Busker og små trær

Ginko Biloba

| oslotove

Tempeltreet eller urtidstreet Ginko Biloba står helt stille hos meg. Det måler i dag 97 cm. Jeg har ikke målt det tidligere, men det er ikke lett å se endringer på bilder gjennom de 7 årene siden jeg plantet det, i hvert fall er det vanskelig å se endring gjennom de aller siste 5 årene,

Et artig tre

Bladene kan man bruke til te. Jeg tester. Klipper av bladene og tørker i ovnen. Så det blir ikke fine smørgule blader i år.


Oppdatert 18. oktober 2018 Nyinnkjøpt med bare noen få blader- Oktober 2016

Den er kjent for å være saktevoksende.

I Dronningparken bak slottet står det en Ginko Biloba som skal være mer enn 100 år

Siste sjanse – flyttet

Treet har ikke vokst på de åtte årene siden planting, så jeg prøvde å flytte det på tampen av oktober 2024. Treet har fått plass ytterst mot nord i det lange bedet og måler bare 93 cm uten at jeg har plantet det dypt. Det blir spennende å se om det overlever.

Acer palmatum Seiryu

| oslotove

Høstens siste nyplanting. Jeg snublet over denne på høstsalg og fikk den i posten i går. (50-60 cm i 3 liters potte). Ble veldig glad når jeg så at den hadde kun en stamme. Liker bedre treformen enn buskformen de får med flere stammer. Høyden er 80 cm. Det står på planten at den blir 3 m. Boka mi sier 4-6 m.

Seiryu er en dissectum type, altså med veldig flikete blad. Men denne er ikke gråtende, eller har ikke en tueform, sånn som dissectumene vanligvis har. Tror kanskje det er den eneste typen Acer palmatum dissectum som er opprettvoksende. Seiryu er vaseformet og skal ha nydelige høstfarger. Bladkantene er allerede røde i dag.

Knappe 3 uker senere, 13. oktober, har bladene blitt nydelig røde:

Oppdatert medio oktober 2024

Ett år etter har den vokst 8 cm til 88 cm. Høstfargene er ikke skikkelig i gang enda.

Viftelønn Little Princess

| oslotove

Acer palmatum Kiyohime

Mottok denne i posten nå i september 2023, kjøpt som størrelse 30-40 cm.
Det er visstnok tre typer viftelønn med et navn som kan oversettes til Little Princess, men dette er antagelig den vanligste: Acer palmatum Kiyohime. Dette er en dwarf som maksimalt blir 2 meter. Nå måler den 55 cm høy og nesten like bred på sin nye plass i det lange bedet. Jeg tror det er min første og eneste dverglønn.

Kiyohime er mest iøyenfallende om våren, med gule blad med røde kanter.

Flyttet juni 24

Flere grener har dødd på denne og jeg har klippet bort alt utenom hovedgrenen. Jeg flytter den siste resten til min største potte, både for at jeg trenger den gode plassen til en annen bedre lønn og for å gi den luft og oppmerksomhet. Det var noen hvite flekker (mugg/sopp?) på grenene jeg kastet.

Tre lønn på høstsalg

| oslotove

Fristelsen ble for stor: tre (for meg: nye) typer viftelønn på høstsalg. De kom i posten i dag og nå må jeg finne noen gode steder til dem. De er Acer palmatum «Black lace» 73 cm, Acer palmatum «Little Princess» 55 cm (tror et annet navn er Kiyohime) og Acer palmatum Katsura 63 cm.

Jeg plantet Black lace mot en vestvendt murvegg. Såpass nærme at jeg må klippe den litt flat på baksiden.

Den lille prinsessen ble plassert i det lange bedet. Katsura ble plassert på nordsiden av huset. Jeg tenker den kan lyse opp fint der.

Papirlønn – Acer griseum

| oslotove

Morsomt å få tak i denne på høstsalg i august 2023. Foreløpig er den litt unnselig, grønn, smal og opprettvoksende (1,2 m høy og 45 cm bred). Men den skal ha fantastiske høstfarger og en veldig spesiell bark med fin farge og som flasser av.

Acer griseum er ikke en japansk lønn, den er fra Kina. Et annet norsk navn på den er kobberlønn.

Jeg plasserte den langs gjerde i syd, et sted det er greit om den blir høy. Er veldig usikker på hvor høy denne kan bli. På plantelappen står det 3-4 m, men jeg stoler sjelden på dem.

Oppdatert august 24

1 år senere er den identisk i høyde og bredde. Egentlig overraskende at den ikke har vokst.

Oppdatert 8. november 24 Nydelige høstfarger og de siste flammende fargene i hagen. De fleste trærne står uten blader nå.

Fullmånelønn – Acer japonicum Aconitifolium

| oslotove

Denne lønnen har jeg ønsket meg lenge, og i går fikk jeg den på høstsalg (aug. 23). Min første japonicum, altså ikke viftelønn (palmatum) og ikke måneskinnslønn (shirasawanum).

Den er nydelig. Kraftig rød høstfarge allerede. Den er like høy som den er bred og det er visst typisk (1,25 x 1,25 m).

Den står langs gjerdet syd på tomten. Tipper den blir et flott blikkfang dersom jeg bare får den til.

Oppdatert august 24

1 år senere har den lagt på seg bare 5 cm i høyde og bredde. (1,3 x 1,3 m). Bladene har litt røde kanter allerede i juli Kanskje det var tørken tidligere i sommer som gjorde det?

Oppdatert medio oktober 2024

Høstfargene er ikke så tidlig ute i år, men det er mye spill i fargene på bladene.

På bildet står kobberlønnen (Acer Griseum) bak på høyre side. Den er fortsatt grønn.

Japansk viftelønn Orange lace

| oslotove

Jeg klarte ikke å la være å handle en liten pjusk viftelønn som jeg aldri har hørt om før: Acer palmatum Orange lace. Den skal være foredlet fra Orange Dream, men den har blader som er mer flikete og den er en mindre busk. På nettet står det at høstfargene skal være fantastiske.

Planten er 60 cm om man måler med de bladløse kvistene. Jeg tenker at jeg ikke klipper bort disse før jeg ser hvordan vinteren herjer med den. Den skal bare bli 2 meter høy og 1,5 m bred.

Jeg plasserer den mellom Sango kaku og Bloodgood, det vil si på en litt nordvendt og ikke optimal plassering. Krysser fingerne for at den overlever der.

Oppdatert 19. oktober 2023

Nå midt i oktober har den lille pjusken fått endel nydelige røde blader.

Jeg trodde denne skulle være ganske lik Orange Dream, men høstfargene er mye flottere.

Oppdatert oktober 2024

Busken er nå 75 cm høy og 80 cm bred.

Bloodgood

| oslotove


Det ble en japansk lønn til i hagen i sommer, en Acer palmatum «Bloodgood». Ikke så ulik den store nydelige japanske blodlønnen som står her fra før, men det tror jeg er en Atropurpureum. Bloodgood er mørkere og jevnere i fargen.

Japansk lønn Bloodgood

Bloodgood plantet jeg sånn at kveldssola vil lyse vakkert gjennom bladverket når man går opp trappen til huset.

Den fikk en plass bare 2,5m fra
korallbarklønnen Sango Kaku. Jeg tror det vil gå bra i mange år. Sango Kaku i bakgrunnen på bildet har ikke vokst en eneste cm siden jeg plantet den for 2,5 år siden. Den står på stedet hvil med sine 90cm.

Den nye Bloodgood er 1,13m høy. Begge disse står litt utsatt til for nordavind, men Bloodgood skal være relativt herdig.

Den mørknet i bladverket utover høsten og ble nesten svart, men nå kan man ane starten på høstfarger 13.oktober:

Oppdatert juni 24

I mai sto treet så nydelig foran den hvite blomstrende rhododendronen (Cunninghams White) og blågranene. Veldig fornøyd med plasseringen.

Den måler 1,3 m nå midtsommers.

Hortensia fra sommer til høst

| oslotove

Etter pionfloret i juni er det Hortensiaenes tur. Tenkte å følge dem med bilder utover høsten. Først hvordan de ser ut nå i overgangen juli til august:
Den søte lille (13cm) syrinhortensiaen (Hydrangea Paniculata) «Polestar» startet i hvitt, men er allerede nå rosa:
Syrinhortensiaen (Hydrangea Paniculata) «Runaway Bride» har bare fått noen rosa detaljer (45cm):

Denne syrinhortensiaen tror jeg har blitt feilmerket (Hydrangea Paniculata Pandria – nå 46cm)

Hagehortensiaen som sto her fra før (52cm) går rett i rosa og står i full blomst.
Jeg har flere navnløse stuehortensiaer/hagehortensiaer som ikke blomstrer i år? (60 cm). Uansett nydelig bladverk.
Syrinhortensiaen «Pinky Winky» (137 cm) er foreløpig hvit:
Min eneste Vierhortensia, Hydrangea aborescens «Annabelle», er et syn og har vært det lenge. De store runde blomsterhodene har tidligere hatt et skjær av limegrønt, men er nå benhvite (120 cm høy og mye bredere):

Status 1 måned senere: 27 august

Pandriaen(?) blomstrer og er nydelig. Pinky Winky har blitt rosa og flott. Blomstene på den lille Polestar har blitt mørke røde. Hagehortensiaen er på topp. Annabelle har begynt å falme og det er lite igjen av blomstene på Runaway Bride:

Japansk lønn Butterfly

| oslotove

Acer palmatum Butterfly er en variegata, altså flerfarget, viftelønn. Bladene er grønne med hvite kanter, bortsett fra når de spirer og folder seg ut i rødt – og om høsten når de blir rosa.

Jeg kjøpte den som bitteliten sommeren 2019 og den er fortsatt liten.
Den vokser altså sakte, og veldig opprett. Den er litt vanskelig å forme pent, synes jeg. Flere grener tvinner seg nesten i hverandre rett oppover. Jeg har derfor etterhvert klippet bort alt annet enn en gren/stamme.
På planten sto det at den vil bli 1,25 m høy og 0,75 m bred. Boka mi sier at den kan bli 6 meter.

Nyplantet -12. juli 2019
16. september 2020
11. september 2021
6. november 2021
28. april 2022
15. oktober 2022

Jeg flytter den ut i et bed juli 2023 85 cm høy.

Den avslutter sesongen 87 cm høy og 50 cm bred.

Oppdatert ultimo august 24

Nå er den 1 meter høy.

Nye japanlønn og litt rokkeringer

| oslotove

Jeg ble fristet og har nå tre nye japanlønn, en Acer palmatum (Dissectum) «Ornatum», en Dissectum «Emerald lace» og en måneskinnslønn «Jordan».

På bildene er først to av nyinnkjøpene, så står måneskinnslønnen «Jordan» sammen med min 3 år gamle måneskinnslønn «Moonrise» og «Ornatum» står sammen med to år gamle «Garnet». De «gamle» har da vokst litt. (Måneskinnslønnene- Moonrise: 88cm, Jordan: 47cm).

Garnet er nok mye mer outrert i fargespillet, men Ornatum skal være en gammel robust klassiker og jeg gleder meg til å følge den gjennom årstidene.
Acer palmatum Dissectum og måneskinnslønn Jordan

måneskinnslønn
Japanlønn er ikke veldig herdige. I vinter mistet jeg en Atropurpureum og mistet nesten en Orange Dream. Begge disse sto i potter, noe som senker herdigheten en sone, ifølge en gartner der jeg kjøpte disse to nye herlige små. Jeg skal derfor plante de nye, og de tre siste jeg har i potter, i bakken.

Oppdatert 9. juli:
Jeg har nå plantet to av de nye i det lange bedet. Sammen med disse to har jeg også flyttet en av mine gamle Dissectum (uten navn – Green Hornet?). Den er helt spesiell når den er selvlysende rosa om høsten. Jeg flyttet den fordi jeg oppdaget at den fortsatt nesten er blyanttynn i stammen og har nok hatt det vanskelig på det karrige voksestedet sitt. (Jeg har en annen navnløs Dissectum som er nesten like gammel, men som er lysende orange om høsten. Jeg skvatt når jeg så at denne har en stamme som er tykkere enn et kosteskaft.)
I det lange bedet har pioner måttet vike for disse tre vakre små trærne.
Gammel Dissectum er 60 cm høy. Jordan er 47 cm høy og Ornatum er 54 cm når de nå er plassert i bedet. Ute på gressplenen har jeg plassert «Going Green»(Sonkootgre) i et pionbed. Denne har klart seg, men den har blitt redusert i pottetilværelsen sin til å bli kun 1 m nå.
Jeg har også plantet «Butterfly» (85cm) i det lange bedet. Det betyr at jeg ikke lenger har noen japanske lønner i potter og jeg kan føle meg tryggere til vinteren.
Den siste halvdøde «Orange Dream» som sto i en potte, klippet jeg ren og plasserte til venstre for drivhusfronten. Den er bare 40 cm høy nå.
Til sammenligning er en annen to år eldre Orange Dream, plantet 2019 som småplante, 1,25 m:
På den andre siden av drivhusfronten setter jeg den nyinnkjøpte Acer palmatum Dissectum «Emerald lace» (70 cm). Den skal visstnok bli både høy og bred, så kanskje jeg vil angre på denne plasseringen etterhvert (skygge for drivhuset).

Måneskinnslønn

| oslotove

Jeg har to vakre måneskinnslønn, Acer shirasawanum: Moonrise og Jordan. Jeg tror fargene utvikles veldig ulikt på disse to og vil følge dem gjennom sesongen med bilder.

Jordan er helt ny for meg, jeg kjøpte planten 1.juli (se bildet over).
Moonrise har jeg hatt i tre år. Fra å være en liten pjusk har hun i år vært min vakreste lønn gjennom våren og sommeren.
Moonrise

Oppdatert 26. august

Fra jeg plantet Jordan for 8 uker siden har den fra å være ganske grønn, nå fått innslag av gult, samt fått røde renner på endel av bladene.

Den har vokst 3 cm fra 47 til 50 cm.
Moonrise er muligens blitt enda gulere, nesten påskegul og har vokst fra 88 til 91 cm i denne perioden.

Oppdatert 25. september

Jordan har strukket seg 5 cm, mens det er lite endring i fargene på Jordan den siste måneden. Moonrise har derimot blitt litt mindre iøyenfallende. Den gule fargen har blitt litt blasere og mer grønngul.
Moonrise

Oppdatert 11. oktober

Jordan er nå i ferd med å få vakre røde høstfarger, mens Moonrise ikke endrer seg i fargene.

De vokser jo ikke mer denne sesongen nå i oktober, så Jordan avslutter året med 55 cm høyde og 40 cm bredde, mens Moonrise er 92 cm høy og 60 cm bred.

Oppdatert 19.oktober

«Moonrise» falmer, blir brunflekkete, mens «Jordan» blir flottere for hver dag som går.

Oppdatert 27. oktober

Oppdatert 19. april 24

Jeg har fått tak i en tredje måneskinnslønn som jeg lenge har ønsket meg, en «Aureum». Den kom i posten i dag, et flott lite tre på 56 cm med en relativt kraftig stamme, 2 cm i diameter. Til sammenligning er «Jordan» spinklere med 1,5 cm i diameter, mens «Moonrise» som jeg har hatt noen år har en diameter på 2,5 cm.

Når jeg måler de tre måneskinnslønnene uten blader er de nå: Moonrise 82cm, den nye Aureum: 56 cm og Jordan 50 cm.