Den første ordentlige (utenom mikrotomater) som kan spises i år er sitrontomat:
Sitrontomat – eller Dream Weaver? 11.juni
Første tomat klar for smaking 66 dager fra blomst. Denne ble sådd som Dwarf Scarlet Heart i 2021, men det ble gule tomater med en liten tupp. De smaker mye og litt syrlig, så jeg kalte den sitrontomat og tok frø i fjor. Frøene ga helt like tomater i år. Altså, de virker frøekte.
Fikk tips om at dette kan være Dream Weaver. Hadde den i fjor, så dette kan være mitt rot.
Uansett, tomatene er så gode at de ble med i årets utvalg.
Den første tomaten,…høyere enn bred: 3,5 cm høy.
Syrlig og masse smak i år også. Den kan med fordel henge litt lenger for å få mer sødme.
Lyana Rozovaja – 18. juni
Første tomat, 68 dager, etter flere dager med regn. Burde nok ventet til det hadde tørket ut litt, for smaken var ikke så god som den pleier. Den var stor: 4,4 cm bred. Bredere enn høy. Litt mot normalt, det også.
Sertse Ashabada – 21. juni
Første prøvesmaking: fast og søt. 5,3 cm bred. 78 dager.
28. juni
Diverse smaksprøver i dag: Sungold(nydelig, som alltid) 100&1000 (for tidlig), IVA’s berry (faktisk en utfordrer til Sungold) og Bundaberg Rumball (lovende).
Paul Robeson – 4. juli
Paul Robeson har allerede fått en liten moden tomat ute. (I drivhuset har den ikke kommet så langt. Der har jeg også plukket av den første grønne tomaten pga griffelråte). Smaken var nydelig.
Black cherry – 10. juli
Black cherry brukte kun 50 dager mellom blomst og frykt, supertidlig. Den smaker helt fantastisk godt og har overraskende store tomater til å være en cherry.
Paul Robeson fra drivhuset hadde ikke så tykt skinn som den første ute.
Moonglow – 15.juli
58 dager fra blomst. Jeg tok nok en gang tomaten litt for tidlig og får vurdere neste mer moden. Masse smak, men nesten sur. Paul Robeson er veldig god selv om den tas litt tidlig. Jeg foretrekker stadig de mørke tomatene med litt mer kompleks smak.
Paul Robeson imponerer mest
Aunt Ruby’s German Green – 17. juli
Utrolig at den bare brukte 49 dager fra blomst til biff.
Noen rangerer denne helt øverst og mange rangerer den som beste GWR, Green when ripe- tomat. Den er nydelig. Den er svær: 177g og mer enn 8 cm bred. Årets største hittil. (Men på langt nær så stor som i fjor: mer enn 860g.)
Alle disse er så gode. Til tross for at tanta er supergod, er min favoritt Paul Robeson,..tror jeg. Moonglow er også nydelig, masse smak. 
Dwarf Pink Passion – 21. juli
Dwarf Pink Passion begeistret og ga mersmak. 
Zolotaya kanareyka & Alisa Craig – 24. juli
Zolotaya Kanareyka (antagelig:- feil frø fra leverandør) er velsmakende på en syrlig måte og litt tørr, dvs ikke full av gelé og lite frø.
Alisa Craig tok jeg litt for tidlig, men tror dessverre den er en litt vanlig kjedelig tomat.
Banana toes – 26. juli
Banana toes imponerte ikke. I sammenligning med «Golden canary», var sistnevnte mye mer smakfull og kan gjerne spises før den er helt moden.
Dwarf Perths Pride – 29. juli
Perths Pride er et kryss med Paul Robeson, så jeg hadde store forventninger. De ble ikke innfridd. Prøvde også den jeg har kalt potet-Uluru, ranke med røde biff fra Uluru Ochre. Den var helt OK, men blir nok ikke med til neste år?
Indigo Rose prøvde vi også i dag. Den må prøves igjen, mer moden.
Dwarf Pink Passion som var «nok» moden var definitivt dagens beste tomat. Masse smak, minner om jordbær. 
Dwarf Awesome og Dwarf Sweet Sue – 4.aug.
Begge disse har masse smak. Sweet Sue er søt, lys gul og liten, mens Awesome ser ut som det italienske flagget i rødt, hvitt og grønt. Begge ga mersmak og må testes mer. Her ligger de på brødskiva sammen med favorittene Paul Robeson og Pink Passion:
Dwarf Chokolate Champion og Marmande – 6.aug.
Begge disse må prøves igjen, litt mer modne. Begge er lovende. Marmande har mye god smak til å være en biff. Chokolate Champion er ikke så god (og vakker) som Paul Robeson. Ranken Moonglow er mye søtere og smaker mer enn busken Sertse Ashabada, dessverre (siden ranker er noe herk).
Dwarf Andy’s Forty – 7.aug
Prøvde årets første Dwarf Andy’s Forty og sammenlignet med The Thong, som er litt større, men ligner. Andy’s Forty er bedre. I sammenligningen har Andy’s Forty litt gresssmak, mens the Thong smaker mer utvannet, dessverre. Må prøve Andy’s Forty mer moden. Dwarf Round Robin ligner litt på disse selv om den er bitteliten. Den er søtere, men har mye mindre smak og går ut.
Black Krim vs Paul Robeson
Paul Robeson kom tidlig og har båret rikt, (sikkert 15 tomater på 3 planter) rikt, mens Black Krim kom sent i juli og har bare fått frem 2-3 tomater på 3 planter nå 9.aug. I dag testsmaker jeg dem. (Og en Marmande, som faller rett gjennom i sammenligningen). De er aldeles nydelige begge to, masse smak. Litt mer sødme i Black Krim, uten at jeg kan si at den er bedre. Begge er ranker. Denne smaken ønsker jeg å finne i en tomatsort som ikke er ranke.
De er ganske like i størrelsen, litt «flate» og med mørke «skuldre», men Black Krim er mer brunrød, mens Robesen er mer olivenbrun. Black Krim er dessuten nesten uten frø.
Deilige kompaktranker – 10.aug.
Dwarf Blazing Beauty, Dwarf Firebird Sweet og Dwarf Wherokowhai testet jeg i dag. Den siste kanskje litt tidlig, men også den var søt og god.
Firebird Sweet var en nydelig søt tomat som minnet meg om Lyana Rozovaja i smaken. De må jeg sammenligne. Store delikate biffer. Enda større er Blazing Beauty. Den har enda mer av det sunne lykopenet tetra-cis enn Moonglow, så jeg har vært spent på den. Smaken var helt anderledes. Den var veldig syrlig og god. Kan heller sammenlignes med Dream Weaver.
Copperhead – 11.aug.
Endelig! Denne har jeg gledet meg til. Trodde den skulle ha «mørk» smak, så jeg linet opp en sammenligning med Paul Robeson og Black Krim. Det hadde den ikke. Masse umami. Nesten for mye etter min smak. Neste gang vil jeg sammenligne med Aunt Ruby’s German Green og Uluru Ochre.
Paul Robeson faller best ut i min smak, men Copperhead var bedre enn Black Krim av disse.
Ildi og Dwarf Russian Swirl – 11.aug.
Russian swirl var den eneste i denne buketten som ikke holdt mål. Litt smakløs. Ildi var den søteste, men Moonglow søt og best på smak. Wherokowhai har nydelig smak og minner om fersken. Blazing Beauty har masse syrlig smak, faktisk syrligere enn Dream Weaver (som jeg kaller Sitrontomat).
Dwarf Purple Heart og Dwarf Scarlet Heart – 12.aug.
Prøvesmaking av søte røde i dag. Dwarf Purple Heart var kanskje litt for moden og Dwarf Scarlet Heart litt for lite moden, så i sammenligningen her var det Dwarf Pink Passion som var best, med Dwarf Firebird Sweet på andreplass. Dwarf Pink Passion har en dyp smak som minner om jordbær, mens Dwarf Firebird Sweet har en fin blanding av sødme og syre. Dwarf Purple Heart og Dwarf Scarlet Heart fremsto som litt enklere søte tomater.
Dwarf Jade Beauty og Dwarf Lemon Ice
Dwarf Jade Beauty var overraskende velsmakende. Ikke så god som tanta,..men ikke langt bak. Den var faktisk enda bedre enn Copperhead av disse tomatene. Dwarf Lemon Ice var grei.
Dwarf Blackfire, Dwarf Purple Heart og Dwarf Mystic Lady
Dwarf Mystic Lady overrasket med god bærsmak. Bringebær? Sammenlignet med Pink Passion er den siste tyngre og mer smakfull, som jordbær.
Dwarf Boronia og King Aramis
Det er ganske store forskjeller fra år til år. King Aramis kom bare såvidt med i år. Men den var best i denne buketten her. Jeg trodde Dwarf Boronia skulle være den beste, men den hadde mindre smak enn Blackfire. King Aramis var best og også minst moden. Blackfire nummer to og så kom Purple Heart før Boronia.
Sammenligning av de beste?
Pussig hvor store variasjoner det er fra år til år og også fra frukt til frukt. Her sammenligner jeg et knippe av de aller beste i år, men i denne sammenligningen er det overraskende nok Dwarf King Aramis som er den beste tomaten. Den kom videre fra i fjor, under tvil.
Dwarf Wild Fred er ny i dag. Den var litt kjedelig. Pink Passion var ikke så god som den pleier. Denne kom fra selvvanningspotte. Har det noe å si?
Paul Robeson og Black Krim var litt for modne.
