FAGUS SYLVATICA ‘DAWYCK GOLD’

Jeg har plantet en gylden søyleformet bøk midt i hagen. Den blir stor, men måler bare 80 cm når jeg planter den 23. april. Bladene er gulgrønne når de raskt springer ut etter planting: (29. april, 1. mai og 6. mai)

5 uker etter planting har den vokst 30 cm: 1,1 m 31.mai.26.

Liquidambar styraciflua slender silhouette

Dette treet er fascinerende. Det måler 1,4 m og knoppene har ikke sprunget ut, når jeg mottar og planter det sent i april 26. Det får plass ved siden av drivhuset, der jeg ikke kan ha noe som tar plass.
Gleder meg til å følge dette. Jeg må følge opp med vanning, for det liker ikke å tørke.

Den hadde en knekk i toppen som dermed døde og den mistet 15 cm.

Søyletrær

Ikke bare er søyletrær genialt fordi man får dyttet inn flere interessante busker og trær på mindre plass, men jeg opplever at søylene gjør hagen mer spennende og tredimensjonal. De kan gi struktur til hagen.

De to søylebarlindene på bildet knytter sammen den formelle delen med de store trærne bak. Bildet er fra før hagen ble vår.

Barlindene har i dag blitt noen meter høyere (se det lille bildet) og jeg kan ikke tenke meg hagen uten disse.

Et annet viktig fokustre er en søyleformet blå einer som sto her fra før i et oppmurt bed.
Det er ti år mellom de to bildene, der den står til venstre.

Etter snart ti år i denne hagen har jeg plantet hundretalls småtrær og busker om man tar med japanlønn og rhododendron. Dette betyr at søyletrær er superinteressant av plasshensyn.

Fastigiata og columnata

Har lært meg å se etter disse latinske betegnelsene.

Fastigiata indikerer at grenene vokser oppover og dette gir ikke alltid, men ofte søyleform. Columnata betyr søyleform.

Acer palmatum Twombly’s Red Sentinel

Jeg fikk tak i fem eksemplarer av denne viftelønnen på litt under én meters høyde høsten 2025. De skal holde seg slanke og søyleformede om de har nok lys. Jeg har plantet dem på litt ulike steder på tomta, steder som det kan være interessant med et overraskende rødt blikkfang.

Rhamnus Frangula Fine Line – trollhegg

Plantet tidlig 2025 som 40-50cm. Skal holde seg søyleformet og smal. Bildene er fra 15. november og 5. desember. Nå måler den 90 cm. Den har nydelige gule høstfarger og den er den som holder lengst på bladene i hele hagen.

Fagus sylvatica Dawyck Gold

Denne har jeg bestilt og ser jeg frem til å få på plass i 2026. Det er et kryss mellom en søyleformet og en gylden bøk. Jeg skal plante den på et vanskelig sted, så håper den er tøff og tåler tørke. Jeg får den som 40-60cm og så blir den 5-6m i løpet av 10 år.

Mai 2026

Den ble plantet april 2026 og målte da 80 cm. Se bilder og følg utviklingen av dette gyldne flotte søyletreet.

Liquidambar Styraciflua Slender Silhouette

Minst like spent på denne, som jeg synes likner på lønn og som skal ha fantastiske høstfarger og holde seg søyleformet. Jeg får den som 80-100cm og den kan bli 4 meter på ti år. Jeg tenker å plante denne ved nordvestlig hjørne av drivhuset.

Juniperus «Blue arrow»

Bestilt denne (50-60cm) og tenker den som avslutning av den gulgrønne krypende eineren mot nord. Det blå finnes i blågranen på den andre siden av teppet, så håper det vil se bra ut. Den kan bli 3-5 m høy, men holder seg smal.

Furu

Jeg har i utgangspunktet ingen stor furu i hagen. Av store trær har jeg derimot tre store gran, to bjerk og en spisslønn. Synd, for det er mye furu her på øya. Derfor har jeg latt et par småtasser vokse opp og jeg har en furuportal av disse to i hodet mitt.


Den ene sto her når vi flyttet inn. Den var 1,7 meter i desember 2017. Bildet er fra desember 2018. Den er 3,2 meter i dag, 2025. Den andre har kommet underveis (1,7 meter i dag).

Acer capillipes – slangebarklønn

Jeg fikk tak i en slangebarklønn i vår. Det er tenkt å bli et helt sentralt tre i det nye woodlandbedet, der det vil bli mye større enn noen av de andre japanske lønnene. Jeg mottok treet som en kuttet pisk på 65 cm i april 2024. I ettertid har jeg fjernet alle knopper unntatt en, som har blitt den nye toppen.

Jeg vil forsøke å løfte kronen til omtrent to meter.

Den «nye» pisken vokser fort. Den vokste 20 cm på en måned og var 1,2 m midt i juli. 3 uker senere hadde den vokst 20 cm til og målte 1,4 m.

7. august 24 – 1,4 m høy

Det gamle kuttet er fortsatt 65cm fra bakken, så all vekst skjer i toppen. Det betyr at jeg må løfte kronen til ønsket kronehøyde og ikke tro at denne strekkes oppover over tid.

Den fortsetter den sterke veksten og måler 1,55 m 24. august og 1,65 m 8. september. Da har den strukket seg 1 meter over kutt-punktet, som fortsatt måler 65 cm. Litt overraskende, synes jeg.

Midt i oktober måler den 1,7 m. Jeg har blitt rådet til å «slippe den løs»,… ikke plukke av alle sideskudd. En arborist sa at den ellers ville bli svak og tynn og få noe som kalles «lion tail». Så nå lar jeg blader og skudd vokse.

Oppdatert 9.juni 25

Kronen har blitt fin, men treet er alt for tynt og svakt til å holde seg oppe på egen hånd. Jeg tar bort støtte og gir den bare minimalt med støtte til den står av seg selv. Håper det vil fungere. Treet måler 1,85 m og har en klips 1,3m opp på stammen foreløpig. Kronen er 45cm høy.

Juli 2025

Toppen ble alt for tung for den tynne stammen, så her har jeg gjort noe dumt tydeligvis. Jeg må binde opp toppen. Håper det blir kraft i stammen etter hvert. I verste fall må jeg kutte en del av toppen.
Når jeg nå strekker den ut med en lang pinne måler den nesten 2,25m.

Kuttet toppen – august 25

Toppen hang bare tungt ned der støttepinnen stoppet, så jeg kuttet den der, på 1,86m. Håper den vil bære seg selv etterhvert.

En gylden alm

Jeg har plantet en gylden alm i dag, (november 24) en Ulmus × hollandica ‘Wredei. Bladene begynner i gult om våren før de blir grønne om sommeren og kanskje tilbake i gulfarger om høsten.

Bladene er litt vridde og gjør den ekstra interessant. Det blir et ganske smalt og høyt tre. Jeg håper det er så søyleformet som mulig og vil forsøke å stamme den opp, etterhvert.

Jeg har plantet den i et område hvor jeg akkurat har gitt opp en Ginko Biloba som sto der i åtte år, uten å vokse. Stedet er litt utsatt øverst i en skråning mot nord. (Over den høyre skulderen på statuen på bildet. Statuen finnes forøvrig ikke lenger)

Jeg håper denne er røffere og at den vil vokse. I dag måler den 33 cm.

Oppdatert april 25

Jeg trodde lenge denne hadde gått tapt i vinter men på tampen av april ser jeg at det er liv i den. Den må kanskje kuttes helt ned til 5 cm,…men jeg gir den litt tid før jeg kutter vekk det døde.

Acer palmatum Oridono-nishiki

Denne spennende variegerte lønnen i grønt, hvitt og rosa, fikk jeg tak i april 2024. Den skal bli relativ høy, så den fikk en plass i enden av «woodlandet». Som nyinnkjøpt var den 93 cm høy.

I dag er den tilbake på 93 cm etter å ha blitt stusset litt. Det er et nydelig tre.

Oppdatert oktober 2024

Oj. Dette treet vokser fort. I løpet av sensommeren har den vokst 35 cm, så i oktober måler det 1,28 m.

1. nov. 2025 i fine høstfarger og 1,3 meter høy.

3 års forskjell

januar 2018
januar 2018
januar 2021 – forskjell: den fine blå eineren til høyre har blitt mye kraftigere, nederst i hagen har jeg plantet starten på en barlindhekk og jeg har fått meg en rad plantekasser til. Magnoliaen bak pottene har vokst veldig og på hjørnet av trappen har jeg fått meg en fin syrinhortensia. Jeg tror også de to søylebarlindene fortsatt strekker seg i høyden.

Skjev bjerk får hjelp

Jeg har vært litt bekymret for en kjempestor lutende bjerk i hagen. En arborist tittet på den og mente det ikke var grunn til bekymring. Vi kunne fjerne et par grener om vi ville avlaste litt, men treet har rettet seg opp oppover i krona og er forøvrig sunt og friskt. I dag fjernet vi grenene, i god tid før sevjen stiger og bjerken ville blødd.  Det ble en vesentlig  tyngdeavlastning siden grenene veide 2-300 kg tilsammen. 
Under disse grenene står et gammelt pæretre. Det kom helt uskadd fra dagens operasjon. Jeg er spent på om dette vil gi pæretreet lys og luft nok til å gi oss pærer. Foreløpig har det ikke båret frem frukt mens vi har bodd her. 

3 års forskjell

Moro å se om man kan se forskjell på gamle eviggrønne i løpet av tre år:

Det er tydelig at den nydelige blåeieneren til venstre i bildet sortrivdes med å bli kvitt nabotreet vi fjernet. Både det og thujaen i midten har virkelig vokst masse. Thujaen er ikke «så favoritt» akkurat, men den skjermer og luner.

Nedenfor er et bilde fra før vi fjernet to store blågran:

Beskjære frukttrær

Først i dag kunne vi begynne jobben med å beskjære frukttrærne i år. Det har vært mange kuldegrader om nettene helt til nå og det har ligget masse sne i hagen. I dag hadde sneen trukket seg tilbake så vi kom tørrskodd frem til de fleste trærne.

I fjor begynte vi 26. mars og holdt på i mer enn to uker. I år begynte vi 6. april og fikk halve jobben unnagjort i løpet av et par timer. Jobben er mye mindre etter godt grunnarbeid i fjor.

Før beskjæring 6. april


I fjor så det mye verre ut før beskjæring. Da hadde alle de gamle epletrærne en mengde svulster som jeg leste at burde fjernes.
Trærne har også i år noen svulster, men mange færre enn i fjor.
For å oppsummere fruktåret i fjor, så kom det ikke et eple på de tre gamle trærne, men ett glasseple på det lille skjeve. Hverken det unge eller det gamle pæretreet bar heller ikke frukt. Jeg tror ikke trærne blomstret heller, bortsett fra det unge pæretreet som blomstret sent på høsten. Altså en veldig forvirret frukthage.
Det blir spennende å se hvordan det blir i år etter at de har blitt klippet og gjødslet gjennom halvannet år.

Resultatet 8. april

Oppdatert 7.april 2019

Vi beskar epletrærne ferdig i går og i dag. De rett-oppvoksende grenene var i gjennomsnitt 50 cm, slik som i fjor. Både før og etter ligner bildene fra i fjor. (Bortsett fra at det ikke er snø i år) Jeg er spent på frukthøsten i år. Håper den blir bedre enn i fjor med noen få kjempestore epler.
Det var fortsatt noe epletrekreft på noen av grenene. Jeg har ikke klart å fjerne alt når svulstene ofte er på de få grenene som er «riktige».

Oppdatert 29. sept. 19
Jeg lærte av en arborist at beste beskjæringstidspunkt for alle trær var på sensommeren. Vi foretok derfor vårbeskjæringen på epletrærne i dag. Alt som sto opp, og inn og grener med epletrekreft. Jeg lærte av den samme arboristen at epletrekreften egentlig er en sopp og at de syke grenene må kastes eller brennes. Jeg lagde en sekk med avfall som må kjøres bort. Det er fakstisk det eneste hageavfallet som ikke har blitt kompost i år. (Ble kvitt så mye i de nye pallekarmkassene).
lærte også at trær lager selv det miljøet det vil ha, slik at det er lurt å kaste nedfallsfrukt og blader under treet. Frukt holder dessuten andre vekster unna.

Ferdig med beskjæring av trærne tidlig i mars. Fortsatt frukttrekreft på alle epletrær, så forsøkte å gjøre det litt luftig rundt trærne også. Snøen kom tilbake 10.mars.2021

Deilige høstfarger

Jeg elsker høstfarger!
Hele høsten når jeg er ute, leter blikket mitt etter de vakreste fargene, hele tiden.

Villvin er nydelig om høsten:

Andre favoritter er hjortesumak (Rhus typhina) og vingebeinved (Euonymus alatus).

Men om jeg skulle velge meg én plante, ville jeg valgt meg en lønn!(Acer)

Vanlig lønn, spisslønn (Acer platanoides eng: Norway Maple) kan være nydelig om høsten, men alle er ikke like fine i fargene. Jeg lurer stadig på hva det er som gjør noen spisslønn så fantastiske refleksorange. Har det noe med pH-verdi/surhet i jorda å gjøre?

For å være sikker på å få flotte høstfarger kan det være bedre å velge seg en Sibirlønn (Acer ginnala). I tillegg til flotte orangefarger har den knallrøde «neser» om høsten. Den er også tryggere å plante i nabogrensa siden den «bare» blir 5-6 meter, ikke 25 meter slik som vanlig spisslønn.

I min nye hage har jeg hverken vanlig lønn eller sibirlønn enda, men et par nydelige japanlønn sto her fra før og jeg har rukket å plante en oppstammet japansk viftelønn. Disse tre har noen dager i oktober hvor de gnistrer herlig i knallrødt eller selvlysende orange.

Japanlønn, Acer japonicum

Japansk viftelønn, Acer palmatum Dissectum Flavescens

Fin og lysegrønn med en tynn mørkere kant på bladene hele sommeren. Så, gjennom noen få dager kommer den herlige selvlysende fargen.
Bilder under er med tre dagers forskjell fra 16. oktober 2016 og 19. oktober 2016.


Denne fargesprakingen skjedde ikke høsten 2017. Bladene falt sent av, de siste falt midt i november, men de ble ikke selvlysende. Jeg fikk tak i to små Acer palmatum Dissectum i sluttspurten av høstsalget 2017. Disse het ikke flavescens, som jeg har funnet at betyr «blir gul» eller «blir gylden» på latinsk. Kanskje med tanke på høstfargen Jeg håper allikevel disse to nye får fine høstfarger. Det blir spennende å følge med på dem neste år. I og med at jeg har fått tak i dem så sent, ute i november, så får de vinteren i middels store potter ute. De er ikke oppstammede og de kan visstnok bli 1,5 m på 10 år.