Interessante juleroser – Helleborus

Jeg har hatt en dobbel veldig mørk julerose i flere år. Den trives godt under det gamle ferskentreet og har vokst seg svær. Jeg tror dette kan være Helleborus Orientalis Double Ellen Purple.

Blomstringen starter allerede på vinteren og blomstene står enda midt i juni. Blomstene er visstnok veldig holdbare i buketter når de har blomstret lenge. Jeg erfarte nylig hvor fine de er i buketter.

Jeg har også en stor hvit under en dvergsyrin som ikke blomstrer i år.
Og jeg har en liten ukjent type som aldri har blomstret eller trivdes. Denne sistnevnte forsøker jeg å flytte på. Juleroser har dype røtter og liker dårlig å flyttes, men for denne er det ingenting å tape på å prøve. Jeg håper den er hvit og planter den i det nye «hvite» Rhododendronbedet.

Jeg fant masse interessante juleroser i en nettbutikk og bestilte 4 stykker:
En dobbel hvit med røde prikker i, som passer godt til de epleblomstfargede Rhododendronene: Helleborus Orientalis Double Ellen Spotted White, en stor rød Helleborus Orientalis Star of Passion, en nydelig enkel lilla med hvit kant: Helleborus Orientalisme Single Aubergine White Edge og tilslutt en Helleborus Argutifolius Silver lace, en korsikajulerose som tåler mere sol og har grå blader og friskgrønne blomster.

Den sistnevnte planter jeg foran den røde lønnen Ornatum et annet sted i hagen.
Alle de andre planter jeg i Rhododendronbedet:

Fra nord etter en mini  blå hosta Blue mouse ears, plantet  jeg spotted White, ..så en hvit bit fra min store gamle under dvergsyrinen,.. så den gamle lille som aldri har blomstret …og sydligst plantet jeg Auberginen. Bak disse siste plantet jeg Star of Passion, som er større og rødere i bladene og dermed passer fint til min nye myrt.

Myrt og Star of Passion

Livredning av gammel blågran – nye rhododendron.


Fra 28.okt i fjor. Nå i juni hadde den forsvunnet enda mer.

En gammel blågran, tipper 34 år gammel – slik som resten av steinplassen, var i ferd med å bli borte i spirea.

Jeg må bruke mange sommerettermiddager på å få fjernet et par kvadratmeter med spirearøtter og får etterhvert frem siste skeive rest av blågranen. (Og dessuten en svær buskbom som jeg ikke visste om.)

Jeg vil gjerne ha noe lavere vintergrønt rundt den i stedet og har endt opp med tre ulike tette tøffe vindsterke rhododendron yakushimanum som også har interessant bladverk. Alle tre ser litt ut som epleblomster som starter i rosarødt og blir hvite. Den største er også litt mot ferskenfarge og heter Percy Weisman, nest størst er Edelweiss og minst er Koichiro Wada.

10. juni fikk jeg plantene i posten og deretter i jorda. Bak til venstre står den avblomstrede Percy Weisman, foran den står Koichiro Wada og til høyre plasserte jeg Edelweiss. De to sistnevnte står i så full blomst at de ser ut som store brudebuketter, begge to. Humlene elsker dem og stuper rundt i pollenet.