Mottok en flott Wilson’s Pink Dwarf på 1,15 meter i dag. Tenker å plante den i en av de store firkantpottene som står ute og la den stå på plattingen. Jeg tenker at den kanskje er trygg for rådyrene der.
Som sagt, så gjort:

Mottok en flott Wilson’s Pink Dwarf på 1,15 meter i dag. Tenker å plante den i en av de store firkantpottene som står ute og la den stå på plattingen. Jeg tenker at den kanskje er trygg for rådyrene der.
Som sagt, så gjort:
Den vakreste lønnen i min hage tidlig i april er overraskende nok Beni Maiko. Den kommer med knallrøde bladskudd, tidligere enn de fleste andre.12.april
Jordan begynner å yppe bare fire dager senere:
Og i slutten av april er det helt klart Jordan som er vakrest:
Ukigumo er i ferd med å bli bedårende. Ellers er Starfish, Red Pygmy og Hupp’s Willow fantastiske i motlys.
Moonrise er stadig hagens primadonna.
Ornatum har et vakkert varmt fargespill.
Bloodgood er fantastisk i motlys. Den får noen timer sol på morgenen og på kvelden.
Denne har jeg knapt hørt om før, men det var den jeg fant på sommersalg som passer best mot gjerdet i syd, ved siden av hjertetreet. Dette vokser ikke særlig, så vi tenkte en lys lønn med litt bred krone som kan stå flott mot naboens mørke vegger.
Denne mottok jeg i juli 25 som 1,3m høy og med ekstra stor potte. Jeg har aldri startet med en så stor japansk lønn før. Jeg tror denne ganske raskt vil bli et par meter høy. Den skal typisk bli bredere enn høy. Bladverket er lyst grønt og stammen er grønn med hvite striper.
Litt spent på om denne vil innfri forventningene om å være en rød lav tue som er dekorativ på avstand. Den er tenkt mot gjerdet i syd og det betyr at den stort sett oppleves på avstand. Jeg ønsker ikke at den blir høy, da den i så fall vil skygge for aspargusbedet.
Den kom i juli 25, en vakkert oppstammet dissectum, totalt 55 cm høy. Fargene er nydelige,..den minner meg om Ornatum i fargene. Glad for at jeg valgte denne.
Acer palmatum Orangeola: denne har jeg ønsket meg lenge. Den er oppstammet på 60cm stamme.
Jeg ønsker å plassere den som solitær på et litt nordvendt sted. Det vil si, bakken skråner mot nord, men sola kommer allerede kl 12. Håper den klarer nordavinden.
Vel på plass måler treet 80 cm.
Jeg mottok skjønnheten Judy Zuk i april. Hun hadde blitt skadet i postgangen, så jeg klippet ned både den knekte toppen og konkurransekvisten. Hun har vokst godt og mer enn doblet høyden.
Sånn ser hun ut i juli 25, 1 meter høy:
Jeg prøver både avlegging og stikling med overskuddskvistene.
Hun skal komme med nydelige gule blomster med rød sjattering om alt går bra.
Oppdatert medio juli 25
Nei og nei, rådyrene har vært og skrapt hornene mot treet så barken henger og slenger på det. Antagelig må det klippes ned til 10cm,…men jeg ser først hva som skjer med det.
Nå er den her og i jorda, den jeg har ønsket meg så lenge. Den er så fin,.. måler 78cm.
Jeg liker så godt japanlønn med lange tynne blader. Har fra før to røde varianter: Red Pygmy og Hupp’s Red Willow.
På bildet under ser man Red Pygmy i forgrunnen og koto-no-ito bak. Red Pygmy er litt høyere (95cm) og litt mer glissen.
Jeg fortrylles av de vakre japanske lønnenes farger, trærnes form og bladverk: fra de syltynne bambusaktige bladene på Red Pygmy til fullmånelønnenes (Shirasawanum) runde blader. Hvem som er favoritt endres gjennom årstiden og fra år til år.
Jeg fikk tak i en slangebarklønn i vår. Det er tenkt å bli et helt sentralt tre i det nye woodlandbedet, der det vil bli mye større enn noen av de andre japanske lønnene. Jeg mottok treet som en kuttet pisk på 65 cm i april 2024. I ettertid har jeg fjernet alle knopper unntatt en, som har blitt den nye toppen.
Jeg vil forsøke å løfte kronen til omtrent to meter.
Den «nye» pisken vokser fort. Den vokste 20 cm på en måned og var 1,2 m midt i juli. 3 uker senere hadde den vokst 20 cm til og målte 1,4 m.
Det gamle kuttet er fortsatt 65cm fra bakken, så all vekst skjer i toppen. Det betyr at jeg må løfte kronen til ønsket kronehøyde og ikke tro at denne strekkes oppover over tid.
Den fortsetter den sterke veksten og måler 1,55 m 24. august og 1,65 m 8. september. Da har den strukket seg 1 meter over kutt-punktet, som fortsatt måler 65 cm. Litt overraskende, synes jeg.
Midt i oktober måler den 1,7 m. Jeg har blitt rådet til å «slippe den løs»,… ikke plukke av alle sideskudd. En arborist sa at den ellers ville bli svak og tynn og få noe som kalles «lion tail». Så nå lar jeg blader og skudd vokse.
Kronen har blitt fin, men treet er alt for tynt og svakt til å holde seg oppe på egen hånd. Jeg tar bort støtte og gir den bare minimalt med støtte til den står av seg selv. Håper det vil fungere. Treet måler 1,85 m og har en klips 1,3m opp på stammen foreløpig. Kronen er 45cm høy.
Toppen ble alt for tung for den tynne stammen, så her har jeg gjort noe dumt tydeligvis. Jeg må binde opp toppen. Håper det blir kraft i stammen etter hvert. I verste fall må jeg kutte en del av toppen.
Når jeg nå strekker den ut med en lang pinne måler den nesten 2,25m.
Toppen hang bare tungt ned der støttepinnen stoppet, så jeg kuttet den der, på 1,86m. Håper den vil bære seg selv etterhvert.
Denne flotte lønnen plantet jeg for en måned siden. Nå spretter løvet på denne nydelige, litt vanskelige (har jeg lest) japanlønnen som går i rosa fra tidlig vår.
Den har allerede strukket seg 5 cm og måler nå i mai 93 cm.
Jeg har i løpet av siste halvannet år plantet nesten 50 nye rhododendron, de fleste bittesmå. Her følger jeg blomstringen og andre vakre stadier kronologisk. Nyveksten til noen av artene er like vakker som blomstringen, synes jeg.
I april er alle tegn til blomster høydepunkter. Den aller første blomsten kommer 1.april på en rhododendron Dauricum (denne er helt bladløs om vinteren- kan det være mucronulatum i stedet?). Det kom en rosa blomst.
Mange flere blomster kommer det en drøy uke senere på rhododendron Sichotense. Disse er litt mørkere rosa-fiolette.
I slutten av april begynner de røde Rosina å vise blomsterknopper, og Scarlet Wonder viser også litt farge – 24. april:
De siste dagene i april begynner Princess Anne å blomstre – 29. april:
1. mai er det Cunninghams White som er i ferd med å springe ut.
Av de spennende nye rhododendronene, har de store knoppene til Peder (gule) og Dreamland (rosa) begynt å vise farge en uke ut i mai.
Midt i mai er det fantastisk blomstring på Silberwolke og Percy Wiseman:
Nyveksten er fantastisk på noen av dem i mai (Bureavii, Schneekissen og Mist Maiden)
Yakushimanum Koichiro Wada, ny i år, med vakre blomster på halvparten og nyvekst på resten. En av favorittene, så langt.
Den største av de gamle rhododendronene blomstrer sist av de gamle. Dette er en Catawbiense Grandiflorum som humlene elsker.
To av de nye små vakre bladplantene er den ullaktige lanatum og den rundbladete yuefengense (den er egentlig krysset med wardii, men ser vel ikke sånn ut). Den sistnevnte fikk en blomst med store hvitrosa klokker midt i juni, så det er den siste rhododendronen som blomstrer hos meg i år.
Jammen kom det blomster på en av de nye i juli: viridescens ‘Doshong La’. Den har gule blomster.
Nyveksten er fortsatt nydelig på de fineste yaku-ene forrest i bedet: Koichiro Wada og den lille Schneekissen.
Dette er den fineste japanlønnen med knallrøde spirer i april.
Jeg plantet denne lille tassen i juni 24. Tror ikke den har vokst mange centimeter når jeg måler den til 38 cm i april 25.