
Denne flotte lønnen plantet jeg for en måned siden. Nå spretter løvet på denne nydelige, litt vanskelige (har jeg lest) japanlønnen som går i rosa fra tidlig vår.
Den har allerede strukket seg 5 cm og måler nå i mai 93 cm.
Denne flotte lønnen plantet jeg for en måned siden. Nå spretter løvet på denne nydelige, litt vanskelige (har jeg lest) japanlønnen som går i rosa fra tidlig vår.
Den har allerede strukket seg 5 cm og måler nå i mai 93 cm.
Siden jeg har plantet mellom 30 og 40 nye rhododendron, vil jeg følge blomstringen og vakre stadier kronologisk her.
I april er alle tegn til blomster høydepunkter. Den aller første blomsten kommer 1.april på en rhododendron Dauricum (denne er helt bladløs om vinteren- kan det være mucronulatum i stedet?). Det kom en rosa blomst.
Mange flere blomster kommer det en drøy uke senere på rhododendron Sichotense. Disse er litt mørkere rosa-fiolette.
I slutten av april begynner de røde Rosina å vise blomsterknopper, og Scarlet Wonder viser også litt farge – 24. april:
De siste dagene i april begynner Princess Anne å blomstre – 29. april:
1. mai er det Cunninghams White som er i ferd med å springe ut.
Av de spennende nye rhododendronene, har de store knoppene til Peder (gule) og Dreamland (rosa) begynt å vise farge en uke ut i mai.
Midt i mai er det fantastisk blomstring på Silberwolke og Percy Wiseman:
Den vakreste lønnen i min hage tidlig i april er overraskende nok Beni Maiko. Den kommer med knallrøde bladskudd, tidligere enn de fleste andre.12.april
Jordan begynner å yppe bare fire dager senere:
Og i slutten av april er det helt klart Jordan som er vakrest:
Ukigumo er i ferd med å bli bedårende. Ellers er Starfish nydelig og Red Pygmy (bilde) og Hupp’s Willow fantastiske i motlys.
Dette er den fineste japanlønnen med knallrøde spirer i april.
Jeg plantet denne lille tassen i juni 24. Tror ikke den har vokst mange centimeter når jeg måler den til 38 cm i april 25.
Jeg fortrylles av de vakre japanske lønnenes farger, trærnes form og bladverk: fra de syltynne bambusaktige bladene på Red Pygmy til fullmånelønnenes (Shirasawanum) runde blader. Hvem som er favoritt endres gjennom årstiden og fra år til år.
Min interesse for rhododendron er ganske fersk,..egentlig bare ett år gammel, så jeg har fortsatt masse å lære og erfaringer å gjøre.
Men altså, jeg har falt pladask for rhododendron med vakkert bladverk, og hva som er vakkert bladverk er jo subjektivt.
Jeg oppfatter at det er stor interesse for storbladete rhododendron. De tiltaler meg ikke så veldig,..men derimot planter med fine skudd, fløyelsaktig indument i ulike farger, runde blader, tynne blader,…finner jeg så appelerende.
Dette er et område det ikke fokuseres mye på, merker jeg. Det er vanskelig å finne ut hvordan en rhododendron ser ut når den ikke er i blomstring.
Jeg skal legge ut de vakre særtrekkene jeg liker på plantene mine etterhvert.
Foreløpig er min vakreste bladplante yakushimanum Koichiro Wada,…men Bureavii, Edelweis og Schneekissen er også vakre. Med fløyelsaktig indument under bladene og belegg (toment) oppå bladene. Også yakushimanum Mist Maiden overrasket positivt i bladverket. Cinnabarinum har nydelige runde blader.
Bouvarii, Schneekissen, Mist Maiden og Cinnabarinum
I fjor etablerte jeg et nydelig rhododendron-bed rundt tre vakre japanlønn. Rhododendronblomstene er epleblomstaktige, de starter gjerne i rosa og toner over mot hvitt. I tillegg er det mange som er kjent som vakre bladplanter, altså at plantene er vakre uten blomster. Bedet heter Helene-beddet, etter Helene som elsker rosa.
Jeg har flyttet litt på planter nå i vår. For å holde oversikt, vil jeg forsøke å beskrive hvilken rhododendron som står hvor:
Begynner bakfra og går fra venstre til høyre, rad for rad:
30. mars 2025- bedet er ferdig utvidet.
Med masse snø ser man bedre hvilke trær og busker som har gode former og greinvinkler. Synes disse tre skiller seg positivt ut: Osakazuki, Shirasawanum Aureum og Dissectum.
Yakushimanum Koichiro Wada i fullt flor i juni.
Her har jeg sortert mine fine nye Rhododendron etter hvor de kommer fra i Rhododendronslekten. Det gjør det lettere å finne ut hvilke sorter som trives i hagen min og ikke minst hvilke egenskaper jeg liker best hos Rhododendron.
Jeg anla tre nye bed med Rhododendron sommeren 2024. I det første bedet: woodlandet, plantet jeg fem gulaktige i slekten Wardii. Det vil si fire vanlige gule Wardii og en Lachsgold Wardii. Tre av dem kan ha blitt krysset til en litt annen farge, i følge oppdretteren. Dette er en slekt som trenger endel fuktighet og jeg tror de vil passe kjempefint der de står i skyggen. Gult er en herlig farge for å lyse opp i skygge.
Jeg supplerer med enda en ren wardii, to som kan ha blitt krysset og en wardii krysset med yuefengense, en wardii-hybrid som heter Goldica (blir høy), en som heter Belkanto og en Brasilia våren 2025
I det samme Woodlandet plantet jeg fire delvis løvfellende, småbladet og tidligblomstrende Rhododendron av arten Dauricum i 2024. Her går jeg vekk fra det gule temaet, men de blomstrer lenge før de øvriges blomstringstid. De blomstrer allerede i februar i fiolett. Jeg har en mini som bare er en liten gren av arten MidWinter, en Sichotense (som skal være litt mer rosa enn fiolett), en vanlig Dauricum og en Ledebouri. (Oppdatert mars 25: Dauricum har mistet alle blader, mens Sichotense og Ledebouri har endel blader fra i fjor)
Disse kommer fra Russland og skal like skikkelige vintere og sommere.
Supplerer med en vanlig Dauricum til våren 2025.
Jeg har bestilt en rupicola ssp. chryseum, lav småbladet og med gule blomster til våren 2025.
Den småbladete og lave Princess Anne er en Keiskei-hybrid. I woodlandbedet har jeg fire av disse blekgule småvokste Rhododendronene foran i bedet.
Jeg har bestilt en litt beslektet Rhododendron: en Ambiguum. Dette er også en Triflora som liker endel sol, så den bør stå fremst av de store gule i Woodlandet.
På den andre siden av porten står Rhododendronene mer i sola. Her har jeg to Rhododendron Cinnabarinum med ganske små runde blågrønne blader som skal få orange klokkeformede blomster i mai-juni og bli ganske høye.
Rhododendron Luteum er løvfellende. Jeg har en vanlig gul som har vokst seg stor i det gule bedet og en bitteliten Luteum orange i det orange bedet.
Luteum 13. oktober 2024
I og rundt det tredje nye bedet som begynner ved steinbordet har jeg plantet åtte Rhododendron i familien Yukushimanum og dens hybrider (og en Bureavii). To er rene Yukushimanum: Koichiro Wada og Edelweiss. De to og Bureavii har et hvitt lag på bladene, nydelig beige «pels» under bladene og nye skudd i beige. Jeg har valgt disse for det fine bladverket. Blomstene er også nydelige og begynner stort sett i rosa og blir mer eller mindre hvite. Fra steinbordet står Edelweiss og Koichiro Wada, begge med beige skudd og indument, en ferskenfarget Percy Weiseman, en rosa Fantastica, en Kalinka, to rosa Dreamland (den bakerste kan være en feilmerket Polaris) og en hvitrosa Silberwolke. En hvit Bureavii med mye indument, står på samme område i en potte, så da får jeg prøvd det også.
Jeg plantet også to yakushimanum-hybrider i det gule woodlandet, da jeg utvidet bedet mot øst med den gule Flava og en ytterligere gulrosa Percy Wiseman (i tillegg til hybriden Peder fra Oldervik Rododendronhage). Litt gøy at Flava er et kryss mellom Yakushimsnum Koichiro Wada og Wardii, som jeg har flere av i dette bedet.
Yakushimanum går for å være en dvergfamilie, men de blir omtrent 1 meter høye alle sammen. De ekte litt lavere enn hybridene. De tåler litt mer sol enn de fleste typer Rhododendron og får masse blomster. De jeg plantet i sommer var tette av blomster og så ut som tette blomsterbuketter.
Til våren 2025 har jeg bestilt ytterligere to yakushimanum med indument, en Schneekissen og en Koichiro Wada til. I tillegg har jeg bestilt en Mist Maiden med toment. Jeg har også bestilt en annen sort i slekten degronianum, nemlig Makinoi. To stykker jeg tenker å plante på hver side av den mørke lønnen Black Lace. De er nydelige med lange tynne blader, men vanskelige. Her bør jeg kjøpe skikkelig Rhododendronjord.
Jeg har også bestilt ytterligere tre yaku-hybrid Sid’s Blue og en makiyaki, et kryss mellom Makinoi og yakushimanum og en yakismir, et kryss mellom Smirnowii og yakushimanum til våren 2025.
Taliensia
Bureavii er egentlig ikke i samme subseksjon som yakushimanum, men ganske nær. Jeg kjøpte en i fjor og har bestilt en til. Har lyst til å prøve den nye i potte for å nyte indumentet.
En annen i samme subseksjon som Bureavii er Proteoides, også en fin bladplante som holder seg veldig liten og som man må vente på i flere år for blomstring. Jeg har bestilt to av disse til våren 2025 og må finne noen fine plasser til dem der de kommer til din rett.
I bedet ved steinbordet plantet jeg også i front seks småbladete og småblomstrende Rhododendron Kermesina Rose, en lyserosa japansk Azalea med hvit blomsterkant. Jeg planter disse sammen og tenker at jeg skal klippe dem flate, holde dem lave og forsøke å lage et teppe av dem. Ellers kan de bli 60 cm høye og endel bredere på 10 år. Disse beholder bladene om vinteren.
Veldig spent på de nye Sid’s Blue,…om de er like vakre som den sølvblålige Koichiro Wada <3
Spent på den tynnbladete makinoi og makiyaki.
Av blomstene har jeg mest forventninger til Mist Maiden, men det kan bli helt andre som overrasker positivt.
Spent på om det blir noen blomster på de nye rhododendronene i år.
Spent på hvor store de jeg har bestilt er. (Eller egentlig om de er for mikro til å plantes i bed)
Jeg er veldig spent på forskjellen på blomstene på Lachsgold (Wardii) og Percy Wiseman (yaku-hybrid). Jeg opplever dem som ganske like når jeg ser bilder av dem. Begge er nydelige gul-fersken-rosa.
Også veldig spent på om jeg får de gulfargene jeg håper på i woodlandet. Jeg ønsker meg noe litt skarpt syrlig gult, men tipper mesteparten er mer forsiktig gult.
Veldig spent på rhododendronene med indument. Er de vakre som små planter, tro?
Og så er jeg spent på om jeg får til å klippe de seks azaleaene så det blir det «teppet» jeg ser for meg etterhvert. Men etter å ha bestilt mange nye, så funderer jeg på å flytte disse hmmm,…Flytte de tre nærmest lønnen, kanskje? så det blir et langt smalere teppe – de seks i en bølget linje?
34 nye Rhododendroner i jorda i løpet av sesongen (3.10.24)
28 nye rhododendron i bestilling fra tre leverandører i starten av februar. Tipper alt kommer i april.
Fra å være uinteressert i Rhododendron, har jeg nå blitt helt betatt. Har oppdaget hvor mange utrolig fine blomsterfarger de kan ha og utrolig spennende bladverk. Digger også at humlene er så glad i dem.
Jeg har her laget en liste over sortene jeg har og vil følge med på når de blomstrer til våren.
Veldig mange av mine nye er små og jeg må sikkert vente på noen i flere år før de blomstrer, men jeg har også latt meg beta av bladformer, bladfarger, nytt bladverk og indument under bladene. Bildet under viser nydelig semsket beige nytt bladverk på yakushimanum:
Blomsterfarger har vært viktig for valgene av de nye og jeg har fått meg et stort gult, et orange og et epleblomstret (rosa-hvitt) rhododendronbed.
I 2024 blomstret selvsagt alle de gamle og to av de nye fikk jeg tilsendt med blomsterflor. (Årets Rhododendronblomster)
Altså blomstret de første åtte av de 28 typene på lista (44 eksemplarer). Det blir spennende å se hvor mange som blomstrer til våren. (Det er blomsterknopper på Silberwolke og Percy Wiseman, og en og annen knopp på Wardii – Det er ikke blomsterknopper på de nydelige som kom tilsendt med blomster)
Jeg nesten dobler beholdningen i 2025 i løpet av våren, da jeg har bestilt 28 eksemplarer, 16 nye typer, hovedsakelig bittesmå Rhododendronplanter som jeg mottar i april:
Tidlig vår 2021 kjøpte jeg to herdige (H2) hibiscus, en Hibiscus syr. Red Heart og en Hibiscus syr. Oiseau Bleu. De har nå stått i drøye tre år i hagen og den nydelige blå har vokst seg til, men ikke den hvite. Den blå måler 94 cm og blomstrer rikt i hele august. Den hvite (Red Heart) måler 44 cm og har omtrent ikke vokst.
Den har heller ikke rukket å blomstre i min hage. Knoppene er micro små, mens Oiseau Bleu blomstrer rikt nå 10.august.
Humlene elsker blomstene og bader i pollenet.
Årets siste lønn – og nå er det fullt med mine 30 lønner. Acer palmatum «Red Pygmy» er veldig lik «Hupp’s Red Willow», men den blir antagelig ikke like høy. Nå måler den 82 cm. Den har de samme fargene og de samme bladene som, unntatt de nyeste, er tynne som gressstrå. Om jeg hadde måttet velge mellom disse to, ville jeg valgt Red Pygmy.
Gamle og nye blad fra Hupp’s Red Willow til høyre og Red Pygmy til venstre.