Author: oslotove

Bokashi – genial kjøkkenkompostering?

| oslotove

Endelig!Fra jeg hørte om Bokashi-kompostering har jeg nesten ikke kunnet vente med å teste det ut. Og i dag er dagen da jeg har fått tak i alt utstyr og fått satt i gang. Utstyrspakka består av to bøtter med tappekran og bokashistrø.Om det jeg har lest stemmer, så er dette midt i blinken for en som er opptatt av jord, som meg. Jeg er opptatt av varmkompostering også, men komposten min har ikke optimal temperatur om dagen, så kassa har gått full og det er tungt å røre i den for å få mer fart på sakene.

Bokashi-kompostering skal ha flere fordeler:

1) Den lukter ikke og prosessen kan gjøres hvor som helst inne. (Krever romtemperatur)2) Den krever ikke omrøring. Tvert i mot skal bøtta helst bare åpnes når den mates med «mat» en gang om dagen.3) Den blir jord mye raskere enn varmkompost. Når bøtta er full skal den stå urørt i 2 uker. Etter det skal innholdet blandes med jord og alt blir næringsrik jord 3-6 uker etter det. (Varmkomposten tar 6-12 mnd)4) Den er mye bedre for miljøet, siden den gir fra seg mye mindre (eller ingen) CO2.5) Komposten blir mye mer næringsrik, siden karbonet og nitrogenet går tilbake til jorden i stedet for å slippes ut i luften.6) Man tapper ut væske et par ganger i uka. Denne væsken skal være super gjødselkonsentrat og kan også brukes til å holde utslagsvasker åpne (fettløselig).7) Tomatene skal elske både jorden og gjødselvannet. Det var utslagsgivende for meg. Tomater gjør meg til en lykkelig gartner :)Det er tre faser eller stadier i denne typen kompostering (egentlig fermentering):A) Samle en bøtte full av matavfall som er strødd med bokashistrø ved hver fylling.B) Når bøtta er full skal den bare stå i ro i fjorten dager. Nå foregår fermenteringsprosessen. I denne fasen kan man sette i gang en ny bøtte. Derfor er det to bøtter i en utstyrspakke.C) Man blander det fermenterte innholdet med jord i en «jordfabrikk». Denne delen av prosessen kan gjøres utendørs, men den vil stoppe opp om vinteren ute.Første ladning med kompost er i første bøtte. Aller først drysset jeg to spiseskjeer bokashistrø i bunnen. Så fylte jeg opp «dagens» ladning, klippet det litt opp og stappet det og strødde tilslutt 2 spiseskjeer strø per liter på toppen. (Her var det vel 5 liter kompost).Den første bokashi-bøtta er satt i gang. Jeg valgte å ha den i et varmt kjellerrom. Siden den bare skal fylles en gang om dagen synes jeg ikke det er hensiktsmessig å ha den på kjøkkenet. Ved siden av bøtte står en stor kasse jeg skal ha jordfabrikk i innendørs i vinter. Her står også grillkull klart. Det skal visstnok være smart å bruke grillkull i bunnen av «jordfabrikken» av to årsaker. Grillkullet trekker til seg fuktighet, noe som er viktig i denne delen av prosessen der vi ikke lenger har tappekran. Samtidig vil den verdifulle gjødselvæsken lage et potent «biokull» av grillkullet, et langtidsvirkende jordforbedringsmatriale.Jeg har lest en bok som heter «Bokashi – kjøkkenkompost for alle», men har ellers hittil ingen erfaring, som du sikkert skjønner. Anbefaler å lese mer på Bokashi Norge eller Bokashi.se. Det virker som det er mye mer prisgunstig å kjøpe utstyret i Sverige, men at det ikke går an å kjøpe det fra Sverige over nettet.

Mine bokashi-erfaringer fra uke til uke – bøtte til bøtte

Oppdatert 15.november:I kveld, etter ni dager, er den første bøtta full. Jeg toppet den tilslutt full av kaffefilter og grut for å få den så full som mulig under lokket. Vet ikke helt om dette var så smart, men det finner jeg vel ut!Da skal den stå urørt i minst to uker, hvor jeg bare skal tappe ut eventuell væske. Fikk forresten ut væske ut av den for første gang i dag. Jeg brukte den i to vasker som er litt tette.Oppdatert 18.november:Det skjedde ingen forbedring av de tette vaskene, men kanskje jeg prøver igjen.Det kommer litt væske fra den første bøtta hver dag, nå. De siste par dagene har jeg brukt væsken til å lage «biokull»: Jeg heller det over litt grillkull i en lukket eske. En sånn type «biokull» skal visstnok være en langtidsvirkende effektiv næring i jorda. Noe å teste ut i potter uten bokashi til våren?Bøtte nummer to ble satt i gang for et par dager siden,…Oppdatert 24.november:Bøtte nummer to er full og ferdig i kveld. Det tok 8-9 dager å fylle den, også. Nå skal den stå i ro i 14 dager (til 8.des).Oppdatert 29.november:Da har den første bøtta stått i ro i fjorten dager og jeg er i gang med fase nummer tre: Jordfabrikken. Jeg la jord i bunnen, helte over første bokashi-bøtte og dekket den med løv og tilslutt noen cm jord.Bøtta ble satt i gang med kompost som sto og ventet. Egentlig kunne jeg hatt enda en bøtte, tre bøtter for å ta unna all komposten.Ganske smart med gjennomsiktig jordfabrikk, så kan jeg følge med på når det blir til jord.Med drøye 20 grader i rommet, skal det ikke ta noe mer enn 6 uker. Men jeg kommer vel til å bruke den til en bokashi-bøtte til, så jorden blir vel ikke ferdig før om nesten 2 mnd.Oppdatert 4.desemberBøtte nr. tre er full (etter bare fem dager!) og skal stå i ro i to uker(18.des.) Ser ikke store endringer i jordfabrikken, bortsett fra at topplaget ser tørrere ut.Oppdatert 8.desemberBøtte nr. to har fått sine 14 dager og jeg har dumpet den over i jordfabrikken og gitt den et tykt dekke av jord. Fint å se at det har skjedd litt med den første bøtta: det første laget er ikke så lyst lenger. Jeg får se hvor mange uker jeg klarer å vente før denne jordfabriken lempes ut i tomatkassene. Jeg trenger kassa til ny jordproduksjon.Den fjerde bøtta med Bokashi er satt i gang i dag.Oppdatert 12.desemberBøtte nr. fire er full og skal stå til 26.desember.Oppdatert 18.desemberBøtte nr. tre er ferdig fermentert og hevet opp i en ny jordfabrikk, altså med jord under og over. Det er bare plass til en Bokashi-bøtte i murerkarene (65 liter). Den forrige gjennomsiktige fabrikken har ikke blitt noe mer jordaktig. Den ser tørr ut og har hvit mugg nede i lagene. Det er visstnok normalt og ikke noe galt med sånn hvitt «fluff».Jeg satt selvfølgelig igang en ny bøtte nr. fem.Oppdatert 26.desemberBøtte nr. fire er ferdig og en ny jordfabrikk er satt i gang. Bøtte nr. seks er satt i gang og bøtte nr. fem ble ferdig julaften og skal fermentere frem til 7.januar. Da spørs det om jeg ikke må hive den første jordfabrikken ut, for nå har jeg ikke mere kar og jeg må gjenbruke kassen. Jeg tenker å fordele bokashi-jorden i to tomat/murerkar (med hull i bunnen) ute på verandaen og dekke med resten av løvsekken. (Den første bokashien har fått nesten fire uker på seg og blitt hvit, mens den andre har mørknet. Massen har falt litt sammen)Oppdatert 30.desemberBøtte nr. seks er full og skal fermentere i to uker til 13 januar.Oppdatert 7.januarI dag tømte jeg første jordfabrikk over i en sekk for å kunne starte en ny jordfabrikk i plastkassa. Den hadde stått i henholdsvis 5,5 og 4 uker. Jeg synes egentlig all massen var skuffende lite omdannet til jord.Bøtte nr. fem er ferdig fermentert og startet opp som ny jordfabrikk og en ny bokashi-bøtte er satt i gang med mye ventende matrester. Så mye at bøtta er klar for sin nye fjortendagersfase med en gang (til 21.januar).Oppdatert 14.januarDen ferdig fermenterte bøtta (nr.seks) gikk i samme jordfabrikk som forrige (gjennomsiktig plastkasse). Nå hadde jeg ikke noe mer jord, så jeg bare la over masse halvkomposterte blader jeg forsatt har en sekk av. Håper dette funker.Jeg satt i gang en ny bokashi-bøtte.Oppdatert 21.januarDen syvende fermenterte bøtta er klar for jordfabrikk. Jeg måtte gjenbruke jord fra tidligere jordfabrikk og dekke med resten av løvet mitt.Med mine 7 bøtter x 15 liter bokashi har jeg vel 150 liter bokashi inkludert jord.Oppdatert 29. januarDa er den åttende bøtta klar for å fermentere i to ukerOppdatert 11. februarBøtte nr ni er klar til å fermentere i to uker til 25. februar og nr åtte er klar til jordfabrikk.Oppdatert 22. februarBøtte nr 10 er full og klar for fermentering i to uker til 8.mars.Jeg har forsøkt litt bokashi til chilismåplanter, men det gikk dårlig. For sterk næring til for små planter?Oppdatert 25. februarBøtte nr ni gikk i jordfabrikk og jeg startet bøtte 11, som ble full med en gang og skal fermentere til 11.mars.Oppdatert 8. marsBøtte nr 10 gikk i jordfabrikk og jeg satt i gang og fullførte nr 12. Nr 12 blir antagelig dårlig bokashi, siden det ble mye muggen mat i den. Matkompost har ventet så lenge. Nr 12 skal fermentere til 22. mars.Oppdatert 12.marsBøtte nr. 11 ble tømt i jordfabrikk i går og i dag er bøtte nr. 13 full og ferdig til fermentering. Også denne har litt dårlig kvalitet er jeg redd, siden mye av komposten hadde mugg. Skal fermentere til 26. mars. Jeg får være litt forsiktig med hvor jeg bruker disse to dårlige bøttene. Kanskje ut i plantekassene hvis snøen har blitt borte i slutten av mars?Oppdatert 23. marsBøtte nr 12 har gått i jordfabrikk. Skal forsøke å ikke bruke denne på fine tomater eller lignende, siden jeg er litt skeptisk til all muggen jeg hadde i den. Den ga forresten mye lake som jeg har brukt til å gjødsle planter.Bøtte nr 14 ble satt i gang, fullført og skal stå til 6. april.Oppdatert 25. marsSer at jeg tok bokashi nr. 13 en dag for tidig i jordfabrikk i dag. Den er i tillegg ikke av et helt bra utgangspunkt med mye mugg. Jordfabrikken ble denne gangen en søplesekk i mangel av noe annet og jorda jeg blandet med er mer rusk og rask enn hagejord. Bøtte nr 15 ble satt i gang.Jeg har i tomat-ompottingen og georgineplantingen brukt opp en sekk bokashi, bestående av to jordfabrikker, altså omtrent 50 liter bokashi.Oppdatert 28. marsBøtte nr 15 er ferdig og skal stå til 11. april.Oppdatert 5. aprilNok en gang tok jeg bøtta en dag for tidlig. Bøtte 14 gikk i samme søppelesekk, mens bøtte nr 16 ble igangsatt.Oppdatert 12. aprilBøtte nr 16 er full og skal stå til 26. april. Bøtte nr 15 gikk i jordfabrikk. Restene av en gammel jordfabrikk jeg har brukt opp til tomatplantene ble grunnlaget for fabrikken.Oppdatert 27. aprilBøtte nr. 16 gikk i ny jordfabrikk. Bøtte nr. 17 er full og skal stå i to uker til 11. mai. (Jordfabrikken er også tidligst ferdig da). Jeg har tømt kjelleren for ferdig boakshi. Den står klar ute til tomatene. Jeg trodde jeg hadde mer enn nok til tomatene, men med 35 tomatplanter a minimum 20 liter, har jeg ikke nok. Tenker jeg har produsert 14 x 25 l = 350 liter i vinter, dvs bare 10 liter/halve behovet per tomatplante.Jeg tenker å løse dette ved å fylle kompost i bunnen av pottene (over et lag kongler for luft og drenering) og bokashi i øverste halvdel. På den måten vil tomatene teoretisk få næring også mot slutten av sommeren hvis bokashien er «brukt opp», da.Oppdatert 12. maiBøtte nr. 18 var full i går og skal stå til 25. mai. Bøtte nr. 17 gikk i jordfabrikk i dag og må stå til 26. mai. Den gamle jordfabrikken (som bare hadde stått i to uker) gikk rett oppå diverse tomatpotter ute. Alle er nå plantet ut i løpet av de siste par dagene. Håper og tror at de tåler den ferske bokashien. Jeg legger bare litt gressklipp på toppen i tilfelle dyr/fugler finner den ferske bokashien interessant. Men har enda ikke opplevd noen interesse fra dyr/fugler. Ser ut til å funke bra!Oppdatert 23. maiBøtte nr. 19 var full i dag og skal stå til 6.juni.Oppdatert 26. maiBøtte nr. 18 gikk i jordfabrikk og skal minst stå til 9. juni. og dem gamle jordfabrikken gikk ut i hage, til blåbærplante, tomater i kasse, etc,..Oppdatert 16. juniBøtte nr 19 gikk i jordfabrikk i dag og den «gamle» jordfabrikken brukte jeg til to bøtter med hver sin tomat (Stupice og SuperSweet 100).Bøtte nr 20 var full for noen dager siden og skal stå til 28. juni.Oppdatert 24. juniBøtte nr 21 er full og skal stå til 8. juli.Oppdatert 4. JuliBøtte nr 22 er full og skal stå til 18. Juli.Oppdatert 14. juliBøtte nr 23 er full og skal stå til 28. juli. Jordfabrikken har stått siden 9. juli. Litt usikker på hva jeg skal bruke den til nå, så sent i sesongen. Den forrige brukte jeg til en ny blåbærbusk. Jordfabrikken før det brukte jeg for tidlig (hadde bare stått i ti dager) på en purung tomatplante som døde. Min første bokashi-fiasko.Oppdatert 19. juliBøtte 22 gikk i jordfabrikk i dag. Forrige jordfabrikk har jeg tatt ut og skal bruke til blåbærbusken om noen dager. Den trenger mer jord.Oppdatert 25. juliBøtte nr 24 er full og skal stå i fjorten dager. – 7 august? Jeg tar en pause med nye bøtter for å vaske ting skikkelig. Varmkomposten kan få litt mat igjen 🙂Oppdatert 10. augustSommerens siste jordfabrikk er satt i gang ute i dag. Det er kjølig om nettene, så jordfabrikken bør nok i hvertfall stå til 1. september. Bøtter og kjeller skal vaskes før jeg setter i gang på nytt innendørs senere i høst.

Oppsummering erfaringer 2017/18

Det ble altså 24 bokashibøtter denne sesongen (høst/vinter(vår 2017/18). Det vil si at jeg produserte 600 liter jord.Jeg synes tomatene som sto i bokashi (og fikk næring av lakevann) smakte mye mer og bedre enn de jeg satt i kukompost (som fikk litt fullgjødsel. Ellers ble avlingen omtrent den samme. Noen typer (Sub-Arctic Plenty fikk større tomater i kukompost, men de var ikke så gode som de i bokashi).Jeg fikk litt griffelråte på noen tomater i bokashi: Novinka Altai og et par andre (Moneymaker, rød plukk). Kan tyde på at det ikke var nok næring?Ellers strålende fornøyd med denne sirkulære prosessen: å dyrke i sin egen søppel :)Når jeg på høsten ryddet bort de 600 literne med brukt bokashijord, var det ikke noe problem å få brukt opp alt dette. Mye gikk til den nye hekkplantingen (barlindhekk mot syd – kommet halvveis med denne i høst).  Ellers prøvde jeg å fordele godene her og der og til nytt surjordsbed med blåbær og Rhododendron. Hagen slukte restene villig :)Jeg kommer til å gjenta dette neste år!

Ny sesong: høst, vinter og vår 2018/19

Bøtter er vasket og klart for en ny sesong med kjellerkompostering. Jeg lager kun en liste med dato for når bøttene er fulle, for å holde oversikt i vinter:

  • Første bokashibøtte var full 15. oktober
  • Neste bokashibøtte full 4. desember
  • Bokashibøtter fulle 22.desember og 27. desember
  • Bokashibøtte full 5.januar
  • Bokashibøtte full 12.januar
  • Bokashibøtte full 6. februar

Vi fikk fluer inne og bokashien ble kastet ut i kulda. Jeg tømte dem i fire kjempestore tomatpotter som står ute klare for innrykk. (Først hageavfall i bunnen, så bokashi og jord på toppen).Jeg har nå fyllt opp den første bokashibøtten ute (full 7. april). Litt usikker på om det funker, siden det egentlig er altfor kaldt. Må ihvertfall stå i to uker før jeg graver den ned, om den i det hele tatt kan brukes.

  • Bokashibøtte full 7. april

Oppdatert 1.mai

Utebøtta gikk i jordfabrikk i dag. Håper det funker.Denne jorda vil jeg kanskje ikke rekke å plante tomater i, men jeg kan jo etterfylle med den på utplantede tomater senere i sommer (slutten av juni).Neste bøtte ute har fått bedre temperatur og ser mer lovende ut og jeg kan tappe bokashiveske av den. Den forrige kom det aldri noe fra. Bøtta som ble full i dag bør sikkert stå i hele mai, siden temperaturen ikke er noe særlig fremover.

Oppdatert 31. mai

Siden det har vært så kaldt har ikke ranketomatene kommet ut enda. Jeg tok sjansen på å bruke den ferske fire uker gamle jordfabrikken i plantekassene som skal fylles med tomater ganske snart.Jeg satt i gang en ny jordfabrikk og en ny bøtte idag. Forrige bøtte var full i går og bør stå i to uker før den går i jordfarikken.

Oppdatert 5. juli

De to forrige jordfabrikkene brukte jeg til Rhododendron og Pieiri. Revene var litt interessert og gravde opp litt.

Oppdatert høsten 2019

Fem jordfabrikker har gått i mitt nye høybed av pallekarmer i løpet av juli, august og sept. Nå fryser jeg bokashilaken til neste års gjødsling.
Den siste utebokashien har stått i to uker den 12. oktober. Vet ikke hvor bra den er, for nå har det blitt kaldt. Jeg tenkte å prøve litt inne i vinter igjen….

Grevling i hagen

| oslotove

I sommer oppdaget vi stadig mange hull i plenen, hull i pingpongball-, opp mot tennisball-størrelse. Vi googlet oss frem til at det var en greving. Ofte kunne bøtter være dratt utover og bøtta jeg samler Iberiasnegler i, kunne være snudd og tømt. Også dette stemmer bra med grevling. De spiser visstnok brunsnegler, HURRA 🙂

Det de graver etter skal visstnok være oldenborrer og mark.

Nå i høst er det slutt med hullene i plenen, men det har dukket opp hull i blomsterbedet i stedet. Jeg håper ikke grevlingen tar høstløken min.

Oppdatert 4.mai 2018
Grevlingen er tilbake og lager hull på det samme plenområdet som i fjor. Startet for en uke siden.

Oppdatert juli 2018
Vi satt og spiste inne en regnkveld – og da ruslet grevlingen rett forbi karnappet hvor vi satt, inne i forhagen. Den var så fin,….

Deilige høstfarger

| oslotove

Jeg elsker høstfarger!
Hele høsten når jeg er ute, leter blikket mitt etter de vakreste fargene, hele tiden.

Villvin er nydelig om høsten:

Andre favoritter er hjortesumak (Rhus typhina) og vingebeinved (Euonymus alatus).

Men om jeg skulle velge meg én plante, ville jeg valgt meg en lønn!(Acer)

Vanlig lønn, spisslønn (Acer platanoides eng: Norway Maple) kan være nydelig om høsten, men alle er ikke like fine i fargene. Jeg lurer stadig på hva det er som gjør noen spisslønn så fantastiske refleksorange. Har det noe med pH-verdi/surhet i jorda å gjøre?

For å være sikker på å få flotte høstfarger kan det være bedre å velge seg en Sibirlønn (Acer ginnala). I tillegg til flotte orangefarger har den knallrøde «neser» om høsten. Den er også tryggere å plante i nabogrensa siden den «bare» blir 5-6 meter, ikke 25 meter slik som vanlig spisslønn.

I min nye hage har jeg hverken vanlig lønn eller sibirlønn enda, men et par nydelige japanlønn sto her fra før og jeg har rukket å plante en oppstammet japansk viftelønn. Disse tre har noen dager i oktober hvor de gnistrer herlig i knallrødt eller selvlysende orange.

Japanlønn, Acer japonicum

Japansk viftelønn, Acer palmatum Dissectum Flavescens

Fin og lysegrønn med en tynn mørkere kant på bladene hele sommeren. Så, gjennom noen få dager kommer den herlige selvlysende fargen.
Bilder under er med tre dagers forskjell fra 16. oktober 2016 og 19. oktober 2016.


Denne fargesprakingen skjedde ikke høsten 2017. Bladene falt sent av, de siste falt midt i november, men de ble ikke selvlysende. Jeg fikk tak i to små Acer palmatum Dissectum i sluttspurten av høstsalget 2017. Disse het ikke flavescens, som jeg har funnet at betyr «blir gul» eller «blir gylden» på latinsk. Kanskje med tanke på høstfargen Jeg håper allikevel disse to nye får fine høstfarger. Det blir spennende å følge med på dem neste år. I og med at jeg har fått tak i dem så sent, ute i november, så får de vinteren i middels store potter ute. De er ikke oppstammede og de kan visstnok bli 1,5 m på 10 år.

Løkblomster våren 2018

| oslotove

Høsten 2017 har jeg plantet nesten 1200 løk, hvorav mer enn halvparten er krokus (19 ulike typer). Jeg satset på krokus fordi humlene er så glade i dem. Våren i fjor var en veldig dårlig krokus-vår. Jeg håper det var været, og ikke hagen. Dersom ikke våren 2018 blir en fin krokus-vår, så gir jeg opp krokus i denne hagen.

Iris var derimot veldig vellykket i fjor. Og Iris er også snadder for humlene. Det har derfor blitt endel Iris også, men det er ikke så lett å finne så godt utvalg av Iris. (Har fått tak i 6 ulike typer og plantet litt over 100 Iris. (Iris reticulata mix, Iris reticulata ‘Harmony’, Iris Katharine Hodgkin’, Iris regelio-cyclus ‘Dardanus’ – Hollandsk, Iris Hist. George og Iris Hollandica mixed)

Den hvite Alliumen (bildet over) er jeg litt spent på, siden jeg hører om andre som gir den opp pga brunsnegler. Jeg kan forsøke tipset med å legge knust eggeskall rundt planten om jeg får problemer.

Jeg har i høst forsøkt å være litt ryddigere i forhold til farger. Har faktisk forsøkt å få til noen meter med bare hvite blomster i enden av det lange bedet mitt og er spent på effekten av dette. Kanskje må jeg rydde og flytte endel etterhvert.

Jeg har også forsøkt å sette tidlige fargesterke løk der jeg ser dem fra vinduet.

Jeg er veldig spent på våren!

Frukttrær

| oslotove

Etter ett år i ny hage vet jeg fortsatt lite om fruktrærne i hagen.
Det står 3 store kreftsyke epletrær her. Ingen av dem kom med en eneste blomst i år, så jeg er like klok på hvilke typer de er. Det står et bittelite skakt epletre her, som kom med to epler. Det var Transparente Blanche – eller glasseple. (Eneste epletypen jeg synes er direkte uinteressant, blir raskt overmodne, kan ikke lagres og er ikke særlig gode etter min smak)
Utover det var det to pæretrær, et gammelt og et ungt. Ingen av dem kom heller med frukt i år.
Det rare er at det unge pæretreet har blomstret gjennom hele september. Bildet er fra 5.okt. 17. Det viser også de svarte prikkene som er på bladene til begge pæretrærne. Har ikke funnet ut hva det er.

I hagen er det også et ferskentre, som blomstret med nydelig rosa blomster i vår, men det kom ingen fersken i år. Bildet er fra oktober 2016.

1.okt.17 plantet jeg et plommetre av typen Reine Claude d´Oullins – min favorittplomme. Eneste ulempen med den er at den blir ganske høy 4-6 m og 3 m bred. Jeg må jobbe litt for å holde den på 3 m for at den ikke skal ta utsikt der den står.

Nede ved veien står det en buskete vill(?) kirsebær(?). Er ikke sikker,… men bladene ligner. Den delte seg i tre omtrent 15-20 cm over bakken. Jeg liker godt kirsebærtrær om høsten, så jeg vil beholde det i første omgang, uansett om det kommer med bær eller ikke. Jeg tenker et kronetre er finest, så jeg skar vekk de to svakeste hovedgrenene og håper at det kan bli et fint tre på sikt.
Nyklippet 27.oktober 17:

I løpet av oktober 2017 har vi saget av fire døde grener på det ene gamle epletreet. Jeg tenkte at det er lettere å se hva som er dødt mens det fremdeles har blader. Til våren blir det allikevel selvfølgelig mye beskjæring.

Oppdatert 22.desember 2017
Pæretreet har fått fine horisontale grener av mine hjemmelagde lodd (stenfylte strømpebukser):

Oppdatert 22. august 2018
Fersknene skuffet ikke. De er allerede spist, omtrent 5 store og 5 mindre frukt.

God sommer har medført at pærer og vinterepler er spiselige nå. Pærene på det lille treet måtte jeg konkurrerer med fuglene om, så jeg fikk omtrent 10 og det gjorde fuglene også. Pærene er ganske små. Jeg tror pæretreet er Clara Frijs (?).

Epletrærne som ikke bar i fjor, kommer i år med noen få store epler. Trærne står slik som eplene indikerer på bildet – når man står mot øst. De er kjempestore.

Jeg tror det første med røde epler kan være Åkerø Hassel. Bak det kan det være et Filippa-tre. Det har 10-15 epler i år. Nesten alle på samme grein. Store gule epler der noen av dem har et rødlig kinn. Bak til høyre er jeg veldig usikker på det store grønne eplet: Kan det være en gul Gravensten som er veldig umoden? Alle tre er syrlige og gode. Mest gresssmak på det grønne, men det er kanskje mest umodent.

Nederste bildet viser det største eksemplaret av eplet jeg lurte på om kan være Filippa. Synes det smaker som mitt barndoms eple: Cox Pomona. Tror dette er veldig uvanlig nå, at det har blitt erstattet av Cox Orange.

Glasseplet står med masse epler, men jeg har aldri vært begeistret for de kortlivete melne sommereplene.

Treet nede ved veien viste seg å være kirsebær, ikke morell. de var gode og det var lettere å få smake noen av dem enn de søtere morellene som fuglene tok.

Ingen plommer i år.

Oppdatert sommeren 2019

Jeg er så fornøyd med ferskentreet, så jeg gjorde et forsøk med en nektarin. En pjusk som skulle kastes på plantesenteret:
Prunus persica «nectared«. Treet er foreløpig en skeiv raring med bare en gren. Tenker å forme den inntil veggen der den står, dersom den overlever:

Oppdatert 30.august 2019
Det er masse epler i år, men mye skurv og nedfall av råtne epler. Det treet som bærer frem de fineste eplene i år, med minst skurv er Åkerø Hassel. Er rimelig sikker på typen nå, spesielt siden jeg leste at den ofte kunne ha en utvekst bak:

Pærene er derimot helt fine. Det gamle treet viser seg å være gråpære og det nye tror jeg er Grav Moltke (ikke Clara Frijs som jeg skrev i fjor).

Det kommer masse ferskener i år. Noen råtner før de blir modne, men det tror jeg kanskje kommer av at det er for mange. Skulle kanskje tynnet ut kraftigere: 

Det kom bare en plomme i år og vepsen tok den før jeg fikk høstet den.

Oppdatert 26.sept.2019
En arborist tittet på eplene og kunne fortelle meg at de to bakerste trærne er Haugmann og Gravensten. Åkerø Hassel står litt foran. Haugmann skal være sterk mot epletrekreft, men får lett skurv. Så vidt jeg har skjønt er begge deler en sopp, så jeg bør fjerne eller brenne grener, etc…

Oppdatert 17.september 2020
Frukthøsten har vært elendig i år: 2 plommer(Reine Claude) , 1 eple(Åkerø Hassel), noen få syke pærer, ingen ferskener.
Trist.
På bærfronten var det bedre: masse moreller, rips og solbær. Ingen stikkelsbær og nesten ingen blåbær.
I dag plantet jeg et lite familiepletre (Malus domestica Eplefamilie 3s Aroma) på en plass det sto en stubbe etter et tidligere frukttre. Familieepletreet består av Katinka, glassepler (Transparent Blance) og Discovery (toppen). Lurer litt på et par skudd fra grunnstamme. Kan grunnstammen være Aroma? Tar vare på de 15-20 cm høye skuddene i tilfelle det er Aroma, som jeg godt kan tenke meg.
Plommetreet har nå stått i tre år. Det har ikke endret seg noe særlig. Det har skjedd mere med nektarinen, som bare har stått i ett år.

Hekk for fremtiden – i barlind

| oslotove

Kom over salg på barlind i går (6.sept.2017) og kjøpte 5 små Taxus Media Hilli. Det virker som at de kan ende på 2,5 – 3 meters høyde. Det er en perfekt hekkhøyde, synes jeg. Deilig å slippe å beskjære i høyden.

Jeg har planlagt å bruke barlind som fyllplante i min vannskjøttede hekk etterhvert. Barlind tåler skygge, er eviggrønn og ender opp passe høy uten å måtte kuttes. Men det tar kjempelang tid.


Jeg skal stelle pent med mine 5 små. De er allerede satt i større potter med god jord og jeg skal holde de unna vårsola – og passe på å vanne dem om våren. – Hvorfor kjøpte jeg ikke 50 ?

Vannskjøttet forvokst og halshugget tujahekk

Vi har en glissen hekk som høsten 2017 var på omtrent 5-6 meter og som da ble kuttet ned til omtrent 3 m. Den består hovedsakelig av Thuja Brabant (tror jeg, for jeg fant en leveranselapp – 50 stk Brabant 175-200cm fra 2008) og noen diverse trær og busker.
Jeg er i 2018 fortsatt usikker på hvor godt hekken tålte den kraftige beskjæringen. Det ser ikke så bra ut noen steder:

På nettet finner jeg at det ikke nytter å få Tuja til å bryte på gammel ved, dvs at kuttingen er dømt til å mislykkes. Men vi må gi hekken en sjanse. Å ikke ha skjerming for innsyn og vind er ikke noe alternativ og å starte en ny hekk vil ta alt for laaaang tid.

Oppdatert 24. september 2018

Da har jeg satt i gang med det STORE hekkprosjektet. Jeg har kjøpt inn litt større barlinder (noen 30-40cm, flest 40-60cm og noen 60-80cm) for de første meterne med hekk. Tujahekken er glissen og halvdød, men vi trenger den i mange år til. Barlinden vokser ikke fort og starthøyden er bare på omtrent 70 cm. Jeg setter derfor barlinden rett bak tujaen 2-3 per meter og lar de vokse sammen. Jeg tror barlinden skal klare det. Og god jord og kompost vil være fint for den glisne halvdøde tujahekken.


Oppdatert 26. september 2018


Jeg plantet de 6 første plantene i forrigårs og plantet 6 nye i dag. Med omtrent 40cm mellom plantene så har jeg fullført nesten 5 m.


Oppdatert 30. september 2018
I dag plantet jeg ytterligere 17 planter og den nye hekkelengden består nå av 29 planter. Jeg kom til en naturlig avslutning hvor de gamle trærne i hekken er eldre, har tykkere stammer.

Oppdatert 18. oktober 2018
Jeg gjentok suksessen med innkjøp på høstsalg av 18 stk «babybusker» i 2 liters potter med 25-30 cm høyde, for overvintring. Jeg tror de har samme høyde som fjorårets innkjøp. Gartneren anbefalte å la de stå i pottene sine, men å jordslå disse og la plantene stå tett som pingviner gjennom vinteren. Jeg satt dem tett i en plantekasse:

Jeg MÅ huske å vanne dem i vårsola!

Oppdatert 22. Juli 2019

En av plantene i den nye hekken døde i vinter og ble erstattet med en av de små «babybuskene». Alle babybuskene klarte seg gjennom vinteren og våren. De har blitt 40-50 cm. I dag stelte jeg endelig med dem,…

4 ble satt i et nytt «hull i hekken» mot syd. Det var tre mindre thujaer som hadde dødd. De sto veldig mørkt plassert bak store trær, så barlind vil funke mye bedre👍.

De gjenstående 13 ble pottet om i større potter med kukompost og plassert i de nye høybedene som ikke skal brukes før til våren.

Oppdatert 8. sept. 2019

Fikk et stygt hull i den gamle tujahekken mot øst som etterhvert skal byttes til barlind. Det var en av thujaene som ikke tålte beskjæringen vi utførte for mer enn et år siden. Jeg kjøpte en (i forhold til de øvrige) stor 1-1,2m Taxus Media Hilli til hullet og fikk plantet den i dag.
Jeg lærte i at vintergrønne ikke bør plantes noe senere enn september. At jeg heller bør vente til april om jeg ikke får plantene i jorda i løpet av september. Det var nytt for meg.
Er spent på om jeg rekker å supplere mer på den nye hekken i de neste ukene.

Oppdatert 21. Juni 2020

I dag byttet jeg ut en liten barlind helt i enden der jeg avsluttet hekken i fjor og supplerte jeg med 2 til. Jeg brukte altså 3 av «babyene» som nå er kraftige og er 50-60 cm høy og hekkelengden består av 31 planter. Alle resterende 11 babyer har fått litt mer kukompost og noen har fått større potter.

Oppdatert 25. August 2020

I dag plantet jeg flere meter til i barlindhekken. 13 nye barlind har kommetpå plass og hekkelengden mot øst består av 44 barlind.jeg har kjøpt to store på 1 m, en på 80 cm og så har jeg brukt 10 av babyene som hadde blitt omtrent 60 cm. (En er fortsatt for liten for jeg prøvde å beskjære den kraftig – en test)

Oppdatert 17. September 2020

I dag supplerte jeg med enda to store 1,2 m barlind i hekken, jeg satt en på hver side av den forvokste gamle skjærsminen etter å
ha redusert størrelsen dens betraktelig. Det betyr at hekkelengden består av 46 barlind.Tipper det mangler 10-15 busker bak de resterende tujaene, som fortsatt er veldig kraftige og fine.
Sånn ser det ut vinteren 2020 etter årets innsats:


Oppdatert 2022
Jeg har plantet 2 m med seks mindre taxus hilli mot grensen i nord, inntil et område som vi skal steinlegge etterhvert.

Oppdatert 7. oktober 2023

Jeg har kjøpt fire store barlind til et nytt «hull» i thujahekken mot øst. Forrige vinter var hard og juni var knusktørr, så overrasket over at skadene ikke er større. I hvert fall, de flotte plantene (kjøpt som 80-100 cm, men et par av dem er større) er i jorda.

Hekk av barlind

I våres (23) kjøpte jeg 7 80-cm som jeg tettet hull i hekken mot syd med, tre sees på bildet fra mars 2024 og tre midt i thujahekk. Så hekk-prosjektet går stadig sakte fremover.


Den umulige sydhekken – mars 2024

Det skal sies at den nye hekken vokser sakte. De siste jeg satt i jorda nå, er nesten de største jeg har. Så planter kjøpt som 60-80 cm for 4-5 år siden er fortsatt ikke 100 cm. Jeg forsøker å gi hele hekken litt ekstra god jord hver høst. De får gjerne den fine kompostjorda etter tomatslakting.

Oppdatert oktober 24

Dette året har jeg kjøpt 27 barlind til hekken mot syd, 21 små planter på 30 cm og seks medium på 60cm. 4 av de store (80 cm) jeg plantet i fjor mot syd døde. Veldig rart. Det er andre gang. Det virker som forholdene er vanskelige her. Jeg har erstattet disse fire store med seks små og ellers supplert med ni små og seks medium der jeg har klart å klemme inn planter i sydhekken. Seks små får stå i potter til neste år. Det blir alltid noen nye hull å fylle.

Sydhekken: litt tettere – oktober 2024
Det er vanskelig å plante mot syd uten å ødelegge for den skjøre gamle halvråtne, men nødvendige, sibirertebuskhekken på 11-12 m som står her. Eller å få plass mellom tujaene, også med hekkelengde 11-12 m.

Sommerfugler

| oslotove


Det er mange sommerfugler av typen Admiral (Vanessa atalanta) i min hage nå. De to siste bildene er tistelsommerfugl (Vanessa cardui)

Jeg hadde håpet å se en svalestjert også, siden vi hadde en så nydelig larve tidligere i sommer:


En sommerfugllarve som skal bli en Svalestjert (Papilio machaon) på løpstikke.


Dagpåfugløye (Vanessa Io)

2018

Årets første sommerfugl var dagpåfugløye. (22.april).

Det er pussig hvordan det er helt andre typer her i år. Ingen admiraler. I år så vi ofte den flotte svalestjerten (bildet over).
Og mange lyse hvite sommerfugler. Og denne neslesommerfuglen (Aglais urticae):

Tomat 2017

| oslotove

Alt i alt: et begredelig tomatår som endte godt!

Jeg begynte tomatåret med å så frø tidlig. Så satte jeg de små plantene ut 1.mai (slik jeg alltid har gjort), men jammen begynte det å sne og plantene ble ødelagt. Jeg måtte begynne tomatsesongen pånytt med frøplanting i starten av mai og gikk surr i hvilke tomatsorter som egentlig ble plantet tilslutt i hagen.

Nå på tampen av augustmåned begynner tomatplantene å vise sine ulike karakteristikker. Det første bildet viser tomater som er veldig kantete: «paprikaliknende». Vet ikke hvilken type det kan være. Antagelig en plommetomat: Roma VF? Plantene er omtrent en 1m høye.

På det andre bildet sees en kraftigbærende liten type (50cm). (Tror det er Totum).

I det siste bildet er en annen liten riktbærende type i forgrunnen. Tror dette er Maja, siden jeg har mange planter. På bildet er en type høyere (1m) planter i bakgrunnen. Disse har mindre fliker i bladene (potato leaf tomato). Disse viste seg senere å være kjempegode guIe cherry-tomater: Gul Cereza Amarilla

Og så er det en plante med lange rakler av cherry-tomater: Super Sweet 100?.

Oppdatering i september

Totum (tror jeg) er den eneste som har rødmet ute.
Når jeg tar inn tomater, blir også Maja og den gule cherrytomaten fin. (Gul Cereza Amarilla, med de potetlignende bladene).
Den rosa-aktige Pink Thai egg og den kantete (Roma?) har vi enda ikke fått smakt og det spørs om noen av dem blir modne. Den som tåler høsten og kulda dårligst er Roma (?). Jeg tok inn kartene og kastet plantene idag. Fortsetter med de andre, når de sturer.

De siste tomatene er tatt inn idag 23.Sept. Bak to store fat med Maja. Glassfatet foran kommer fra en enkel plante Totum, på tallerknene til venstre ligger de eneste av sorten Roma som ikke er flekkete og stygge (helt til venstre kilovis av kassert Roma). Det ble også lite Pink Thai Egg (på egen grønn tallerken i midten).
De gule, Gul Cereza Amarilla, var best og mest vellykket(foran) av alle i 2017.
Til høyre for dem ligger noen røde vi ikke har fått smakt enda (Super sweet 100).

Oppdatering i oktober

Veldig mye av tomatene råtnet, men vi fikk smakt på alle typene.
Totum (den lille i potte) var veldig kjedelig. Maja var ikke mye bedre. Super Sweet 100 var også kjedelig. Roma og Pink Thai egg fikk vi modnet kun en tomat fra. Disse var OK.

Det var en klar vinner og det var Gul Cereza Amarilla. En kjempegod tomat med masse smak. dessuten bar den frem stor avling. Bare Maja fikk flere tomater, men det var flere Gul Cereza Amarilla som modnet. Kilovis modnet til slutt i vinduskarmen.

Favoritt 2017: Gul Cereza Amarilla

Humler i hagen

| oslotove

I min hage er det mest jordhumler (den klassiske med hvit stjert og to gule striper) og steinhumler (med orange rumpe).

Hvilke planter liker humlene i min hage:

Hagen har masse planter humler liker både sommer og høst, som solsikker, georginer (Dahlia), lavendel, bergnapper (Sedum): smørbukk, evig-bergknapp, oktober-bergknapp, sommerfugl-busker, syrin-hortensia, blomkarse, solhatt…

Viktig å sørge for egnede blomster både vår, sommer og høst!

Hagen min har derimot hittil ikke noe særlig mat til humler som kommer ut tidlig om våren. Den viktigste maten humlene får tak i om våren er fra gåsunger på selje. Siden selje blir litt for stor som hekk rundt hagen, håper jeg mindre prydarter i Salix-familien gjør samme nytten.

Jeg har kjøpt tre oppstammede vier (Salix «Helvetica») og fem oppstammede Japanvier (Salix integra Hakuro-nishiki). I tillegg vil jeg satse på masse krokus som også er fin vårmat for humler.

Jeg vurderer også å lage en blomstereng av en del av plenen. Har startet med å samle inn frø fra lokale engblomster: Geranium, Origano, ..Tenker å spa vekk plen til våren, så frø og legge på et lass med sand for å få området næringsfattig nok.

En klissvåt dronning.
Jeg har i ettertid lært at jeg burde gitt den noe næring, satt den på innsiden av et fuktet bananskall (eller en fuktig tepose).

humletyper i Norge

Oppdatering september
Jeg har snekret 5 humlehus. Begynte med en enkel oppskrift jeg fant på humleskolen
Ett av humlehusene har jeg koblet slange på, som kan graves ned. Egentlig er vel dette huset det som egner seg best for humlene i min hage, jordhumler og steinhumler.

Tenker også å plante krokus utenfor inngangene. Siden vi snakker om april, er det storblomstret krokus jeg vil satse på. (Både snøkrokus (feb/mars) og vårkrokus (feb/april) er muligens for tidlige?) Jeg må også legge en sten eller jordhaug sånn at humla enkelt kommer til hullet (- eller fungerer landingshylla godt nok?).

Jeg har planlagt plasseringen av fire av kassene på innsiden av de lange bedene – ved steinkantene. Fordelene her er som nevnt både steinkanten og at bedet ligger i skråterreng.
Den siste kassen vil jeg plassere under den oppstammede japanvieren, altså rett ved «vårmaten».

Jeg plasserte kassene der jeg vil ha dem til våren, plantet 150 storblomstret krokus utenfor de 5 kassene, fjernet kassene og la igjen en plankebit der de skal stå. Til slutt la jeg kompost oppå alt og tenker at jeg vil finne tilbake til den planlagte plasseringen i april.

Jeg kan eventuelt supplere med et proffere kjøpehus. I beskrivelsen står det mye nyttig om plassering.

Naturvernforbundet har tips om hvilke planter humla liker, som f.eks Rhododendron, Klokkebusk, Akeleie, Revebjelle, Ridderspore, Iris, etc i tillegg til de jeg har nevnt ovenfor.

Jeg har supplert med en ny stor potte med en av de oppstammede vierne :Salix Helvetica med krokus rundt føttene. Det har også en annen oppstammet vier fått. Den ble plassert i bakgrunnen i bildet bak potten.

I tillegg har jeg plantet flere ulike bergknapper i langt bed nord: en hvit: Sedum spectabile «Stardust», en Sedum telephium «Matrona» (mørke stengler) og en lignende de jeg har fra før, bare lavere. Dessuten har jeg plantet en ridderspore og en revebjelle, Digitalis «Mertonensis». Revebjelle er visstnok jummi for humler med lang «snabel».
Og jeg har plantet 632! krokus.
Har blitt oppmerksom på at humler glade i Iris også og har dermed etterbestilt endel iris midt i oktober. Krokusen var jeg ikke heldig med i fjor. Irisen var derimot kjempefin! :
Kanskje iris er et bedre valg som humlevårløk enn krokus i min hage?

Oppdatert 7. april 2018
Da har sneen akkurat trukket seg tilbake nok til å sette ut 4 av de 5 humlehusene. Først la jeg inn fettvatt, mose og hårklipp. (Det er fettvatt og mose i de to husene som står i det nordlige lange bedet og fettvatt og hår i de andre tre).

Jeg er veldig glad for plankebitene jeg la ut for å vise hvor de skal stå. Sånn ser det ut:
På det siste bildet stikker det hvite røret ut nedenfor til høyre for huset.

Hortensia, juleroser, klematis og sommerfuglbusker

| oslotove

Jeg har vært på opphørssalg og fått en drøss av fine planter:

– Hagen skal få 4 nye hortensiaer (Hydrangea Macrophylla) og
– 5 juleroser (Helleborus Orientalis «Double ELlen»).
Hortensiaene skal gjerne ha det litt surt, ellers tåler begge artene litt skygge og kan stå under trær og busker. Julerosene er en av mine favoritter siden de er vintergrønne og blomstrer midt på vinteren.

I tillegg skal jeg plante
– 13 sommerfuglbusker (1 blå «Lochinch», 5 rosa «Pink Delight» og 7 hvite «White Profusion») og
– 8 klematis (4 Piilu, 3 Rouge Cardinal og 1 Hagley Hybrid).

I tillegg
– to riddersporer,
– en småhjerte (Dicentra formosa) og
– en Lavendel.

Klematis

Seks av klematisene skal få klatre i trær: to Piilu skal klatre i hver sin dvergsyrin, en Rouge Cardinal skal klatre i Magnolia og en Piilu i fersken og to (Piilu og Hagley) tenker jeg skal klatre sammen i en søyleeiner.
De to siste Rouge Cardinal er satt på hver side av plattingen sammen med alle de andre klatrerne.

(oppdatert 8.juni 2020: plantet ytterligere en rød cardinal Klematis i den nye «vri-vieren«. )

Juleroser

Julerosene vil jeg gjerne se innenfra om vinteren eller et sted man går forbi, siden de blomstrer så tidlig. Jeg satt en ved utkjørselen, en under ferskentreet, en under en dvergsyrin, en i steinbed terrasse og en i en tønne i hagen.

Hortensiaer

I hagen sto det fra før en stor Hortensia i en tønne, med masse lyst fint bladverk, men kun tre små rosa blomster. Jeg delte den i tre og satt den helt syd i bedet. Ved siden av den satt jeg to stuehortensiaer. De to store flotte hagehortensiaene prøver jeg å sette i steinbedet ved terrassen. Det er det eneste stedet jeg målte noen surhet i hagen(pH 6,5) bortsett fra inngangspartiet med pH6, men der er det for tørt å få til noe. Begge disse stedene har mye barnåler som skaper surhet?

Sommerfuglbusker Buddleja

Den blå 1 blå «Lochinch» har jeg plassert syd i bedet der jeg har en blå «Buzz violet» fra før. De øvrige 12 setter jeg nord i bedet, først de fem rosa «Pink Delight» og lengst nord de hvite «White Profusion».
Har en plan om å samle hvite blomster nord i bedet. Gjerne i kombinasjon med gule blader. Den gule Hostaen som bare er et par uker gammel, spadde jeg opp, delte og flyttet hit i dag.

Dagliljer

| oslotove


Dagens prosjekt er å sette dagliljer mellom hver syrin i syrinhekken jeg plantet i fjor. Tulipanene og syrinene er avblomstret og nå ser det litt kjedelig ut. Dagliljer skal være så nøysomme at jeg har lyst til å prøve. Visstnok er det de gamle dagliljeartene som er tøffest, men jeg har noen gamle avleggere av den oransje (kalles brun Daglilje? Hemerocallis Fulva) sorten også.

Hemerocallis «Frans Hals» x3
H. «South seas»
H. «Aten» x 3
H. «Sammy Russell» x3
H. «Byzantine emperor» x 3
H. «Chicago Blackout»
H. «Elegant Candy» x 2
H. fulva x 8


Hemerocallis fulva


Hemerocallis «South Seas», .. Hemerocallis «Elegant Candy», .. H. «Byzantine Emperor»

Hemerocallis «Frans Hals», .. H. «Sammy Russell»,.. Hemerocallis «Chicago Blackout»

Rekkefølgen i syrinhekken. Fra venstre:
1) Byzantine Emp.
2) Bysantine Emp (blomstret 16. juli)
3) Ur
4) Elegant Candy
5) Elegant Candy
6) Sammy Russel
7) Ur
8) Aten
9) Aten
10) (Ur, erstattet med) Arctic Snow aug.2018
11) Sammy Russel
12) Sammy Russel
13) (Ur, eratttet med) Pardon Me 2018
14) Aten
15) Frans Hals (Andremann som blomstret 2018: 11. juli)
16) Frans Hals (blomstret 14.juli 18)
17) Ur
18) Frans Hals
19) Chicago Blackout (Mørkest og sist i blomstring (startet 20.sept.))
20) Byzantine Emp. (Tredje type i blomstring 2018: 15. juli)
21) (Ur, eratttet med) Arctic Snow (som blomstret 17. juli 2018)
22) South Seas (første som begynte å blomstre i 2018: 7. juli)
23) (ur, erstattet med) Arctic Snow juli 2018
24?) ur?

Oppdatert juli/august 2018
Erstatter 10) 13) 21) og 23) med tre Arctic Snow og en Pardon Me
Den første som blomstret var South Seas, den neste var Frans Hals:


Snart etter kom Byzantine Emperor, Arctic Snow, Aten og Pardon Me.
På tampen av juli er det fortsatt ikke tegn til at ur-typen vil blomstre i år. Sammy Russel er det heller ikke tegn til blomster hos og jeg venter spent på den flotteste: Chicago Blackout.

Oppdatert sommeren 2019

Den første dagliljen i blomst (6.juli) er en ur-type (den jeg har dratt med meg som avlegger i snart 30 år). Det er den desidert høyeste dagliljen på 1,4 m og den er nydelig brun-oransje:

Nestemann ut blomstret 19. Juli. Det var South Seas, den første i fjor når ikke ur-varianten blomstret. South Seas har kraftige stilker på 50-60 cm og blomster som er lakserøde.

Utover i juli kom de suksessivt: Frans Hals, Byzantine Emperor, Aten, etc, …også den aller siste Chicago Blackout rakk å blomstre i juli: