Etter en deilig varm vår ble sommeren heller våt og kald. Tomatåret ble dårlig. Mange av de virkelig gode tomatene skuffet og det er få favoritter å nevne i år.
Cherry
Cherrytomatene var nydelige. Veldig fornøyd med alle, Rosella Cherry, som kom tidlig og bar rikt. Blir ikke enig med meg selv om smaken er bedre enn Chokolate Cherry. Så både Sungold, Rosella Cherry og Chokolate Cherry får full score. De leverer fortsatt nå i oktober.
Kompaktrankene
Leverer fortsatt gjør også Uluru Ochre som står under åpen himmel. Jeg tar både de og Copperhead litt tidlig i modningsfasen. Da er de crispy og deilige. Ofte trøblete når de blir for modne. Og slike som ikke har den tradisjonelle rødfargen blir ofte hengende for lenge.
Andre gode kompaktranker i samme umami smakskategori var nykommeren Fred’s Tie Dye. Rød og grønnstripet og stor og av de aller beste på smak i år. Ga ikke så mye tomater. En annen vellykket nykommer var New Big Dwarf. Rød, søt, stor og fast.
Noen nye fikk jeg ikke evaluert, som Brandyfred der store flotte tomater ble ødelagt/syke før modning. Tastywine fikk jeg vel heller ikke smakt. Hele sydveggen klarte seg svært dårlig i år, altså mer enn tyve kompaktranker var relativt mislykkede der. De jeg gjentok på østsiden av huset klarte seg mye bedre. Almandine var faktisk stor og fin på sydveggen men smaken var uinteressant. Mot øst ble den velsmakende, men liten og med masse griffelråte. Et eksempel på hvor vanskelig det er å evaluere.
Rankene
Den beste av de store tidlig i sesongen var Brandywine Suddoth Strain. Saftig og masse perfekt smak på brødskiva. Den slo Bradley, Cherokee Purple og Canestrino (litt tørr sausetomat). Landis Valley var ikke så spennende, mens den originale Brandywine viste seg verdig.
Det gjorde også Julia Child. Og Black Krim.
Av skuffelsene var Olena Ukraina, Hawaiian Pineapple, Ananas Noire og til og med Paul Robeson skuffet stort i år.
Black Beauty var interessant med en helt spesiell smak, andreledes enn de søte, de krydrete (mørke) og de med umami.
Adora og Primora er ikke av de aller beste på smak, men de klarte seg usedvanlig godt ute i dårlige forhold. Adora er best av dem, men primora leverer perfekte og faste tomater fortsatt nå i oktober, så jeg lar meg imponere.
Perfekte Primora høstes sent i september.
Buskene
Disse er nesten ikke verdt å nevne. Selv Lyana Rozovaja skuffet på smak, selv om hun alltid kommer med perfekte tomater. Tar ikke med noen av nykommerne, tror jeg. Evt den avlange røde Sejk kan kanskje prøves igjen.
Oppdatert 4. mai.
Hvordan gikk det med dyrkingen i år?
