve. Hverken det unge eller det gamle pæretreet bar heller ikke frukt. Jeg tror ikke trærne blomstret heller, bortsett fra det unge pæretreet som blomstret sent på høsten. Altså en veldig forvirret frukthage.
Det blir spennende å se hvordan det blir i år etter at de har blitt klippet og gjødslet gjennom halvannet år.
Oppdatert 7.april 2019
Vi beskar epletrærne ferdig i går og i dag. De rett-oppvoksende grenene var i gjennomsnitt 50 cm, slik som i fjor. Både før og etter ligner bildene fra i fjor. (Bortsett fra at det ikke er snø i år) Jeg er spent på frukthøsten i år. Håper den blir bedre enn i fjor med noen få kjempestore epler.
Det var fortsatt noe epletrekreft på noen av grenene. Jeg har ikke klart å fjerne alt når svulstene ofte er på de få grenene som er «riktige».
Oppdatert 29. sept. 19
Jeg lærte av en arborist at beste beskjæringstidspunkt for alle trær var på sensommeren. Vi foretok derfor vårbeskjæringen på epletrærne i dag. Alt som sto opp, og inn og grener med epletrekreft. Jeg lærte av den samme arboristen at epletrekreften egentlig er en sopp og at de syke grenene må kastes eller brennes. Jeg lagde en sekk med avfall som må kjøres bort. Det er fakstisk det eneste hageavfallet som ikke har blitt kompost i år. (Ble kvitt så mye i de nye pallekarmkassene).
lærte også at trær lager selv det miljøet det vil ha, slik at det er lurt å kaste nedfallsfrukt og blader under treet. Frukt holder dessuten andre vekster unna.
Jeg elsker høstfarger!
Hele høsten når jeg er ute, leter blikket mitt etter de vakreste fargene, hele tiden.
Villvin er nydelig om høsten:
Andre favoritter er hjortesumak (Rhus typhina) og vingebeinved (Euonymus alatus).
Men om jeg skulle velge meg én plante, ville jeg valgt meg en lønn!(Acer)
Vanlig lønn, spisslønn (Acer platanoides eng: Norway Maple) kan være nydelig om høsten, men alle er ikke like fine i fargene. Jeg lurer stadig på hva det er som gjør noen spisslønn så fantastiske refleksorange. Har det noe med pH-verdi/surhet i jorda å gjøre?
For å være sikker på å få flotte høstfarger kan det være bedre å velge seg en Sibirlønn (Acer ginnala). I tillegg til flotte orangefarger har den knallrøde «neser» om høsten. Den er også tryggere å plante i nabogrensa siden den «bare» blir 5-6 meter, ikke 25 meter slik som vanlig spisslønn.
I min nye hage har jeg hverken vanlig lønn eller sibirlønn enda, men et par nydelige japanlønn sto her fra før og jeg har rukket å plante en oppstammet japansk viftelønn. Disse tre har noen dager i oktober hvor de gnistrer herlig i knallrødt eller selvlysende orange.
Fin og lysegrønn med en tynn mørkere kant på bladene hele sommeren. Så, gjennom noen få dager kommer den herlige selvlysende fargen.
Bilder under er med tre dagers forskjell fra 16. oktober 2016 og 19. oktober 2016.
Denne fargesprakingen skjedde ikke høsten 2017. Bladene falt sent av, de siste falt midt i november, men de ble ikke selvlysende. Jeg fikk tak i to små Acer palmatum Dissectum i sluttspurten av høstsalget 2017. Disse het ikke flavescens, som jeg har funnet at betyr «blir gul» eller «blir gylden» på latinsk. Kanskje med tanke på høstfargen Jeg håper allikevel disse to nye får fine høstfarger. Det blir spennende å følge med på dem neste år. I og med at jeg har fått tak i dem så sent, ute i november, så får de vinteren i middels store potter ute. De er ikke oppstammede og de kan visstnok bli 1,5 m på 10 år.
Etter ett år i ny hage vet jeg fortsatt lite om fruktrærne i hagen.
Det står 3 store kreftsyke epletrær her. Ingen av dem kom med en eneste blomst i år, så jeg er like klok på hvilke typer de er. Det står et bittelite skakt epletre her, som kom med to epler. Det var Transparente Blanche – eller glasseple. (Eneste epletypen jeg synes er direkte uinteressant, blir raskt overmodne, kan ikke lagres og er ikke særlig gode etter min smak)
Utover det var det to pæretrær, et gammelt og et ungt. Ingen av dem kom heller med frukt i år.
Det rare er at det unge pæretreet har blomstret gjennom hele september. Bildet er fra 5.okt. 17. Det viser også de svarte prikkene som er på bladene til begge pæretrærne. Har ikke funnet ut hva det er.
I hagen er det også et ferskentre, som blomstret med nydelig rosa blomster i vår, men det kom ingen fersken i år. Bildet er fra oktober 2016.
1.okt.17 plantet jeg et plommetre av typen Reine Claude d´Oullins – min favorittplomme. Eneste ulempen med den er at den blir ganske høy 4-6 m og 3 m bred. Jeg må jobbe litt for å holde den på 3 m for at den ikke skal ta utsikt der den står.
Nede ved veien står det en buskete vill(?) kirsebær(?). Er ikke sikker,… men bladene ligner. Den delte seg i tre omtrent 15-20 cm over bakken. Jeg liker godt kirsebærtrær om høsten, så jeg vil beholde det i første omgang, uansett om det kommer med bær eller ikke. Jeg tenker et kronetre er finest, så jeg skar vekk de to svakeste hovedgrenene og håper at det kan bli et fint tre på sikt.
Nyklippet 27.oktober 17: 
I løpet av oktober 2017 har vi saget av fire døde grener på det ene gamle epletreet. Jeg tenkte at det er lettere å se hva som er dødt mens det fremdeles har blader. Til våren blir det allikevel selvfølgelig mye beskjæring.
Oppdatert 22.desember 2017
Pæretreet har fått fine horisontale grener av mine hjemmelagde lodd (stenfylte strømpebukser):
Oppdatert 22. august 2018
Fersknene skuffet ikke. De er allerede spist, omtrent 5 store og 5 mindre frukt.
God sommer har medført at pærer og vinterepler er spiselige nå. Pærene på det lille treet måtte jeg konkurrerer med fuglene om, så jeg fikk omtrent 10 og det gjorde fuglene også. Pærene er ganske små. Jeg tror pæretreet er Clara Frijs (?).
Epletrærne som ikke bar i fjor, kommer i år med noen få store epler. Trærne står slik som eplene indikerer på bildet – når man står mot øst. De er kjempestore.
Jeg tror det første med røde epler kan være Åkerø Hassel. Bak det kan det være et Filippa-tre. Det har 10-15 epler i år. Nesten alle på samme grein. Store gule epler der noen av dem har et rødlig kinn. Bak til høyre er jeg veldig usikker på det store grønne eplet: Kan det være en gul Gravensten som er veldig umoden? Alle tre er syrlige og gode. Mest gresssmak på det grønne, men det er kanskje mest umodent.
Nederste bildet viser det største eksemplaret av eplet jeg lurte på om kan være Filippa. Synes det smaker som mitt barndoms eple: Cox Pomona. Tror dette er veldig uvanlig nå, at det har blitt erstattet av Cox Orange.
Glasseplet står med masse epler, men jeg har aldri vært begeistret for de kortlivete melne sommereplene.
Treet nede ved veien viste seg å være kirsebær, ikke morell. de var gode og det var lettere å få smake noen av dem enn de søtere morellene som fuglene tok.
Ingen plommer i år.
Oppdatert sommeren 2019
Jeg er så fornøyd med ferskentreet, så jeg gjorde et forsøk med en nektarin. En pjusk som skulle kastes på plantesenteret:
Prunus persica «nectared«. Treet er foreløpig en skeiv raring med bare en gren. Tenker å forme den inntil veggen der den står, dersom den overlever:
Oppdatert 30.august 2019
Det er masse epler i år, men mye skurv og nedfall av råtne epler. Det treet som bærer frem de fineste eplene i år, med minst skurv er Åkerø Hassel. Er rimelig sikker på typen nå, spesielt siden jeg leste at den ofte kunne ha en utvekst bak:
Pærene er derimot helt fine. Det gamle treet viser seg å være gråpære og det nye tror jeg er Grav Moltke (ikke Clara Frijs som jeg skrev i fjor).
Det kommer masse ferskener i år. Noen råtner før de blir modne, men det tror jeg kanskje kommer av at det er for mange. Skulle kanskje tynnet ut kraftigere: 
Det kom bare en plomme i år og vepsen tok den før jeg fikk høstet den.
Oppdatert 26.sept.2019
En arborist tittet på eplene og kunne fortelle meg at de to bakerste trærne er Haugmann og Gravensten. Åkerø Hassel står litt foran. Haugmann skal være sterk mot epletrekreft, men får lett skurv. Så vidt jeg har skjønt er begge deler en sopp, så jeg bør fjerne eller brenne grener, etc…
Oppdatert 17.september 2020
Frukthøsten har vært elendig i år: 2 plommer(Reine Claude) , 1 eple(Åkerø Hassel), noen få syke pærer, ingen ferskener.
Trist.
På bærfronten var det bedre: masse moreller, rips og solbær. Ingen stikkelsbær og nesten ingen blåbær.
I dag plantet jeg et lite familiepletre (Malus domestica Eplefamilie 3s Aroma) på en plass det sto en stubbe etter et tidligere frukttre. Familieepletreet består av Katinka, glassepler (Transparent Blance) og Discovery (toppen). Lurer litt på et par skudd fra grunnstamme. Kan grunnstammen være Aroma? Tar vare på de 15-20 cm høye skuddene i tilfelle det er Aroma, som jeg godt kan tenke meg.
Plommetreet har nå stått i tre år. Det har ikke endret seg noe særlig. Det har skjedd mere med nektarinen, som bare har stått i ett år.
Begynte den store ryddejobben i forsømte epletrær i dag 26. mars
Halvveis i gang med det minste av de tre store epletrærne…..
Dette mindre frukttreet er en pære? (mørke, spissere knopper) Det står kanskje for skyggefullt under bjerk, thuja og eple…
Så fantastisk heldig at det finnes en så vakker Magnolia i hagen. Etter litt nettsøk tror jeg at det kan være en type som heter Susan. Blomster er 10-15 cm store og rosa-røde. I så fall skal treet bli 2-3 meter høyt. (Min er nesten kappet i stykker, holdt nede som en 1 meters busk, med brutal beskjæring av stammen)
Har ikke tidligere opplevd at det blir for mye, for store eviggrønne, men i min nye 25 år gamle hage, blir det faktisk det. Her på bildet er det to store blå edelgraner for mye, har jeg kommet frem til.
Samme motiv etter at to store 4-6 m høye blå edelgran har bøtet med livet:
Det samme «før»-bildet bakfra:
Og etter hogst bakfra:
Den nydelige blå søyleeineren som var delvis borte i edelgrana kommer til sin rett. Den kommer til å bli kjempefin nå!
I dag plantet jeg en stor fin hjortesumak Rhus Thypina ‘Dissecta’ (hun:røde blomsteraks) nederst i hjørnet mot syd.
Plantet også 3 klatreneinved ‘Emerald Gaiety’ hvitbroket og delvis vintergrønn i et glissent barkeområde mot veien.
Satt ned 3 stk oktoberbergknapp Sedum ‘Garnet Brocade’ med 10 påskeliljer Narcissus ‘Double Texas’ rundt seg i et solrikt område der jeg skal ta ned en forvokst pil.
Fantastisk høstfarge på japanlønnen
Er nok egentlig en vifteblodlønn Acer palmatum ‘Atropurpureum’ (Fant lapp på en liten busk med helt like blader nede ved veien).
Inne i tistelskogen skal det være et ferskentre, i følge hyggelig nabo 
Tistelen er borte, treet ryddet litt i og det har fått kompost og 18 snøklokker og 8 Narcissus Jonquilla Pipit under seg.
Finne et lite tre som er vakkert året rundt og med fin form (også om vinteren, uten blader) til plassen der statuen er borte. Magnolia ? Oppstammet japanlønn ?
Det endte med en Japansk viftelønn, Dissectum Flavescens, oppstammet. Den fikk 12 snøklokker og 5 Narcissus doble yellow cheerfulness under seg. 
