2023
Masse snø i starten av november. Bladene henger stort sett på alle busker og trær.
2022
Siste rest av høstfarget bladverk. Første dagene i november er det bare en japanlønn som har bladverket inntakt. Det er Acer palmatum Osakazuki, som går fra grønn til skarpt rød på tampen av sesongen. Hjortesumak lyser også opp.
Tomatsesongen er ferdig evaluert og årets vinnere ble Paul Robeson, Dwarf King Aramis og Aunt Ruby’s German Green.
2021
Bladene faller, men noen busker og trær lyser opp med høstfargene sine, japanlønner selvfølgelig, men også ferskentreet. Tyrihjelm og høstasters står i full blomst. Den herdige tåren (Fucsia Lechlade Magician) blomstrer også fortsatt.
2020
Varme dager i starten av november. Den nye hvite høstastersen er vakker. Den gamle fiolette står i knopp enda. Den merkelige svarte julerosen blomstrer faktisk igjen nå. Den eneste lønnen som fortsatt har blader nå, er viftelønnen «Butterfly». Den står i le for nordavinden. Tyrihjelmen blomstrer fortsatt og er blikkfanget i bukettene jeg tar inn. Blåregnen begynner å bli sånn som jeg ønsket at den skulle være og trepionen har flotte høstfarger når man ser etter:
Kuldegradene kom og ga grønnkålen frostbitt først i den siste uken av november:
2019
Snøen kom første gang 8. november og lå to-tre dager før den forsvant igjen. Ikke så mange blomster i hagen nå, bergknapper, oktoberhjelm og tidløs er det hagen har å by på. Vi er selvforsynt med egne tomater ut måneden. De er ikke like søte lenger, de som har modnet i vinduskarmen.
2018
1. november
Høstens farger har falmet og er ikke så fargesterk etter den første frosten, men noen farger er det i hagen enda:
7. november:
En uke ut i november står fortsatt de siste snittblomstene fint: restene av solsikker som er ryddet vekk og georginer, der løkene for lenge siden ble lagt i kjelleren. De holder seg så godt fordi de står ute, men under tak slik at frosten ikke har tatt dem. En god ide så lenge man ser dem innenfra 🙂
Det er ikke lenger noe høstrødt løv på lønnen, men hjortesumaken har fortsatt noen fine blader.
Den grå vieren har blitt gul.
18: november
I dag tok jeg inn høstens siste blomsterbukett er jeg redd. I tillegg til noen bergknapper og nioen uutsprugne solhatter inneholder den de nydelige dusksalvie, Salvia viridis ’Blue Denim’ som står vakkert enda i plantekassene. Planen var å flytte dem fra kassene tilbed i sommer, men det fungerte ikke. Jeg ville ikke så de rett i bed i år, for jeg er rask til å luke vekk planter jeg ikke kjenner. Neste år får jeg prøve i et avgrenset område. De skal ha det drenert, så øverst i bedene. De egner seg som kantplanter. Om jeg da får tatt frø fra årets blomster (blomstene er ikke det blå, som er blader).
2017
Høsten er definitivt litt senere i år. Fortsatt ikke kuldegrader og bladene henger på busker og trær som ikke er vindutsatte (2. november):
3.november:
I dag var hagen hvit av rim. Jeg foretok årets siste planteøkt der de siste hagesentertilbudene kom i jorda:
Jeg har plantet seks småtrær i dag, fire av dem i potter sammen med tulipaner og krokus og to rett i jorda. Jorda har fått en isskorpe, men den er ikke ugjennomtrengelig. To av småtrærne var viftelønn (Acer Palmatum Dissectum) med herdighet H4 og fire av dem var japanvier (Salix intergra «Hakuro-nishiki» med herdighet H3. Et sjansespill selvfølgelig!
Jeg plantet også en vierhortensia (Hydrangea a. «Annabelle») og satt de fine Fuchsiaene inn i garasjen, selv om de fortsatt er flotte:
14. november kom den første sneen i år. Så lyst og fint:
22.november. Ny sne regner bort samme dag, men barlinden rakk å bli glasert:
30. november. Ikke mye farger igjen i hagen, men noen fine skulpturer:
2016
Den første snøen kom 5. november, som også var første dag med tykk isskorpe på jorda. Jeg hadde akkurat samme dag, fått plantet de siste plantene. Blant annet en hjortesumak (Rhus Thypina Dissecta) av den riktige sorten (hun-plante) med de fine røde aksene.
Stemningsfullt med sne, men så kjedelig å ikke kunne gjøre mer i jorda i hagen.
Vi hadde egentlig tenkt å leve med hagen i et helt år før vi fjernet trær eller busker (utenom de halvdøde buskmurene i alle bed), men her følte jeg at det var i ferd med å gro helt igjen, og at fine planter fikk for lite lys. Vi tok bort de to kjempestore blågranene i bildet. Nedenfor ser man hvordan den nydelige blå søyleeineren kommer til sin rett, uten sin konkurrent.
