Author: oslotove

Chili fra frø – dag for dag

| oslotove

I går la jeg 10 chili-frø over natten i vann med litt bakepulver. De var av typene Chiluacle Negro, Jalapeno og Cayenne Long Slim.
Jeg tenker å sette frøpottene varmt (20 grader) og mørkt til de spirer og så sette dem i vinduskarmen med ekstra plantelys.

Chili-planter bruker visstnok 7-10 dager for å spire. De vil ha full sol, næringsrik jord og en lun plassering om de skal stå ute. Her fant jeg mange fine tips for frøsåing av Chili og om når de skal pottes om etc..

Sånn gikk det dag for dag, uke for uke med chili i år

Oppdatert 29.desember
Under over alle undere! Og så i desember!
Den første chilispiren har dukket opp etter 8 dager. Det er en Cayenne Long Slim.
Det lille brettet setter jeg nå i nærheten av en plantepære i vinduskarmen.

Oppdatert 30.desember
Allerede dagen etter den første spiren er jeg den lykkelige pleier av fem små chili-planter. Det dukket opp tre Chiluacle Negro-spirer i kjelleren. Det er påfallende hvor fort de blir høye, men gule, i mørket. Med litt lys i vinduskarmen vil de raskt bli grønne slik som gårsdagens første spire til venstre i bildet.

Oppdatert 31.desember
I dag har alle fire Chiluacle Negro-spirene spirt, i tillegg til de to Chili Cayenne. Bare Chilli Pepper Jalapeno lar vente på seg. De som ikke har spirt, står jo nå kanskje ikke varmt nok, siden de alle er flyttet til vinduskarmen. Derfor forsøker jeg i dag en ny runde med et par til av typen Chili Pepper Jalapeno.

Oppdatert 1.januar

Oppdatert 2.januar
Og så var det en til: syv tilsammen 🙂

Oppdatert 3.januar
Fortsatt synlige forskjeller fra dag til dag:

Oppdatert 4.januar
I dag er det nøyaktig 14 dager siden jeg plantet chili-frøene og
i dag kan man skimte to spirer til, på venstre side: Enda en Chili Cayenne og den første chili Jalapeno.

Oppdatert 6.januar
Stadig utvikling i chili-pottene. Irriterende nok har jeg mistet en av spirene. Jeg halshugget den i vanvare med et skarpt palmeblad.

Oppdatert 8.januar
I dag dukket den 10.ende chili-spiren frem. Dvs at ti av ti chilifrø har spirt. Bakepulver var tydeligvis et knallgodt tips!
Chili-frøene brukte altså mellom 8 og 18 dager på å spire etter en natts bløtlegging (med bakepulver).
I tillegg fikk jeg igjen bekreftet at frø ikke går så lett ut på dato. Siste salgsdag var i 2014, 2015 og 2018 for de tre typene chili, dvs frøpakkene har ligget i inntil fire år uten at det gjorde noen ting for spireevnen. De to eldste frøpakkene lovte kun 65% spireevne men leverte 100%.

Kvalitet fremfor kvantitet
Med bakgrunn i det som står ovenfor, skal jeg aldri mer tenke at jeg må bruke opp frø, men heller så et lite, men riktig antall frø hvert år. Da er det større sjanse for at jeg steller pent med småplantene, at jeg ikke går lei pga plassproblemer. Da er det også lettere å stelle dem riktig: bruke god jord, gi dem nok lys, etc
Jeg er spent på om jeg klarer å være like nøysom når jeg begynner med favorittene: tomater 🙂

Oppdatert 12.januar
De største chili-spirene er straks 5 cm (Chiluacle Negro – 13 dager etter spiring):

Oppdatert 14.januar
Den første av de to chili jalapeno frøene jeg sådde i en ekstrarunde nyttårsaften spirer i dag. (Den andre spirte ikke. Dette var det eneste frøet som ikke spirte)

Oppdatert 17.januar
Chiliene utvikler seg stadig. Nå begynner det første ordentlige bladparet (utenom de første frøbladene) å vise seg på «chiluacle negro»ene, som er først i løypa av chiliene.

Oppdatert 21.januar
I min iver etter våren pottet jeg om de to største chili-spirene (Chiluacle Negro). Jeg har lest at chili gjerne kan settes i hjørnet av en firkantet potte for å fremme mere røtter og at chili (og forøvrig tomtater) gjerne kan plantes veldig grunt, siden stilken også setter røtter på disse. Derfor plantet jeg dem langt nede i firkantede potter og fylte opp med jord. De 5-6 cm lange stilkene er nå bare drøye 2 cm over jorda. Det var fint lite røtter å se, så dette tror jeg at jeg gjorde unødvendig tidlig. Jeg turde ikke ta noe bokashi i pottene foreløpig, bare vanlig gjord.
Spirene står veldig langt nede i potta, men jeg har lest at man kan fylle på mer jord etterhvert som de vokser: Igjen for å oppnå mer røtter.

Oppdatert 24.januar
Om alle chili-spirene overlever så er jeg i mål med chili-planter: tre typer og tilsammen ti planter er en fin forsyning.

Oppdatert 29. januar

For et par dager siden pottet jeg om ytterligere to chili-er. Den lengste og samtidig yngste av samtlige chilispirer, er den kun femten dager gamle jalapenoen oppe til venstre. Ellers er de øvrige Chiluacle Negro.

Alle mine små spirer står under plasthatter.
Av 12 chilifrø ble det 11 planter, hvorav 10 fortsatt lever i beste velgående.

Oppdatert 1. februar
De fire som er pottet om, vokser mer enn de som fortsatt står i spirepotter. Derfor har jeg nå pottet om de siste seks chiliene.

Oppdatert 6. februar
Sånn ser de ut alle sammen: 4 Cayenne til venstre, 3 chiluacle Negro i midten bak og 3 jalapeno fremst til høyre:
Den yngste planten er den lengste og den eneste som strekker seg ut av potta (Jalapeno)

Oppdatert 9. februar
I dag har mine fire største fått fylt opp til halsen med jord. Jeg dro jorden i den halvfulle potta opp i hjørnet der planten sto og fylte endel bokashi i hulrommet i potta, før jeg tilslutt fylte jord på toppen. På den måten står plantene i en tredjedel bokashi selv om røttene står i vanlig jord. Jeg håper dette er en god ide, at det ikke blir for næringsrikt for de små plantene. Så er disse pottene satt under plantelys i et kjølig rom (kun 15 grader), fortsatt har de plasthatter på.

Oppdatert 14.februar
Dette var trist. En Chiluacle Negro har kolapset. Enten av for mye vann eller for mye næring i den nye jorda. Jeg håper det ikke skjer med flere.

Oppdatert 15.februar
Enda en Chiluacle Negro har kollapset. Nå har jeg bare en igjen. Jeg byttet endel av jorda til denne siste og til Jalapenoen som begge er de siste som fikk bokashi.

Oppdatert 22. februar
Det ser dårlig ut for den siste Chiluacle Negroen også. For sterk næring til for små planter? Jeg klipper av endel blader av de tre som ikke er helt døde enda og ser om noen av dem overlever.

Oppdatert 26. februar
Den største chilien er nå Jalapenoen:

Chiluacle Negroene er ikke helt avskrevet selv om de nå står med bare ett blad hver. Jorda er forsøkt byttet til mindre næringsrik jord.

Oppdatert 2. mars
Det kan hende det skjer noe i bladhjørnene her:

Oppdatert 4. mars
Den største chilien: Jalapeno. Litt slengete i veksten. Skulle nesten tro den hadde litt for lite lys?

Oppdatert 6. mars
Ja, det skjer noe i bladhjørnene til de to Chiluacle Negroene jeg ikke kastet:
Herlig livskraft!


Oppdatert 8. mars
I går flyttet jeg alle chiliene varmere, til vanlig romtemperatur med en plantepære og i sydvendt vindu. Temperaturen speedet opp veksten.
Det som skjer i bladhjørnene er minst like fascinerende som å følge nye spirer.



Oppdatert 11. mars
Morro at disse kom seg, sånn at det blir et par Chiluacle Negro-planter i år. For et par dager visnet en Chili Cayenne uten at jeg skjønner hvorfor. Chilibeholdningen er derfor på åtte planter. Passe!
2 Chiluacle Negro, 3 Cayenne og 3 Jalapeno.

Oppdatert 16. mars
Ja, det gikk fint med de to som fikk seg noen skikkelige knekker. Nå har de blitt planter igjen. To Chiluacle Negro, altså:

Oppdatert 27. mars
Alle chiliene hangler litt. Jeg lurer på om de har blitt litt solbrente. De har stått (under kunstig lys) i et sydvendt vindu for å gi dem mer varme enn tomatene som står i et rom med rundt 16 grader (og kunstig lys). Dette er den største, jalapenoen:

Oppdatert 1. juli

Sånn ser de største plantene ut midt på sommeren. Det henger 4 cm lange grønne frukter på chiluacle negro og litt lenger og smalere frukter på jalapenoen. I tillegg til disse to pottene har jeg to samlepotter med to + tre av de mindre plantene.

Oppdatert 20. juli
I forigårs brukte vi de tre første jalapenoene i en salsa (med kjøpte tomatilloer – tok frø). En av dem var nesten helt rød, de andre grønne.
Det rare er at det er fire typer chili i pottene nå: 2 x Jalapeno (som blir rød!), 2 x Chiluacle Negro som fortsatt er grønn, 2 x Cayenne som er store og lysegrønne og står rett opp – og i tillegg en type som er runde og står opp. Dette skulle vært jalapeno, men virker som en fjerde type.

Til neste år har jeg lyst til å dyrke noe sterkere: f.eks habanero.

Tidlig såing av Physalis

| oslotove

Jeg prøver å så et par frø av Physalis (Inca-berry – nyttig lenke, andre navn Barbadoslykt, ananaskirsebær, perubær og kinesisk stikkelsbær).
På frøposen står det at de bør såes så tidlig som mulig.

Har lest at de spirer på 16-24 grader.
Så skal de ha 15-21 grader etter det. Pottes om til potte med 10 cm diameter når de har nådd en høyde på 5 cm.
Så skal de stå kjøligere og selvfølgelig med godt lys og til slutt skal de ende i en potte på minst 30 cm.

Jeg setter frøpottene varmt (20 grader) og mørkt til de spirer og så tenker jeg å sette dem i vinduskarmen med ekstra plantelys.

Inca-berry skal ikke settes ut før det er varmt i været, jevnt over 15 grader. Ikke før 17.mai, tipper jeg. De skal ha full sol, og veldrenert, ikke spesielt næringsrik jord.

Oppdatert 31.desember
Spirene lar vente på seg. Jeg forsøker en ny runde med et par frø.

Oppdatert 24.januar
Jeg begynner å bli skikkelig utålmodig. Frøposen sier 10-21 dager til spiring.
Nå er det 24 og 35 dager siden jeg sådde inca berry og ingenting har skjedd, så nå gir jeg opp de to første forsøkene.
Jeg kjøpte Inca berry som bær i butikken i dag og brukte frøene fra ett bær i en ny potte. Denne gangen satt jeg potten i varm sydvendt vinduskarm i stedet for i varmt mørke.

Oppdatert 26. januar
Jeg etablerte også en potte med et par kjøpefrø som jeg setter i varm vinduskarm i dag. Det hadde vært spennende å fått til planter i begge pottene og sammenlignet dem.


Oppdatert 3. februar
Endelig liv i en potte med physalis-frø (veldig forstørret bilde). Dette er den med to «kjøpefra» som jeg plantet for 8 dager siden.

Oppdatert 4.februar
Dagen etter var spiren et faktum og jeg fant en enda mer utviklet spire i potten med frø fra bær:

Oppdatert 5.februar
Her vokser det og strekker seg til det ugjenkjen-nelige på kun et døgn. Jeg lar de stå en natt til i baderoms-vinduet (dvs varmt og ikke veldig lyst). Bildene under hverandre til venstre er kjøpefrø og de under hverandre til høyre er fra bær.

Oppdatert 6.februar
Foreløpig står de to spirene alene i hver sin potte. Jeg setter dem i vinduskarm med plantelys nå. Det betyr at de står fem grader kjøligere. (16 istedetfor 21 grader).

Oppdatert 9.februar

I dag kan man se at det vil bli mange spirer fra bæret. Rart at den ene første spiren var nesten en uke før «røkla».

Oppdatert 10.februar
Jeg pottet om den store spiren til egen potte i dag. På bilde nr to står den (midt i) i egen potte i forgrunnen. Det kommer snart til å bli trangt for den store mengden med spirer som står igjen:

Oppdatert 11.februar og 12. februar
Røkla dag for dag:

Oppdatert 15.februar
Jeg ompottet 11 spirer fra den store røkla til egne potter i dag. Den store er spiren fra frø: ikke veldig mye større enn røkla.

Oppdatert 19.februar
12 av de siste 20 i røkla har fått egne potter.

Oppdatert 21. februar
Den største begynner å få ordentlige blader:

Oppdatert 27. februar

Oppdatert 4. mars

Oppdatert 9. mars

Oppdatert 18. mars

Oppdatert 27. mars

Oppdatert 8. april

Oppdatert 28. mai
Den største physalisen har fått knopper. Den har det fint i bokashi og gressklipp i en 17 liters potte og er mye større enn de andre.

Oppdatert 2. juni
Første blomst:


Oppdatert julen 2018
Jeg tok inn en av Physalisene som jeg hadde stammet opp. Den fortsatte å gi frukter helt til nå. De er ikke så søte og ikke så gule nå i desember, men gode nok.

Oppdatert sommeren 2019
Den oppstammede Physalisen klarte vinteren og har levd i potte på verandaen i sommer. Den er nå full av nesten modne frukter. Jeg synes den er veldig vakker. Stammen er stripete og flott og hele planten er 1,5 m høy. Å stamme opp Physalisen, altså klippe av alle grener til et visst punkt og forme den som et tre,  ga mersmak.
Jeg vil nok prøve å se om denne kan overleve enda en vinter:

Så tidlig!

| oslotove

Jeg har aldri sådd så tidlig!

Jeg leste at man gjerne skal så chili tidlig, så de rekker å utvikle seg. Dette er musikk i mine utålmodige ører.
Et tips jeg fant samme sted, var å legge chili-frø over natten i vann med litt bakepulver.
Jeg prøver også et par frø av Physalis (Inca-berry – nyttig lenke, andre navn Barbadoslykt, ananaskirsebær, perubær og kinesisk stikkelsbær) i samme slengen. På frøposen står det at de bør såes så tidlig som mulig.

Inca-berry kan bruke mer enn 3 uker for å spire, De skal ikke settes ut før det er varmt i været, jevnt over 15 grader. Ikke før 17.mai, tipper jeg. De skal ha full sol, og veldrenert jord. To physalis-frø (Inca-berry) er altså i jorden.
10 chili-frø planter jeg i morgen etter en natt i bakepulvervann, av typene chiluacle Negro, Jalapeno og Cayenne Long Slim.

Jeg tenker å sette alle frøpottene varmt (20 grader) til de spirer og så sette dem i vinduskarmen med ekstra plantelys.

Her kan du lese hvordan det gikk med chiliene mine og her finner du hvordan det gikk med Inca-berry.
Jeg satt også igang med blodbeger veldig tidlig.

Planer for sommerknoller

| oslotove

Jeg har fem ulike georginetyper og like mange amaryllisløk i vinteropplag. I tillegg en rekke gladioler som aldri blomstret i fjor og 2 x 10 ranunkler.

Hva gjør jeg med disse? Når skal de i jorda og hvem kan plantes sammen?

Georginer

Georginer har jeg god erfaring med. Jeg planter de i potte innendørs i februar/mars, gjerne etter at de har ligget i vann noen timer. De kan gjerne ha næringsrik jord, så kanskje jeg skal plante dem i bokashi?
De skal ikke plantes dypt.

Gladioler
Vil ha masse næring og kan plantes når som helst fra mars til juni. Kanskje jeg skal samplante dem med georginer og sette dem i gang inne de også?

Amaryllis
Amaryllis har jeg tidligere gjerne forsøkt å tvinge frem til jul. I år vil jeg heller være maksimalt grei med løkene mine og la de blomstre i august-oktober som de helst vil.
Kanskje kunne de plantes sammen med georginer, men det er litt tidlig å plante dem i februar/mars. De skal plantes 3 mnd før blomstring mener jeg å ha lest. De kan gjerne få næringsrik jord de også. Og de skal plantes dypt; 25 cm dypt.

Ranunkler
Ranunkler tror jeg skal plantes ut i potte etter at det er slutt på nattefrost. Kanskje jeg skal sette de i en potte sammen med amaryllisene (amaryllisene nede i bunnen og ranunklene 5-10 cm fra overflaten) nærmere 1.mai? Ranunkler trenger ikke spesielt næringsrik jord, men det gjør amaryllisene. (Løses ved å legge bokashi i bunnen av potta).

Da tror jeg det blir to samplantinger: Georginer sammen med gladioler inne i mars – og ut i mai. Med masse bokashi nederst i potta.
Og amaryllis og ranunkler sammen direkte ute i april/mai. Også disse med bokashi nederst til amaryllisene, men ikke til ranunklene på toppen.

Jeg har kjøpt noen kule betongpotter jeg tenker blir fine til dette. En 50 liters til georginene/gladiolene og en mindre til amaryllis/ranunkler.

Hyasinter/svibler
Julens svibler tror jeg klarer seg utmerket som flerårig ute i bedet, så de planter jeg ut så fort det lar seg gjøre.

Oppdatert 22.april
Det ble ikke akkurat sånn. Georginene har stått lenge i midlertidige plastpotter. Sviblene er satt ut i bed. I dag plantet jeg Amaryllisene i en avlang potte med litt gladioler og ranunkler. Resten av gladiolene og ranunklene gikk i to potter sammen med avlegger av japanvieren (røde grener som rotet seg i vann).

Jeg drømmer om våren

| oslotove

Jeg ser så frem til våren,…. til å begynne å så frø.

Revebjeller

Jeg har frø til en hel rekke stauder og to-årige blomster som kan såes direkte ute, men de hvite revebjellene, Digitalis purpurea ‘Alba’ vil jeg prøve å så innendørs. Så lekre!
Og, de er elsket av humler med lang tunge, som for eksempel hagehumla (Bombus hortorum). Revebjeller er tilpasset pollinering av humler, og dermed avhengige av disse.

Tomater
Men det er tomatene som er aller mest stas, synes jeg, og jeg har en rekke frøsorter klare. Jeg kommer sikkert til å begynne for tidlig, men da får jeg bare prøve igjen. Tomatene skal jag dyrke i bokashikompost i store murerkasser på verandaen – i tillegg til de store gamle plantekassene i hagen (som jeg vurderer å slå opp litt plasttak på).

Plukksalat og basilikum
Sammen med tomater vil jeg plante salat, som også liker næringsrik jord. Jeg liker de små enkle frøposene med masse frø, fra den lille gartner. Har kjøpt tre typer plukksalat og en basilikum som jeg tror passer fint å dyrke sammen med tomat.

Prikken over i-en er at jeg har fått tak i Peruvian Physalis (Inca Berry/golden berry – super food).

Physalis og Chili

Håper Physalis-planten blir like stor og riktbærende og er like enkel å dyrke som den jeg fikk en gang for noen år siden. Hver dag hele sommeren kunne vi spise et bær hver til dessert.

Og så Chili da. Jeg er klar med tre typer: Chiluacle Negro, Cayenne Long Slim og Jalapeno. Både Physalis og Chili kan man gjerne prøve å så ekstra tidlig. Chiluacle Negro skal være kjempegod (kraftige toner av tobakk, kakao og tørket frukt. Smaken er kompleks og den er ideel for tørking) og er den minst sterke typen chili av de tre. Planten blir ca 50 cm. Så kommer den litt sterkere Jalapeno som kan bli 90 cm høy og tilslutt Cayenne som har en helt rå chilistyrke. Cayenneplanten blir også omtrent 1/2 meter høy.

Solsikker

Jeg har solsikkefrø til en rekke ulike typer, mørke, nesten svarte blomster, røde blomster, store blomster, gigantisk høye og helt vanlige.
Solsikker er humlene også glade i. Jeg likte fjorårets ide med å ha masse solsikker (i potter som ikke synes) som stikker opp over plattingen og lager en summende skjerming.

Dessuten er det supert å bare la solsikkene stå og være fuglematere om vinteren. Fuglene plukker frøene rett fra de visne blomstene. Både dekorativt og nyttig for fuglene.

Planer for tomater 2018

| oslotove

Jeg elsker å dyrke tomater!
Fordi det er noe av det beste jeg vet å spise, men enda bedre er den daglige inspeksjonen som omfatter kniping. Jeg simpelt hen elsker lukten av tomatkniping.

Jeg har allerede en plan for hvilke typer jeg vil dyrke i 2018. De i bold ønsker jeg å satse på:
Nyinnkjøpte frø høsten 2017:
– Gardeners Delight (1,5-2 m – 72 dager – knipes)
– F1 Sungold (1,5-2 m – 65 dager – søte – knipes)
Frørester fra 2017:
– Maja (45 cm – 75 dager – knipes IKKE)
– Pink Thai egg (ca 70 cm – 70 dager – knipes)
– Roma (ca 70 cm – 80 dager – knipes)
– Gul Cereza Amarilla (ca 1 m – potetblader – 65 dager? – knipes (årets favoritt!)
Gamle frø fra 2011 (min erfaring er at utløpsdato for frø er sterkt overdrevet):
– Manitoba (1,5 m, friland, 70 dager, tidlig busk: knipes IKKE)
– Old German tomato (1,2 m orange/rød tofarget stor tomat – 85 dager)
– Tamina (2m – potetblader – friland – 60 dager- knipes)
– Marmande VR (1,2 m bifftomat til friland – 65 dager)
– Moneymaker (2m frilandstomat – 80 dager – knipes)
– Tiny Tim (45 cm cherrytomat, liten busk: knipes Ikke- 70 dager)

Jeg tenker å ha en hel rekke med murerbøtter som jeg fyller med bokashikompost og tomater på verandaen, i tillegg til å prioritere tomater i de tre plantekassene mine.

Har fra før 20 liters murerbøtter som jeg har brukt til tomater tidligere. Tror det kan lønne seg med enda større bøtter og trau. Et prosjekt blir å dra til Biltema og kjøpe store murertrau og/eller murerbøtter. Jeg tar bare en spiker og hamrer noen hull i dem. Disse kan jo begynne som «jordfabrikker» (siste bokashifase) tidlig neste vår og bli stående klare til tomatene.

Jeg gir alltid tomater den beste plassen, de største plantekarene og den beste kompostjorden.

Oppdatert 19.nov.
Jeg kjøpte fire 65 liters murertrau, som jeg skal borre hull i. Jeg har lagt ut to planker som de kan stå på for å komme litt opp fra terrassegulvet og tenker å plassere de på en linje. Jeg tenker at det går fint med tre tomater i hver. Jeg fikk senere tak i to tilsvarende, men litt kortere trau på 40 liter. Perfekte for to tomater.

Før pleide jeg å bruke 20liters bøtter med en tomat og noen blomkarser i bunnen. De pyntet opp og skjulte pottene, samtidig som de hindret uttørring og ga skygge for tomatrøttene. Egentlig er ikke blomkarse så glad i næringsrik jord, så jeg tenkte å finne noe annet som kan fungere på samme måte i de nye karene. Jeg har lest at salat og basilikum også er næringskrevende og kan passe bra sammen med tomat og har bestilt frø.
(plukksalatene: Lollo Rosso, Prizehead og Salat Bowl og en Basilikum Spicy Globe)

Jeg tenker fire stykker av de åtte valgte «bolde» typene.
Jeg tenker at de mellomhøye egner seg på terrassen, som kanskje er litt forblåst, altså Gul Cereza Amarilla, Moneymaker og Tamina. Alle disse skal knipes.
Busktomatene, Tiny Tim, Maja (og Manitoba) kan stå i plantekassene mot syd, så husker jeg at de ikke skal knipes samtidig som at de er lavest (de to første er kun 45 cm), mens de høyeste som skal knipes kan stå bak dem: Gardeners Delight og Sungold (2 meterne).

Oppdatert 2. februar
Jeg bestilte noen anbefalte sorter busktomater idag (ingen av disse skal knipes):
– Novinka Altai, 50-60 cm, tidlig busktomat
– Ljana Rozovaja, under 1 m, busktomat
– Ida Gold, lav busktomat
– Hundreds & thousands, 1m høy og bred busktomat/ampel (hengende vekst).

Oppdatert 24. februar
I går kunne jeg ikke dy meg når jeg fant rareseeds.com og bestilte enda tre typer:

Stupice tomato potetløv, indeterminate (knipes), 1-1,2 m høy, heirloom.
Hvite rips-tomaterindeterminate (knipes), 2m
Sub-artic plenty eller «verdens tidligste» determinate (busk), 80 cm høy, heirloom

Jeg hørte at potetbladete sorter kunne være mere motstandsdyktige mot sykdommer enn de vanlige flikete. Av årets planter er det bare Gul Cereza Amarilla, Tamina og Stupice som er potetbladete.

Følg tomatplantene fra frø!

Bokashi – genial kjøkkenkompostering?

| oslotove

Endelig!Fra jeg hørte om Bokashi-kompostering har jeg nesten ikke kunnet vente med å teste det ut. Og i dag er dagen da jeg har fått tak i alt utstyr og fått satt i gang. Utstyrspakka består av to bøtter med tappekran og bokashistrø.Om det jeg har lest stemmer, så er dette midt i blinken for en som er opptatt av jord, som meg. Jeg er opptatt av varmkompostering også, men komposten min har ikke optimal temperatur om dagen, så kassa har gått full og det er tungt å røre i den for å få mer fart på sakene.

Bokashi-kompostering skal ha flere fordeler:

1) Den lukter ikke og prosessen kan gjøres hvor som helst inne. (Krever romtemperatur)2) Den krever ikke omrøring. Tvert i mot skal bøtta helst bare åpnes når den mates med «mat» en gang om dagen.3) Den blir jord mye raskere enn varmkompost. Når bøtta er full skal den stå urørt i 2 uker. Etter det skal innholdet blandes med jord og alt blir næringsrik jord 3-6 uker etter det. (Varmkomposten tar 6-12 mnd)4) Den er mye bedre for miljøet, siden den gir fra seg mye mindre (eller ingen) CO2.5) Komposten blir mye mer næringsrik, siden karbonet og nitrogenet går tilbake til jorden i stedet for å slippes ut i luften.6) Man tapper ut væske et par ganger i uka. Denne væsken skal være super gjødselkonsentrat og kan også brukes til å holde utslagsvasker åpne (fettløselig).7) Tomatene skal elske både jorden og gjødselvannet. Det var utslagsgivende for meg. Tomater gjør meg til en lykkelig gartner :)Det er tre faser eller stadier i denne typen kompostering (egentlig fermentering):A) Samle en bøtte full av matavfall som er strødd med bokashistrø ved hver fylling.B) Når bøtta er full skal den bare stå i ro i fjorten dager. Nå foregår fermenteringsprosessen. I denne fasen kan man sette i gang en ny bøtte. Derfor er det to bøtter i en utstyrspakke.C) Man blander det fermenterte innholdet med jord i en «jordfabrikk». Denne delen av prosessen kan gjøres utendørs, men den vil stoppe opp om vinteren ute.Første ladning med kompost er i første bøtte. Aller først drysset jeg to spiseskjeer bokashistrø i bunnen. Så fylte jeg opp «dagens» ladning, klippet det litt opp og stappet det og strødde tilslutt 2 spiseskjeer strø per liter på toppen. (Her var det vel 5 liter kompost).Den første bokashi-bøtta er satt i gang. Jeg valgte å ha den i et varmt kjellerrom. Siden den bare skal fylles en gang om dagen synes jeg ikke det er hensiktsmessig å ha den på kjøkkenet. Ved siden av bøtte står en stor kasse jeg skal ha jordfabrikk i innendørs i vinter. Her står også grillkull klart. Det skal visstnok være smart å bruke grillkull i bunnen av «jordfabrikken» av to årsaker. Grillkullet trekker til seg fuktighet, noe som er viktig i denne delen av prosessen der vi ikke lenger har tappekran. Samtidig vil den verdifulle gjødselvæsken lage et potent «biokull» av grillkullet, et langtidsvirkende jordforbedringsmatriale.Jeg har lest en bok som heter «Bokashi – kjøkkenkompost for alle», men har ellers hittil ingen erfaring, som du sikkert skjønner. Anbefaler å lese mer på Bokashi Norge eller Bokashi.se. Det virker som det er mye mer prisgunstig å kjøpe utstyret i Sverige, men at det ikke går an å kjøpe det fra Sverige over nettet.

Mine bokashi-erfaringer fra uke til uke – bøtte til bøtte

Oppdatert 15.november:I kveld, etter ni dager, er den første bøtta full. Jeg toppet den tilslutt full av kaffefilter og grut for å få den så full som mulig under lokket. Vet ikke helt om dette var så smart, men det finner jeg vel ut!Da skal den stå urørt i minst to uker, hvor jeg bare skal tappe ut eventuell væske. Fikk forresten ut væske ut av den for første gang i dag. Jeg brukte den i to vasker som er litt tette.Oppdatert 18.november:Det skjedde ingen forbedring av de tette vaskene, men kanskje jeg prøver igjen.Det kommer litt væske fra den første bøtta hver dag, nå. De siste par dagene har jeg brukt væsken til å lage «biokull»: Jeg heller det over litt grillkull i en lukket eske. En sånn type «biokull» skal visstnok være en langtidsvirkende effektiv næring i jorda. Noe å teste ut i potter uten bokashi til våren?Bøtte nummer to ble satt i gang for et par dager siden,…Oppdatert 24.november:Bøtte nummer to er full og ferdig i kveld. Det tok 8-9 dager å fylle den, også. Nå skal den stå i ro i 14 dager (til 8.des).Oppdatert 29.november:Da har den første bøtta stått i ro i fjorten dager og jeg er i gang med fase nummer tre: Jordfabrikken. Jeg la jord i bunnen, helte over første bokashi-bøtte og dekket den med løv og tilslutt noen cm jord.Bøtta ble satt i gang med kompost som sto og ventet. Egentlig kunne jeg hatt enda en bøtte, tre bøtter for å ta unna all komposten.Ganske smart med gjennomsiktig jordfabrikk, så kan jeg følge med på når det blir til jord.Med drøye 20 grader i rommet, skal det ikke ta noe mer enn 6 uker. Men jeg kommer vel til å bruke den til en bokashi-bøtte til, så jorden blir vel ikke ferdig før om nesten 2 mnd.Oppdatert 4.desemberBøtte nr. tre er full (etter bare fem dager!) og skal stå i ro i to uker(18.des.) Ser ikke store endringer i jordfabrikken, bortsett fra at topplaget ser tørrere ut.Oppdatert 8.desemberBøtte nr. to har fått sine 14 dager og jeg har dumpet den over i jordfabrikken og gitt den et tykt dekke av jord. Fint å se at det har skjedd litt med den første bøtta: det første laget er ikke så lyst lenger. Jeg får se hvor mange uker jeg klarer å vente før denne jordfabriken lempes ut i tomatkassene. Jeg trenger kassa til ny jordproduksjon.Den fjerde bøtta med Bokashi er satt i gang i dag.Oppdatert 12.desemberBøtte nr. fire er full og skal stå til 26.desember.Oppdatert 18.desemberBøtte nr. tre er ferdig fermentert og hevet opp i en ny jordfabrikk, altså med jord under og over. Det er bare plass til en Bokashi-bøtte i murerkarene (65 liter). Den forrige gjennomsiktige fabrikken har ikke blitt noe mer jordaktig. Den ser tørr ut og har hvit mugg nede i lagene. Det er visstnok normalt og ikke noe galt med sånn hvitt «fluff».Jeg satt selvfølgelig igang en ny bøtte nr. fem.Oppdatert 26.desemberBøtte nr. fire er ferdig og en ny jordfabrikk er satt i gang. Bøtte nr. seks er satt i gang og bøtte nr. fem ble ferdig julaften og skal fermentere frem til 7.januar. Da spørs det om jeg ikke må hive den første jordfabrikken ut, for nå har jeg ikke mere kar og jeg må gjenbruke kassen. Jeg tenker å fordele bokashi-jorden i to tomat/murerkar (med hull i bunnen) ute på verandaen og dekke med resten av løvsekken. (Den første bokashien har fått nesten fire uker på seg og blitt hvit, mens den andre har mørknet. Massen har falt litt sammen)Oppdatert 30.desemberBøtte nr. seks er full og skal fermentere i to uker til 13 januar.Oppdatert 7.januarI dag tømte jeg første jordfabrikk over i en sekk for å kunne starte en ny jordfabrikk i plastkassa. Den hadde stått i henholdsvis 5,5 og 4 uker. Jeg synes egentlig all massen var skuffende lite omdannet til jord.Bøtte nr. fem er ferdig fermentert og startet opp som ny jordfabrikk og en ny bokashi-bøtte er satt i gang med mye ventende matrester. Så mye at bøtta er klar for sin nye fjortendagersfase med en gang (til 21.januar).Oppdatert 14.januarDen ferdig fermenterte bøtta (nr.seks) gikk i samme jordfabrikk som forrige (gjennomsiktig plastkasse). Nå hadde jeg ikke noe mer jord, så jeg bare la over masse halvkomposterte blader jeg forsatt har en sekk av. Håper dette funker.Jeg satt i gang en ny bokashi-bøtte.Oppdatert 21.januarDen syvende fermenterte bøtta er klar for jordfabrikk. Jeg måtte gjenbruke jord fra tidligere jordfabrikk og dekke med resten av løvet mitt.Med mine 7 bøtter x 15 liter bokashi har jeg vel 150 liter bokashi inkludert jord.Oppdatert 29. januarDa er den åttende bøtta klar for å fermentere i to ukerOppdatert 11. februarBøtte nr ni er klar til å fermentere i to uker til 25. februar og nr åtte er klar til jordfabrikk.Oppdatert 22. februarBøtte nr 10 er full og klar for fermentering i to uker til 8.mars.Jeg har forsøkt litt bokashi til chilismåplanter, men det gikk dårlig. For sterk næring til for små planter?Oppdatert 25. februarBøtte nr ni gikk i jordfabrikk og jeg startet bøtte 11, som ble full med en gang og skal fermentere til 11.mars.Oppdatert 8. marsBøtte nr 10 gikk i jordfabrikk og jeg satt i gang og fullførte nr 12. Nr 12 blir antagelig dårlig bokashi, siden det ble mye muggen mat i den. Matkompost har ventet så lenge. Nr 12 skal fermentere til 22. mars.Oppdatert 12.marsBøtte nr. 11 ble tømt i jordfabrikk i går og i dag er bøtte nr. 13 full og ferdig til fermentering. Også denne har litt dårlig kvalitet er jeg redd, siden mye av komposten hadde mugg. Skal fermentere til 26. mars. Jeg får være litt forsiktig med hvor jeg bruker disse to dårlige bøttene. Kanskje ut i plantekassene hvis snøen har blitt borte i slutten av mars?Oppdatert 23. marsBøtte nr 12 har gått i jordfabrikk. Skal forsøke å ikke bruke denne på fine tomater eller lignende, siden jeg er litt skeptisk til all muggen jeg hadde i den. Den ga forresten mye lake som jeg har brukt til å gjødsle planter.Bøtte nr 14 ble satt i gang, fullført og skal stå til 6. april.Oppdatert 25. marsSer at jeg tok bokashi nr. 13 en dag for tidig i jordfabrikk i dag. Den er i tillegg ikke av et helt bra utgangspunkt med mye mugg. Jordfabrikken ble denne gangen en søplesekk i mangel av noe annet og jorda jeg blandet med er mer rusk og rask enn hagejord. Bøtte nr 15 ble satt i gang.Jeg har i tomat-ompottingen og georgineplantingen brukt opp en sekk bokashi, bestående av to jordfabrikker, altså omtrent 50 liter bokashi.Oppdatert 28. marsBøtte nr 15 er ferdig og skal stå til 11. april.Oppdatert 5. aprilNok en gang tok jeg bøtta en dag for tidlig. Bøtte 14 gikk i samme søppelesekk, mens bøtte nr 16 ble igangsatt.Oppdatert 12. aprilBøtte nr 16 er full og skal stå til 26. april. Bøtte nr 15 gikk i jordfabrikk. Restene av en gammel jordfabrikk jeg har brukt opp til tomatplantene ble grunnlaget for fabrikken.Oppdatert 27. aprilBøtte nr. 16 gikk i ny jordfabrikk. Bøtte nr. 17 er full og skal stå i to uker til 11. mai. (Jordfabrikken er også tidligst ferdig da). Jeg har tømt kjelleren for ferdig boakshi. Den står klar ute til tomatene. Jeg trodde jeg hadde mer enn nok til tomatene, men med 35 tomatplanter a minimum 20 liter, har jeg ikke nok. Tenker jeg har produsert 14 x 25 l = 350 liter i vinter, dvs bare 10 liter/halve behovet per tomatplante.Jeg tenker å løse dette ved å fylle kompost i bunnen av pottene (over et lag kongler for luft og drenering) og bokashi i øverste halvdel. På den måten vil tomatene teoretisk få næring også mot slutten av sommeren hvis bokashien er «brukt opp», da.Oppdatert 12. maiBøtte nr. 18 var full i går og skal stå til 25. mai. Bøtte nr. 17 gikk i jordfabrikk i dag og må stå til 26. mai. Den gamle jordfabrikken (som bare hadde stått i to uker) gikk rett oppå diverse tomatpotter ute. Alle er nå plantet ut i løpet av de siste par dagene. Håper og tror at de tåler den ferske bokashien. Jeg legger bare litt gressklipp på toppen i tilfelle dyr/fugler finner den ferske bokashien interessant. Men har enda ikke opplevd noen interesse fra dyr/fugler. Ser ut til å funke bra!Oppdatert 23. maiBøtte nr. 19 var full i dag og skal stå til 6.juni.Oppdatert 26. maiBøtte nr. 18 gikk i jordfabrikk og skal minst stå til 9. juni. og dem gamle jordfabrikken gikk ut i hage, til blåbærplante, tomater i kasse, etc,..Oppdatert 16. juniBøtte nr 19 gikk i jordfabrikk i dag og den «gamle» jordfabrikken brukte jeg til to bøtter med hver sin tomat (Stupice og SuperSweet 100).Bøtte nr 20 var full for noen dager siden og skal stå til 28. juni.Oppdatert 24. juniBøtte nr 21 er full og skal stå til 8. juli.Oppdatert 4. JuliBøtte nr 22 er full og skal stå til 18. Juli.Oppdatert 14. juliBøtte nr 23 er full og skal stå til 28. juli. Jordfabrikken har stått siden 9. juli. Litt usikker på hva jeg skal bruke den til nå, så sent i sesongen. Den forrige brukte jeg til en ny blåbærbusk. Jordfabrikken før det brukte jeg for tidlig (hadde bare stått i ti dager) på en purung tomatplante som døde. Min første bokashi-fiasko.Oppdatert 19. juliBøtte 22 gikk i jordfabrikk i dag. Forrige jordfabrikk har jeg tatt ut og skal bruke til blåbærbusken om noen dager. Den trenger mer jord.Oppdatert 25. juliBøtte nr 24 er full og skal stå i fjorten dager. – 7 august? Jeg tar en pause med nye bøtter for å vaske ting skikkelig. Varmkomposten kan få litt mat igjen 🙂Oppdatert 10. augustSommerens siste jordfabrikk er satt i gang ute i dag. Det er kjølig om nettene, så jordfabrikken bør nok i hvertfall stå til 1. september. Bøtter og kjeller skal vaskes før jeg setter i gang på nytt innendørs senere i høst.

Oppsummering erfaringer 2017/18

Det ble altså 24 bokashibøtter denne sesongen (høst/vinter(vår 2017/18). Det vil si at jeg produserte 600 liter jord.Jeg synes tomatene som sto i bokashi (og fikk næring av lakevann) smakte mye mer og bedre enn de jeg satt i kukompost (som fikk litt fullgjødsel. Ellers ble avlingen omtrent den samme. Noen typer (Sub-Arctic Plenty fikk større tomater i kukompost, men de var ikke så gode som de i bokashi).Jeg fikk litt griffelråte på noen tomater i bokashi: Novinka Altai og et par andre (Moneymaker, rød plukk). Kan tyde på at det ikke var nok næring?Ellers strålende fornøyd med denne sirkulære prosessen: å dyrke i sin egen søppel :)Når jeg på høsten ryddet bort de 600 literne med brukt bokashijord, var det ikke noe problem å få brukt opp alt dette. Mye gikk til den nye hekkplantingen (barlindhekk mot syd – kommet halvveis med denne i høst).  Ellers prøvde jeg å fordele godene her og der og til nytt surjordsbed med blåbær og Rhododendron. Hagen slukte restene villig :)Jeg kommer til å gjenta dette neste år!

Ny sesong: høst, vinter og vår 2018/19

Bøtter er vasket og klart for en ny sesong med kjellerkompostering. Jeg lager kun en liste med dato for når bøttene er fulle, for å holde oversikt i vinter:

  • Første bokashibøtte var full 15. oktober
  • Neste bokashibøtte full 4. desember
  • Bokashibøtter fulle 22.desember og 27. desember
  • Bokashibøtte full 5.januar
  • Bokashibøtte full 12.januar
  • Bokashibøtte full 6. februar

Vi fikk fluer inne og bokashien ble kastet ut i kulda. Jeg tømte dem i fire kjempestore tomatpotter som står ute klare for innrykk. (Først hageavfall i bunnen, så bokashi og jord på toppen).Jeg har nå fyllt opp den første bokashibøtten ute (full 7. april). Litt usikker på om det funker, siden det egentlig er altfor kaldt. Må ihvertfall stå i to uker før jeg graver den ned, om den i det hele tatt kan brukes.

  • Bokashibøtte full 7. april

Oppdatert 1.mai

Utebøtta gikk i jordfabrikk i dag. Håper det funker.Denne jorda vil jeg kanskje ikke rekke å plante tomater i, men jeg kan jo etterfylle med den på utplantede tomater senere i sommer (slutten av juni).Neste bøtte ute har fått bedre temperatur og ser mer lovende ut og jeg kan tappe bokashiveske av den. Den forrige kom det aldri noe fra. Bøtta som ble full i dag bør sikkert stå i hele mai, siden temperaturen ikke er noe særlig fremover.

Oppdatert 31. mai

Siden det har vært så kaldt har ikke ranketomatene kommet ut enda. Jeg tok sjansen på å bruke den ferske fire uker gamle jordfabrikken i plantekassene som skal fylles med tomater ganske snart.Jeg satt i gang en ny jordfabrikk og en ny bøtte idag. Forrige bøtte var full i går og bør stå i to uker før den går i jordfarikken.

Oppdatert 5. juli

De to forrige jordfabrikkene brukte jeg til Rhododendron og Pieiri. Revene var litt interessert og gravde opp litt.

Oppdatert høsten 2019

Fem jordfabrikker har gått i mitt nye høybed av pallekarmer i løpet av juli, august og sept. Nå fryser jeg bokashilaken til neste års gjødsling.
Den siste utebokashien har stått i to uker den 12. oktober. Vet ikke hvor bra den er, for nå har det blitt kaldt. Jeg tenkte å prøve litt inne i vinter igjen….

Grevling i hagen

| oslotove

I sommer oppdaget vi stadig mange hull i plenen, hull i pingpongball-, opp mot tennisball-størrelse. Vi googlet oss frem til at det var en greving. Ofte kunne bøtter være dratt utover og bøtta jeg samler Iberiasnegler i, kunne være snudd og tømt. Også dette stemmer bra med grevling. De spiser visstnok brunsnegler, HURRA 🙂

Det de graver etter skal visstnok være oldenborrer og mark.

Nå i høst er det slutt med hullene i plenen, men det har dukket opp hull i blomsterbedet i stedet. Jeg håper ikke grevlingen tar høstløken min.

Oppdatert 4.mai 2018
Grevlingen er tilbake og lager hull på det samme plenområdet som i fjor. Startet for en uke siden.

Oppdatert juli 2018
Vi satt og spiste inne en regnkveld – og da ruslet grevlingen rett forbi karnappet hvor vi satt, inne i forhagen. Den var så fin,….

Deilige høstfarger

| oslotove

Jeg elsker høstfarger!
Hele høsten når jeg er ute, leter blikket mitt etter de vakreste fargene, hele tiden.

Villvin er nydelig om høsten:

Andre favoritter er hjortesumak (Rhus typhina) og vingebeinved (Euonymus alatus).

Men om jeg skulle velge meg én plante, ville jeg valgt meg en lønn!(Acer)

Vanlig lønn, spisslønn (Acer platanoides eng: Norway Maple) kan være nydelig om høsten, men alle er ikke like fine i fargene. Jeg lurer stadig på hva det er som gjør noen spisslønn så fantastiske refleksorange. Har det noe med pH-verdi/surhet i jorda å gjøre?

For å være sikker på å få flotte høstfarger kan det være bedre å velge seg en Sibirlønn (Acer ginnala). I tillegg til flotte orangefarger har den knallrøde «neser» om høsten. Den er også tryggere å plante i nabogrensa siden den «bare» blir 5-6 meter, ikke 25 meter slik som vanlig spisslønn.

I min nye hage har jeg hverken vanlig lønn eller sibirlønn enda, men et par nydelige japanlønn sto her fra før og jeg har rukket å plante en oppstammet japansk viftelønn. Disse tre har noen dager i oktober hvor de gnistrer herlig i knallrødt eller selvlysende orange.

Japanlønn, Acer japonicum

Japansk viftelønn, Acer palmatum Dissectum Flavescens

Fin og lysegrønn med en tynn mørkere kant på bladene hele sommeren. Så, gjennom noen få dager kommer den herlige selvlysende fargen.
Bilder under er med tre dagers forskjell fra 16. oktober 2016 og 19. oktober 2016.


Denne fargesprakingen skjedde ikke høsten 2017. Bladene falt sent av, de siste falt midt i november, men de ble ikke selvlysende. Jeg fikk tak i to små Acer palmatum Dissectum i sluttspurten av høstsalget 2017. Disse het ikke flavescens, som jeg har funnet at betyr «blir gul» eller «blir gylden» på latinsk. Kanskje med tanke på høstfargen Jeg håper allikevel disse to nye får fine høstfarger. Det blir spennende å følge med på dem neste år. I og med at jeg har fått tak i dem så sent, ute i november, så får de vinteren i middels store potter ute. De er ikke oppstammede og de kan visstnok bli 1,5 m på 10 år.

Løkblomster våren 2018

| oslotove

Høsten 2017 har jeg plantet nesten 1200 løk, hvorav mer enn halvparten er krokus (19 ulike typer). Jeg satset på krokus fordi humlene er så glade i dem. Våren i fjor var en veldig dårlig krokus-vår. Jeg håper det var været, og ikke hagen. Dersom ikke våren 2018 blir en fin krokus-vår, så gir jeg opp krokus i denne hagen.

Iris var derimot veldig vellykket i fjor. Og Iris er også snadder for humlene. Det har derfor blitt endel Iris også, men det er ikke så lett å finne så godt utvalg av Iris. (Har fått tak i 6 ulike typer og plantet litt over 100 Iris. (Iris reticulata mix, Iris reticulata ‘Harmony’, Iris Katharine Hodgkin’, Iris regelio-cyclus ‘Dardanus’ – Hollandsk, Iris Hist. George og Iris Hollandica mixed)

Den hvite Alliumen (bildet over) er jeg litt spent på, siden jeg hører om andre som gir den opp pga brunsnegler. Jeg kan forsøke tipset med å legge knust eggeskall rundt planten om jeg får problemer.

Jeg har i høst forsøkt å være litt ryddigere i forhold til farger. Har faktisk forsøkt å få til noen meter med bare hvite blomster i enden av det lange bedet mitt og er spent på effekten av dette. Kanskje må jeg rydde og flytte endel etterhvert.

Jeg har også forsøkt å sette tidlige fargesterke løk der jeg ser dem fra vinduet.

Jeg er veldig spent på våren!

Frukttrær

| oslotove

Etter ett år i ny hage vet jeg fortsatt lite om fruktrærne i hagen.
Det står 3 store kreftsyke epletrær her. Ingen av dem kom med en eneste blomst i år, så jeg er like klok på hvilke typer de er. Det står et bittelite skakt epletre her, som kom med to epler. Det var Transparente Blanche – eller glasseple. (Eneste epletypen jeg synes er direkte uinteressant, blir raskt overmodne, kan ikke lagres og er ikke særlig gode etter min smak)
Utover det var det to pæretrær, et gammelt og et ungt. Ingen av dem kom heller med frukt i år.
Det rare er at det unge pæretreet har blomstret gjennom hele september. Bildet er fra 5.okt. 17. Det viser også de svarte prikkene som er på bladene til begge pæretrærne. Har ikke funnet ut hva det er.

I hagen er det også et ferskentre, som blomstret med nydelig rosa blomster i vår, men det kom ingen fersken i år. Bildet er fra oktober 2016.

1.okt.17 plantet jeg et plommetre av typen Reine Claude d´Oullins – min favorittplomme. Eneste ulempen med den er at den blir ganske høy 4-6 m og 3 m bred. Jeg må jobbe litt for å holde den på 3 m for at den ikke skal ta utsikt der den står.

Nede ved veien står det en buskete vill(?) kirsebær(?). Er ikke sikker,… men bladene ligner. Den delte seg i tre omtrent 15-20 cm over bakken. Jeg liker godt kirsebærtrær om høsten, så jeg vil beholde det i første omgang, uansett om det kommer med bær eller ikke. Jeg tenker et kronetre er finest, så jeg skar vekk de to svakeste hovedgrenene og håper at det kan bli et fint tre på sikt.
Nyklippet 27.oktober 17:

I løpet av oktober 2017 har vi saget av fire døde grener på det ene gamle epletreet. Jeg tenkte at det er lettere å se hva som er dødt mens det fremdeles har blader. Til våren blir det allikevel selvfølgelig mye beskjæring.

Oppdatert 22.desember 2017
Pæretreet har fått fine horisontale grener av mine hjemmelagde lodd (stenfylte strømpebukser):

Oppdatert 22. august 2018
Fersknene skuffet ikke. De er allerede spist, omtrent 5 store og 5 mindre frukt.

God sommer har medført at pærer og vinterepler er spiselige nå. Pærene på det lille treet måtte jeg konkurrerer med fuglene om, så jeg fikk omtrent 10 og det gjorde fuglene også. Pærene er ganske små. Jeg tror pæretreet er Clara Frijs (?).

Epletrærne som ikke bar i fjor, kommer i år med noen få store epler. Trærne står slik som eplene indikerer på bildet – når man står mot øst. De er kjempestore.

Jeg tror det første med røde epler kan være Åkerø Hassel. Bak det kan det være et Filippa-tre. Det har 10-15 epler i år. Nesten alle på samme grein. Store gule epler der noen av dem har et rødlig kinn. Bak til høyre er jeg veldig usikker på det store grønne eplet: Kan det være en gul Gravensten som er veldig umoden? Alle tre er syrlige og gode. Mest gresssmak på det grønne, men det er kanskje mest umodent.

Nederste bildet viser det største eksemplaret av eplet jeg lurte på om kan være Filippa. Synes det smaker som mitt barndoms eple: Cox Pomona. Tror dette er veldig uvanlig nå, at det har blitt erstattet av Cox Orange.

Glasseplet står med masse epler, men jeg har aldri vært begeistret for de kortlivete melne sommereplene.

Treet nede ved veien viste seg å være kirsebær, ikke morell. de var gode og det var lettere å få smake noen av dem enn de søtere morellene som fuglene tok.

Ingen plommer i år.

Oppdatert sommeren 2019

Jeg er så fornøyd med ferskentreet, så jeg gjorde et forsøk med en nektarin. En pjusk som skulle kastes på plantesenteret:
Prunus persica «nectared«. Treet er foreløpig en skeiv raring med bare en gren. Tenker å forme den inntil veggen der den står, dersom den overlever:

Oppdatert 30.august 2019
Det er masse epler i år, men mye skurv og nedfall av råtne epler. Det treet som bærer frem de fineste eplene i år, med minst skurv er Åkerø Hassel. Er rimelig sikker på typen nå, spesielt siden jeg leste at den ofte kunne ha en utvekst bak:

Pærene er derimot helt fine. Det gamle treet viser seg å være gråpære og det nye tror jeg er Grav Moltke (ikke Clara Frijs som jeg skrev i fjor).

Det kommer masse ferskener i år. Noen råtner før de blir modne, men det tror jeg kanskje kommer av at det er for mange. Skulle kanskje tynnet ut kraftigere: 

Det kom bare en plomme i år og vepsen tok den før jeg fikk høstet den.

Oppdatert 26.sept.2019
En arborist tittet på eplene og kunne fortelle meg at de to bakerste trærne er Haugmann og Gravensten. Åkerø Hassel står litt foran. Haugmann skal være sterk mot epletrekreft, men får lett skurv. Så vidt jeg har skjønt er begge deler en sopp, så jeg bør fjerne eller brenne grener, etc…

Oppdatert 17.september 2020
Frukthøsten har vært elendig i år: 2 plommer(Reine Claude) , 1 eple(Åkerø Hassel), noen få syke pærer, ingen ferskener.
Trist.
På bærfronten var det bedre: masse moreller, rips og solbær. Ingen stikkelsbær og nesten ingen blåbær.
I dag plantet jeg et lite familiepletre (Malus domestica Eplefamilie 3s Aroma) på en plass det sto en stubbe etter et tidligere frukttre. Familieepletreet består av Katinka, glassepler (Transparent Blance) og Discovery (toppen). Lurer litt på et par skudd fra grunnstamme. Kan grunnstammen være Aroma? Tar vare på de 15-20 cm høye skuddene i tilfelle det er Aroma, som jeg godt kan tenke meg.
Plommetreet har nå stått i tre år. Det har ikke endret seg noe særlig. Det har skjedd mere med nektarinen, som bare har stått i ett år.

Hekk for fremtiden – i barlind

| oslotove


Kom over salg på barlind i går (6.sept.2017) og kjøpte 5 små Taxus Media Hilli. Det virker som at de kan ende på 2,5 – 3 meters høyde. Det er en perfekt hekkhøyde, synes jeg. Deilig å slippe å beskjære i høyden.

Jeg har planlagt å bruke barlind som fyllplante i min vannskjøttede hekk etterhvert. Barlind tåler skygge, er eviggrønn og ender opp passe høy uten å måtte kuttes. Men det tar kjempelang tid.


Jeg skal stelle pent med mine 5 små. De er allerede satt i større potter med god jord og jeg skal holde de unna vårsola – og passe på å vanne dem om våren. – Hvorfor kjøpte jeg ikke 50 ?

Vannskjøttet forvokst og halshugget tujahekk – mot øst

Vi har en glissen hekk som høsten 2017 var på omtrent 5-6 meter og som da ble kuttet ned til omtrent 3 m. Den består hovedsakelig av Thuja Brabant (tror jeg, for jeg fant en leveranselapp – 50 stk Brabant 175-200cm fra 2008) og noen diverse trær og busker.
Jeg er i 2018 fortsatt usikker på hvor godt hekken tålte den kraftige beskjæringen. Det ser ikke så bra ut noen steder:

På nettet finner jeg at det ikke nytter å få Tuja til å bryte på gammel ved, dvs at kuttingen er dømt til å mislykkes. Men vi må gi hekken en sjanse. Å ikke ha skjerming for innsyn og vind er ikke noe alternativ og å starte en ny hekk vil ta alt for laaaang tid.

Oppdatert 24. september 2018

Da har jeg satt i gang med det STORE hekkprosjektet. Jeg har kjøpt inn litt større barlinder (noen 30-40cm, flest 40-60cm og noen 60-80cm) for de første meterne med hekk. Tujahekken er glissen og halvdød, men vi trenger den i mange år til. Barlinden vokser ikke fort og starthøyden er bare på omtrent 70 cm. Jeg setter derfor barlinden rett bak tujaen i 2-3 per meter og lar de vokse sammen. Jeg tror barlinden skal klare det. Og god jord og kompost vil være fint for den glisne halvdøde tujahekken.


Oppdatert 26. september 2018


Jeg plantet de 6 første plantene i forrigårs og plantet 6 nye i dag. Med omtrent 40cm mellom plantene så har jeg fullført nesten 5 m.


Oppdatert 30. september 2018
I dag plantet jeg ytterligere 17 planter og den nye hekkelengden består nå av 29 planter. Jeg kom til en naturlig avslutning hvor de gamle trærne i hekken er eldre, har tykkere stammer.

Oppdatert 18. oktober 2018
Jeg gjentok suksessen med innkjøp på høstsalg av 18 stk «babybusker» i 2 liters potter med 25-30 cm høyde, for overvintring. Jeg tror de har samme høyde som fjorårets innkjøp. Gartneren anbefalte å la de stå i pottene sine, men å jordslå disse og la plantene stå tett som pingviner gjennom vinteren. Jeg satt dem tett i en plantekasse:

Jeg MÅ huske å vanne dem i vårsola!

Oppdatert 22. Juli 2019

En av plantene i den nye hekken døde i vinter og ble erstattet med en av de små «babybuskene». Alle babybuskene klarte seg gjennom vinteren og våren. De har blitt 40-50 cm. I dag stelte jeg endelig med dem,…

Syd

4 ble satt i et nytt «hull i hekken» mot syd. Det var tre mindre thujaer som hadde dødd. De sto veldig mørkt plassert bak store trær, så barlind vil funke mye bedre👍.

De gjenstående 13 ble pottet om i større potter med kukompost og plassert i de nye høybedene som ikke skal brukes før til våren.

Øst

Oppdatert 8. sept. 2019

Fikk et stygt hull i den gamle tujahekken mot øst som etterhvert skal byttes til barlind. Det var en av thujaene som ikke tålte beskjæringen vi utførte for mer enn et år siden. Jeg kjøpte en (i forhold til de øvrige) stor 1-1,2m Taxus Media Hilli til hullet og fikk plantet den i dag.
Jeg lærte i at vintergrønne ikke bør plantes noe senere enn september. At jeg heller bør vente til april om jeg ikke får plantene i jorda i løpet av september. Det var nytt for meg.
Er spent på om jeg rekker å supplere mer på den nye hekken i de neste ukene.

Oppdatert 21. Juni 2020

I dag byttet jeg ut en liten barlind helt i enden der jeg avsluttet hekken i fjor og supplerte jeg med 2 til. Jeg brukte altså 3 av «babyene» som nå er kraftige og er 50-60 cm høy og hekkelengden består av 31 planter. Alle resterende 11 babyer har fått litt mer kukompost og noen har fått større potter.

Oppdatert 25. August 2020

I dag plantet jeg flere meter til i barlindhekken. 13 nye barlind har kommetpå plass og hekkelengden mot øst består av 44 barlind.jeg har kjøpt to store på 1 m, en på 80 cm og så har jeg brukt 10 av babyene som hadde blitt omtrent 60 cm. (En er fortsatt for liten for jeg prøvde å beskjære den kraftig – en test)

Oppdatert 17. September 2020

I dag supplerte jeg med enda to store 1,2 m barlind i hekken, jeg satt en på hver side av den forvokste gamle skjærsminen etter å
ha redusert størrelsen dens betraktelig. Det betyr at hekkelengden består av 46 barlind.Tipper det mangler 10-15 busker bak de resterende tujaene, som fortsatt er veldig kraftige og fine.
Sånn ser det ut vinteren 2020 etter årets innsats:

Nord

Oppdatert 2022
Jeg har plantet 2 m med seks mindre taxus hilli mot grensen i nord, inntil et område som vi skal steinlegge etterhvert.

Øst

Oppdatert 7. oktober 2023

Jeg har kjøpt fire store barlind til et nytt «hull» i thujahekken mot øst. Forrige vinter var hard og juni var knusktørr, så overrasket over at skadene ikke er større. I hvert fall, de flotte plantene (kjøpt som 80-100 cm, men et par av dem er større) er i jorda.

Hekk av barlind

Syd

I våres (23) kjøpte jeg 7 80-cm som jeg tettet hull i hekken mot syd med, tre sees på bildet fra mars 2024 og tre midt i thujahekk. Så hekk-prosjektet går stadig sakte fremover.


Den umulige sydhekken – mars 2024

Det skal sies at den nye hekken vokser sakte. De siste jeg satt i jorda nå, er nesten de største jeg har. Så planter kjøpt som 60-80 cm for 4-5 år siden er fortsatt ikke 100 cm. Jeg forsøker å gi hele hekken litt ekstra god jord hver høst. De får gjerne den fine kompostjorda etter tomatslakting.

Oppdatert oktober 24

Dette året har jeg kjøpt 27 barlind til hekken mot syd, 21 små planter på 30 cm og seks medium på 60cm. 4 av de store (80 cm) jeg plantet i fjor mot syd døde. Veldig rart. Det er andre gang. Det virker som forholdene er vanskelige her. Jeg har erstattet disse fire store med seks små og ellers supplert med ni små og seks medium der jeg har klart å klemme inn planter i sydhekken. Seks små får stå i potter til neste år. Det blir alltid noen nye hull å fylle.

Sydhekken: litt tettere – oktober 2024

Det er vanskelig å plante mot syd uten å ødelegge for den skjøre gamle halvråtne, men nødvendige, sibirertebuskhekken på 11-12 m som står her. Eller å få plass mellom tujaene, også med hekkelengde 11-12 m.

Øst

Oppdatert august 2025

Den gamle hekken mot øst må beskjæres i høyden igjen, og den eneste måten å få til dette er å først enten fjerne halvparten mot oss eller mot naboen. Jeg fjernet halve hekken mot oss så det er vi som ser inn i brune stammer. Om noen år ryker resten, men da har forhåpentlig barlindhekken begynt å skjerme.
Jeg kjøpte 10 flotte barlind på 0,9-1 meter. Sånn ser det ut etter planting av de 10 nye og 1 av de små jeg hadde fra i fjor.
Planting av hekken i øst er fullført. Den består nå av 60 planter og plantingen har gått gjennom 7 år. I tillegg har to gått dukken underveis.