Mottok denne i posten nå i september 2023, kjøpt som størrelse 30-40 cm.
Det er visstnok tre typer viftelønn med et navn som kan oversettes til Little Princess, men dette er antagelig den vanligste: Acer palmatum Kiyohime. Dette er en dwarf som maksimalt blir 2 meter. Nå måler den 55 cm høy og nesten like bred på sin nye plass i det lange bedet. Jeg tror det er min første og eneste dverglønn.
Kiyohime er mest iøyenfallende om våren, med gule blad med røde kanter.
Fristelsen ble for stor: tre (for meg: nye) typer viftelønn på høstsalg. De kom i posten i dag og nå må jeg finne noen gode steder til dem. De er Acer palmatum «Black lace» 73 cm, Acer palmatum «Little Princess» 55 cm (tror et annet navn er Kiyohime) og Acer palmatum Katsura 63 cm.
Jeg plantet Black lace mot en vestvendt murvegg. Såpass nærme at jeg må klippe den litt flat på baksiden.
Den lille prinsessen ble plassert i det lange bedet.
Katsura ble plassert på nordsiden av huset. Jeg tenker den kan lyse opp fint der.
Morsomt å få tak i denne på høstsalg i august 2023. Foreløpig er den litt unseelig, grønn, smal og opprettvoksende (1,2 m høy og 45 cm bred). Men den skal ha fantastiske høstfarger og en veldig spesiell bark med fin farge og som flasser av.
Acer griseum er ikke en japansk lønn, den er fra Kina. Et annet norsk navn på den er kobberlønn.
Jeg plasserte den langs gjerde i syd, et sted det er greit om den blir høy. Er veldig usikker på hvor høy denne kan bli. På plantelappen står det 3-4 m, men jeg stoler sjelden på dem.
Denne lønnen har jeg ønsket meg lenge, og i går fikk jeg den på høstsalg (aug. 23). Min første japonicum, altså ikke viftelønn (palmatum) og ikke måneskinnslønn (shirasawanum).
Den er nydelig. Kraftig rød høstfarge allerede. Den er like høy som den er bred og det er visst typisk (1,25 x 1,25 m). 
Den står langs gjerdet syd på tomten. Tipper den blir et flott blikkfang dersom jeg bare får den til.
Jeg klarte ikke å la være å handle en liten pjusk viftelønn som jeg aldri har hørt om før: Acer palmatum Orange lace. Den skal være foredlet fra Orange Dream, men den har blader som er mer flikete og den er en mindre busk. På nettet står det at høstfargene skal være fantastiske. 
Planten er 60 cm om man måler med de bladløse kvistene. Jeg tenker at jeg ikke klipper bort disse før jeg ser hvordan vinteren herjer med den. Den skal bare bli 2 meter høy og 1,5 m bred. 
Jeg plasserer den mellom Sango kaku og Bloodgood, det vil si på en litt nordvendt og ikke optimal plassering. Krysser fingerne for at den overlever der. 
Oppdatert 19. oktober
Nå midt i oktober har den lille pjusken fått endel nydelige røde blader.
Jeg trodde denne skulle være ganske lik Orange Dream, men høstfargene er mye flottere.
Det ble en japansk lønn til i hagen i sommer, en Acer palmatum «Bloodgood». Ikke så ulik den store nydelige japanske blodlønnen som står her fra før, men det tror jeg er en Atropurpureum. Bloodgood er mørkere og jevnere i fargen.
Bloodgood plantet jeg sånn at kveldssola vil lyse vakkert gjennom bladverket når man går opp trappen til huset. 
Den fikk en plass bare 2,5m fra
korallbarklønnen Sango Kaku. Jeg tror det vil gå bra i mange år. Sango Kaku i bakgrunnen på bildet har ikke vokst en eneste cm siden jeg plantet den for 2,5 år siden. Den står på stedet hvil med sine 90cm.
Den nye Bloodgood er 1,13m høy.
Begge disse står litt utsatt til for nordavind, men Bloodgood skal være relativt herdig.
Den mørknet i bladverket utover høsten og ble nesten svart, men nå kan man ane starten på høstfarger 13.oktober:
Etter pionfloret i juni er det Hortensiaenes tur. Tenkte å følge dem med bilder utover høsten. Først hvordan de ser ut nå i overgangen juli til august:
Den søte lille (13cm) syrinhortensiaen (Hydrangea Paniculata) «Polestar» startet i hvitt, men er allerede nå rosa:
Syrinhortensiaen (Hydrangea Paniculata) «Runaway Bride» har bare fått noen rosa detaljer (45cm): 
Denne syrinhortensiaen tror jeg har blitt feilmerket (Hydrangea Paniculata Pandria – nå 46cm)
Hagehortensiaen som sto her fra før (52cm) går rett i rosa og står i full blomst.
Jeg har flere navnløse stuehortensiaer/hagehortensiaer som ikke blomstrer i år? (60 cm). Uansett nydelig bladverk. 
Syrinhortensiaen «Pinky Winky» (137 cm) er foreløpig hvit: 
Min eneste Vierhortensia, Hydrangea aborescens «Annabelle», er et syn og har vært det lenge. De store runde blomsterhodene har tidligere hatt et skjær av limegrønt, men er nå benhvite (120 cm høy og mye bredere):
Status 1 måned senere: 27 august
Pandriaen(?) blomstrer og er nydelig. Pinky Winky har blitt rosa og flott. Blomstene på den lille Polestar har blitt mørke røde. Hagehortensiaen er på topp. Annabelle har begynt å falme og det er lite igjen av blomstene på Runaway Bride:
Acer palmatum Butterfly er en variegata, altså flerfarget, viftelønn. Bladene er grønne med hvite kanter, bortsett fra når de spirer og folder seg ut i rødt – og om høsten når de blir rosa.
Jeg kjøpte den som bitteliten sommeren 2019 og den er fortsatt liten.
Den vokser altså sakte, og veldig opprett. Den er litt vanskelig å forme pent, synes jeg. Flere grener tvinner seg nesten i hverandre rett oppover. Jeg har derfor etterhvert klippet bort alt annet enn en gren/stamme.
På planten sto det at den vil bli 1,25 m høy og 0,75 m bred. Boka mi sier at den kan bli 6 meter.
Jeg flytter den ut i et bed juli 2023 85 cm høy.
Den avslutter sesongen 87 cm høy og 50 cm bred.
Jeg ble fristet og har nå tre nye japanlønn, en Acer palmatum (Dissectum) «Ornatum», en Dissectum «Emerald lace» og en måneskinnslønn «Jordan».
På bildene er først to av nyinnkjøpene, så står måneskinnslønnen «Jordan» sammen med min 3 år gamle måneskinnslønn «Moonrise» og «Ornatum» står sammen med to år gamle «Garnet». De «gamle» har da vokst litt. (Måneskinnslønnene- Moonrise: 88cm, Jordan: 47cm).
Garnet er nok mye mer outrert i fargespillet, men Ornatum skal være en gammel robust klassiker og jeg gleder meg til å følge den gjennom årstidene.
Japanlønn er ikke veldig herdige. I vinter mistet jeg en Atropurpureum og mistet nesten en Orange Dream. Begge disse sto i potter, noe som senker herdigheten en sone, ifølge en gartner der jeg kjøpte disse to nye herlige små. Jeg skal derfor plante de nye, og de tre siste jeg har i potter, i bakken.
Oppdatert 9. juli:
Jeg har nå plantet to av de nye i det lange bedet. Sammen med disse to har jeg også flyttet en av mine gamle Dissectum (uten navn – Green Hornet?). Den er helt spesiell når den er selvlysende rosa om høsten. Jeg flyttet den fordi jeg oppdaget at den fortsatt nesten er blyanttynn i stammen og har nok hatt det vanskelig på det karrige voksestedet sitt. (Jeg har en annen navnløs Dissectum som er nesten like gammel, men som er lysende orange om høsten. Jeg skvatt når jeg så at denne har en stamme som er tykkere enn et kosteskaft.)
I det lange bedet har pioner måttet vike for disse tre vakre små trærne.
Gammel Dissectum er 60 cm høy. Jordan er 47 cm høy og Ornatum er 54 cm når de nå er plassert i bedet. Ute på gressplenen har jeg plassert «Going Green»(Sonkootgre) i et pionbed. Denne har klart seg, men den har blitt redusert i pottetilværelsen sin til å bli kun 1 m nå.
Jeg har også plantet «Butterfly» (85cm) i det lange bedet. Det betyr at jeg ikke lenger har noen japanske lønner i potter og jeg kan føle meg tryggere til vinteren.
Den siste halvdøde «Orange Dream» som sto i en potte, klippet jeg ren og plasserte til venstre for drivhusfronten. Den er bare 40 cm høy nå.
Til sammenligning er en annen to år eldre Orange Dream, plantet 2019 som småplante, 1,25 m:
På den andre siden av drivhusfronten setter jeg den nyinnkjøpte Acer palmatum Dissectum «Emerald lace» (70 cm). Den skal visstnok bli både høy og bred, så kanskje jeg vil angre på denne plasseringen etterhvert (skygge for drivhuset).
Jeg har to vakre måneskinnslønn, Acer shirasawanum: Moonrise og Jordan. Jeg tror fargene utvikles veldig ulikt på disse to og vil følge dem gjennom sesongen med bilder.
Jordan er helt ny for meg, jeg kjøpte planten 1.juli (se bildet over).
Moonrise har jeg hatt i tre år. Fra å være en liten pjusk har hun i år vært min vakreste lønn gjennom våren og sommeren.
Oppdatert 26. august
Fra jeg plantet Jordan for 8 uker siden har den fra å være ganske grønn, nå fått innslag av gult, samt fått røde renner på endel av bladene.
Den har vokst 3 cm fra 47 til 50 cm.
Moonrise er muligens blitt enda gulere, nesten påskegul og har vokst fra 88 til 91 cm i denne perioden.
Oppdatert 25. september
Jordan har strukket seg 5 cm, mens det er lite endring i fargene på Jordan den siste måneden. Moonrise har derimot blitt litt mindre iøyenfallende. Den gule fargen har blitt litt blasere og mer grønngul.
Oppdatert 11. oktober
Jordan er nå i ferd med å få vakre røde høstfarger, mens Moonrise ikke endrer seg i fargene.
De vokser jo ikke mer denne sesongen nå i oktober, så Jordan avslutter året med 55 cm høyde og 40 cm bredde, mens Moonrise er 92 cm høy og 60 cm bred.
Oppdatert 19.oktober
«Moonrise» falmer, blir brunflekkete, mens «Jordan» blir flottere for hver dag som går. 
Oppdatert 27. oktober
Siden jeg stadig refererer til den fine boka mi om japanske lønn, deler jeg den:
Acer palmatum Atropurpureum eller japansk blodlønn er en flott rød viftelønn.
Jeg fikk tak i en viftelønn som det står Acer palmatum Atropurpureum på tidlig i 2021. Det står på plantelappen at den blir mellom 2,5 – 5 meter høy. Den fine boka mi sier 6 – 12 meter.
Jeg plantet min i en stor potte. Kanskje den blir for stor til at dette er en god ide. Planter klarer seg dårligere i potter enn i jorda og den første vinteren frøs denne ganske mye tilbake.
Å plante slike røde japanske blodlønn slik at man ser lyset gjennom løvet er en strålende ide. Da ser man dem på aller fineste måte, synes jeg.
Det sto to flotte røde lønn her når vi flyttet hit. En av dem står skyggefullt. Den er omtrent 4 – 5 meter høy. Den starter opp med røde spirer og er stort sett rød hele sesongen, bortsett fra på sensommeren når den heller litt mot olivengrønn før den avslutter høsten i knallrødt.
En annen rød lønn står og spraker i rødt hele sesongen, men den står i full sol. Den har flotte røde frukter/neser også.
Denne er ikke så høy, kun omtrent en meter høy men mye bredere. (Kan dette være en Bloodgood?)
Oppdatert vår 2023
Min nye Artropurpureum døde. Den klarte ikke vinteren 22/23 i potten sin. Litt rart, siden de andre lønnene klarte seg i mindre potter,..og siden denne er av de mest herdige.
Oppdatert høst 2023Jeg kjøpte et par billige små Atropurpureum på Rema. Disse tok jeg sjansen på i potter, selv om jeg skjønner at dette har en stor risiko for at de dør fra meg i vinter. Prisen på dem var sammenlignbar med en bruk og kast lyngplante, men håper selvsagt de overlever. De er nydelige sammen med rød-brune-svarte alunroter i potta.
