Måneskinnslønn Moonrise

november 16, 2022desember 25, 2024 | oslotove

Måneskinnslønnen Moonrise, Acer shirasawanum Moonrise, er en fin japansk lønn med syv-åttetakkede runde blader og nydelige farger.

Den starter med flerfargede skudd tidlig om våren. Bladene springer ut i en rødbrun farge som går over i en blanding av gul og rød, før den ender helt knallgul med røde bladstilker på sensommeren og høsten. Den mister bladene ganske tidlig på høsten.

Jeg plantet denne september 2020. Da var den en liten pjusk på 60 cm.
Høyden har økt fra 60 til 85 cm på de to første årene siden planting. Den er ganske opprett i veksten og jeg klipper den forsiktig for at den skal bli litt bredere.
Det sto på treet at den ville bli 1,75 m høy og 1,5 m høy.

Dette er en av lønnene jeg ser for meg at skal bli til en lønnelund. Den er plantet vest for en sitteplass i hagen, sånn at kveldslyset vil sildre gjennom bladene når den blir større. Jeg har store forventninger til den.

Jeg tror den også går under det japanske navnet «Minori-no-tsuki» (høstemåne).

Fargene til Moonrise gjennom sesongen

Oppdatert 5. oktober 2024

Moonrise måler nå mer enn 1 meter og har fått nye naboer: Rhododendron.

Korallbarklønn Sango kaku

november 13, 2022oktober 9, 2024 | oslotove

Om jeg i 2022 skulle velge meg ut bare en japansk lønn, måtte det blitt korallbarklønnen Acer palmatum Sango Kaku. Den har tatt pusten av meg med sin skjønnhet nesten gjennom hele året. Den har i tillegg til det vakre bladverket vakre knallrøde grener om vinteren.

Jeg kjøpte det lille treet om senvinteren 2021, så jeg har hatt det i to sesonger. Det virker ikke som det har vokst i det hele tatt foreløpig. Det sto på treet at det ville bli 1,5 m høyt. Boka mi sier 6 – 10 meter. Treet mitt står på stedet hvil, med sine 90 cm. Men jeg regner med at det trives, siden det er så vakkert.

Her følger bilder av den gjennom året 2022 som viser hvordan den endres fra rosa til varmgul, kaldgul, grønn, orange, refleksrosa og tilslutt gulrosa, før bladene faller av i månedskiftet september/oktober.

Oppdatert september 2023

I år har ikke Sango kaku gjort så mye ut av seg fargemessig. Det lille vakre treet stoppet også i veksten med en høyde på 90 cm helt frem til i starten av september, altså for et par uker siden. Da kom det plutselig mye nye skudd på en av grenene. De foldet seg ut og løftet treet 14cm på venstre side. Pussig at dette skjer på høsten. Håper de nye skuddene tåler vinteren.
Treet måler nå 104 cm.

Oppdatert juni 24

Treet ble frostskadet i vinter, så jeg måtte klippe den så det er kun én gren igjen. Den har til gjengjeld blitt 1,2 m høy.

Oppdatert oktober 24

Treet har blitt litt mere slengete, men lyser opp og ser bra ut med en høyde på 1,4 m midt i oktober.

Sette gul løk og hvitløk – hva med artisjokk?

november 6, 2022november 16, 2022 | oslotove

Også i høst falt jeg i fella og kjøpte gul setteløk, yellow Senshyu. Har ikke fått til dette tidligere når jeg har plantet på høsten. Men, nok et forsøk altså. (Lett å tro at det er riktig årstid, når plantesenterne tilbyr dem.)

Jeg satt dem i tre pallekarmer. I en fjerde pallekarm satt jeg de største hvitløksfeddene jeg dyrket i fjor.
Setteløkene deler pallekarmer med de to typene artisjokk og resten av årets barlind babyer.

Pallekarm nr 3 bakover er fylt med hvitløk, resten med gul løk.

I år høstet jeg både hvitløk og (små) gule løk, men da satt jeg den gule løken på våren. Jeg tror det riktige er å sette hvitløk om høsten og gul løk på våren. Så jeg har tro på hvitløkene, i hvert fall.

Løkene står i samplanting med årets artisjokker. Tidlig i år sådde jeg to typer: Green Globe (de 3 bakerste på bildet) og Violette de Provence (de 4 nærmeste på bildet) som jeg plantet i de 3 mørke pallekarmene.
Det ble to (grønne) artisjokker som endte som blomster. Vi rakk aldri å spise dem.
Nå er jeg veldig spent på om disse overvintrer og kommer neste år.

Portugisisk tomatsyltetøy

november 5, 2022oktober 8, 2023 | oslotove

Sånn lager jeg syltetøy (og chutney) av umodne tomater. Doce de tomato verde.

Tomatsyltetøy på gang

1 kg umodne tomater skåret i små biter
150 -200 g sukker, gjerne brunt
Revet skall og saften av en økologisk sitron.

Sukker og saft helles over tomatene og bollen settes i kjøleskap over natten (Viktig, siden masse væske trekkes ut av tomatene).

Dagen etter koker jeg alt til syltetøy, eller jeg tilsetter mye ingefær og chili og koker det til chutney.

Trøstepotter om vinteren

november 5, 2022desember 23, 2023 | oslotove

Jeg liker å ha noen dekorative potter man ser innenfra gjennom vinteren. Høstlyng synes jeg blir «bruk og kast» og litt kjedelig.

Jeg fikk tak i en nydelig oppstammet furu (Pinus mugo «Winter Gold») som jeg synes egner seg. Den står sammen med en svart gresstype (mørkt ormeskjegg) og en artig knottete sedumplante (Green ball). Vinterpotte

I den andre potten har jeg plantet takløk, en morell og en baby barlind, begge de siste er frøformert eller villskudd fra hagen. Morellen har fine høstfarger og om den overlever, vil jeg forme den litt som en bonsai etterhvert.

Begge pottene har selvsagt vårløk. Jeg tror det krokus, perleblomster og narsisser jeg plantet i disse.

oppdatert 23.12.23

Vårløk i potter blir sjelden suksess. Jeg har lest at man bør holde pottene tørrere ved å ha lokk på, eller lignende. Denne vinteren har jeg trukket potten med furu under tak.

Morellen har fått en liten sidegren, ellers ikke endringer fra i fjor:

Japanlønn – status i oktober

oktober 22, 2022desember 11, 2022 | oslotove

Det sto to røde japanlønn i hagen når vi flyttet inn. Disse er selvfølgelig større enn mine tolv nyplantinger, men jeg vet ikke akkurat hvilke sorter de er.

Den ene er ganske liten, men jeg tror årsaken er kraftig beskjæring, mer enn at sorten er så liten. Den er flott rød gjennom hele sesongen og med nydelige røde hengende frøkapsler. Jeg tror kanskje denne er Bloodgood siden den holder fargen så godt.

Den andre er et stort flott tre som står skjermet og skyggefullt ved inngangen til huset. Den er rød nesten hele sesongen. I september blir den litt olivengrønn, men ute i oktober trekker grønnfargen seg tilbake og den blir sprakende rød. Jeg tror dette er en Atropurpurem.

Atropurpureum med både olivengrønne og sprakrøde blader

Nå i slutten av oktober er begge disse fantastiske.

Tsuma gaki er også rød og flott nå. Den har ikke vokst noe siden jeg plantet den.

Acer palmatum Sonkootgre (Going green) har aldri vært så fin som denne høsten. Den hadde en overgang til sprakende rødorange. Nå har den ikke så mange blader igjen.

Noen av lønnene kan fortsatt bli enda flottere, som O sakazuki og også en gulnende Dissectum.
Min Dissectum som blir refleksrosa om høsten har allerede mistet bladene. Det har også korallbarklønnen, som er av de fineste gjennom hele sesongen.

Sjekk status på alle de små lønnene nå i høst.

Høst

september 17, 2022november 16, 2022 | oslotove

Høstkrokusen blomstrer i september
17. september er 60 store påskeliljer i jorda. 40 Dutch Master og 20 mix. Jeg har plantet alle syd i hagen. Flesteparten under ny syrinhekk, sammen med åtte pioner jeg har tatt opp fra det lange bedet.
Pionene tok helt over bedet. Jeg har istedet supplert med ulike syrinhortensiaer i høst. Dette for at hagen skal blomstre mer utover høsten.

Hvordan går det med de nye japanlønnene?

august 30, 2022desember 11, 2022 | oslotove

Begge de to mørke viftelønnene, Acer palmatum Atropurpureum og Garnet frøys tilbake i vinter og jeg måtte beskjære dem kraftig. De er begge litt puslete. Atropurpureum står i potte og jeg må kanskje vurdere en annen plassering? Den er bare 80 cm nå.

De øvrige lønnene har klart seg fint.

«Going green», (Sonkootgre) er den som har vokst aller mest i år. Den må ha mer enn doblet seg i både bredde og høyde og er mer enn en meter høy (1,05m) og like bred, til tross for at denne står i potte.

Orange Dream har jeg to eksemplarer av. En av dem står i potte. Begge er ganske fine små tuer, med enkelte slengete grener. Måler jeg den som står i bed og tar med slengerne så er den 1,1 m høy. Den var bare 40 cm når jeg planter den for tre år siden.

Butterfly er den fjerde som står i potte. Den har jeg beskåret til å bare ha en stamme i sommer. Litt usikker på om den bør og tåler å flyttes, siden den blir et lite tre. Den har doblet seg i høyden på 3 år og er 80 cm nå.

Garnet er 80 cm og pistrete der den står og skulle buske seg over en svill for å skjule den. Jeg skal gi den kompost og krysser fingrene.

Korallbarklønnen »Sango Kaku» har vært fantastisk hele året. Den står og lyser i det grønne teppet av krypeiner. Veldig fornøyd med plasseringen. Den har ikke vokst noe særlig siden jeg kjøpte den for halvannet år siden og er fortsatt bare 90 cm høy.

En annen som ikke har vokst, er Tsuma gaki. Den er fortsatt bare 60 cm høy og 55 cm bred. Tsuma Gaki (og korallbarklønnen) ble plantet forsommeren 2021.

Osakasuki, derimot, har vokst mye på halvannet år. Den har vokst til en høyde på 1,1 m og er bredere enn den er høy. Den har en grasiøs fasong og har manglet bare litt på fargene for å være et blikkfang. Jeg er spent på høstfargene fremover.

Måneskinnslønnen Moonrise står like ved. Den har stadig nydelige farger. Nå er bladene gule og stilkene røde. Formen er litt mer tradisjonell og opprett. Den har ikke vokst så mye. Den var 60 cm når jeg plantet den for to år siden og er 85 cm høy nå. (Fra planting av smålønnene i 2019 og 2020).

Jeg har to tueformede japanlønn med veldig flikete blader, Acer palmatum Dissectum. Den ene blir gul om høsten (Green Lace, Viridis eller Waterfall?) og den andre nydelig selvlysende sjokk-«rød-rosa», Green Hornet?
Sistnevnte er 65 cm høy og 90 cm bred, men pistrete. Den har bare vokst 5 cm på tre år.
Viftelønn høstfargene i fjor (2021)

Den høstgule har også bare vokst 5 cm i høyden på tre år (fra 50-55 cm), men den har blitt veldig kraftig, 90 cm bred.

høstfargene i fjor (2021)

På graven til foreldrene mine plantet jeg en Acer palmatum Dissectum for omtrent ti år siden. Den er omtrent 80cm høy og 1m bred. Bladene er mere flikete enn de andre to. Jeg lurer på om det kan være en Dissectum «Ellen», som ikke blir mer enn 1 m høy.

Bladene fra de tre ulike Dissectum-typene (Med klokka): Green Hornet, Viridis ? og Ellen:

Syrinhortensia – Hydrangea Paniculata

august 21, 2022november 5, 2022 | oslotove

Syrinhortensia er fantastisk om høsten.

Fra før har jeg «Pinky Winky» og «Annabelle». Begge er store og flotte.

Pinky Winky og Annabelle tidlig i august

Bedet mitt er supert i juni (pioner), men trenger flere blomster om høsten. I sommer har jeg derfor supplert med ytterligere to typer syrinhortensiaer og fjernet pioner for å gi dem plass: Girlander «Runaway Bride» og den lille søte «Polestar». Den sistnevnte har ikke blomster enda i år.

Hydrangea paniculata «Runaway bride

Oppdatert 28. august
Jeg kjøpte en syrinhortensia til i dag, og ryddet vekk enda flere pioner for å gi den plass: Hydrangea paniculata Pandria, limefargede blomster som blir rosa senere på høsten.

Hydrangea paniculata Pandria

Oppdatert 5.november
Tror ikke den jeg kjøpte som Pandria, er det. Den ble nemlig ikke rosa.
Polestar hadde fine høstfarger på bladverket. Hortensiaen som sto her når vi flyttet inn er fortsatt høstfin: Hortensia i høstfarger

Tomater – prøvesmaking og evaluering

juni 10, 2022desember 17, 2022 | oslotove

Den første ordentlige (utenom mikrotomater) som kan spises i år er sitrontomat:

Sitrontomat – eller Dream Weaver? 11.juni

Første tomat klar for smaking 66 dager fra blomst. Denne ble sådd som Dwarf Scarlet Heart i 2021, men det ble gule tomater med en liten tupp. De smaker mye og litt syrlig, så jeg kalte den sitrontomat og tok frø i fjor. Frøene ga helt like tomater i år. Altså, de virker frøekte.
Fikk tips om at dette kan være Dream Weaver. Hadde den i fjor, så dette kan være mitt rot.
Uansett, tomatene er så gode at de ble med i årets utvalg.
Den første tomaten,…høyere enn bred: 3,5 cm høy.

Syrlig og masse smak i år også. Den kan med fordel henge litt lenger for å få mer sødme.

Lyana Rozovaja – 18. juni

Første tomat, 68 dager, etter flere dager med regn. Burde nok ventet til det hadde tørket ut litt, for smaken var ikke så god som den pleier. Den var stor: 4,4 cm bred. Bredere enn høy. Litt mot normalt, det også.

Sertse Ashabada – 21. juni

Første prøvesmaking: fast og søt. 5,3 cm bred. 78 dager.

28. juni

Diverse smaksprøver i dag: Sungold(nydelig, som alltid) 100&1000 (for tidlig), IVA’s berry (faktisk en utfordrer til Sungold) og Bundaberg Rumball (lovende).

Paul Robeson – 4. juli

Paul Robeson har allerede fått en liten moden tomat ute. (I drivhuset har den ikke kommet så langt. Der har jeg også plukket av den første grønne tomaten pga griffelråte). Smaken var nydelig.

Black cherry – 10. juli

Black cherry brukte kun 50 dager mellom blomst og frykt, supertidlig. Den smaker helt fantastisk godt og har overraskende store tomater til å være en cherry.
Paul Robeson fra drivhuset hadde ikke så tykt skinn som den første ute.

Moonglow – 15.juli

58 dager fra blomst. Jeg tok nok en gang tomaten litt for tidlig og får vurdere neste mer moden. Masse smak, men nesten sur. Paul Robeson er veldig god selv om den tas litt tidlig. Jeg foretrekker stadig de mørke tomatene med litt mer kompleks smak.
Paul Robeson imponerer mest

Aunt Ruby’s German Green – 17. juli

Utrolig at den bare brukte 49 dager fra blomst til biff.
Noen rangerer denne helt øverst og mange rangerer den som beste GWR, Green when ripe- tomat. Den er nydelig. Den er svær: 177g og mer enn 8 cm bred. Årets største hittil. (Men på langt nær så stor som i fjor: mer enn 860g.)

Alle disse er så gode. Til tross for at tanta er supergod, er min favoritt Paul Robeson,..tror jeg. Moonglow er også nydelig, masse smak.

Dwarf Pink Passion – 21. juli

Dwarf Pink Passion begeistret og ga mersmak.

Zolotaya kanareyka & Alisa Craig – 24. juli

Zolotaya Kanareyka (antagelig:- feil frø fra leverandør) er velsmakende på en syrlig måte og litt tørr, dvs ikke full av gelé og lite frø.
Alisa Craig tok jeg litt for tidlig, men tror dessverre den er en litt vanlig kjedelig tomat.

Banana toes – 26. juli

Banana toes imponerte ikke. I sammenligning med «Golden canary», var sistnevnte mye mer smakfull og kan gjerne spises før den er helt moden.

Dwarf Perths Pride – 29. juli

Perths Pride er et kryss med Paul Robeson, så jeg hadde store forventninger. De ble ikke innfridd. Prøvde også den jeg har kalt potet-Uluru, ranke med røde biff fra Uluru Ochre. Den var helt OK, men blir nok ikke med til neste år?
Indigo Rose prøvde vi også i dag. Den må prøves igjen, mer moden.
Dwarf Pink Passion som var «nok» moden var definitivt dagens beste tomat. Masse smak, minner om jordbær.

Dwarf Awesome og Dwarf Sweet Sue – 4.aug.

Begge disse har masse smak. Sweet Sue er søt, lys gul og liten, mens Awesome ser ut som det italienske flagget i rødt, hvitt og grønt. Begge ga mersmak og må testes mer. Her ligger de på brødskiva sammen med favorittene Paul Robeson og Pink Passion:

Dwarf Chokolate Champion og Marmande – 6.aug.

Begge disse må prøves igjen, litt mer modne. Begge er lovende. Marmande har mye god smak til å være en biff. Chokolate Champion er ikke så god (og vakker) som Paul Robeson. Ranken Moonglow er mye søtere og smaker mer enn busken Sertse Ashabada, dessverre (siden ranker er noe herk).

Dwarf Andy’s Forty – 7.aug

Prøvde årets første Dwarf Andy’s Forty og sammenlignet med The Thong, som er litt større, men ligner. Andy’s Forty er bedre. I sammenligningen har Andy’s Forty litt gresssmak, mens the Thong smaker mer utvannet, dessverre. Må prøve Andy’s Forty mer moden. Dwarf Round Robin ligner litt på disse selv om den er bitteliten. Den er søtere, men har mye mindre smak og går ut.

Black Krim vs Paul Robeson

Paul Robeson kom tidlig og har båret rikt, (sikkert 15 tomater på 3 planter) rikt, mens Black Krim kom sent i juli og har bare fått frem 2-3 tomater på 3 planter nå 9.aug. I dag testsmaker jeg dem. (Og en Marmande, som faller rett gjennom i sammenligningen). De er aldeles nydelige begge to, masse smak. Litt mer sødme i Black Krim, uten at jeg kan si at den er bedre. Begge er ranker. Denne smaken ønsker jeg å finne i en tomatsort som ikke er ranke.

De er ganske like i størrelsen, litt «flate» og med mørke «skuldre», men Black Krim er mer brunrød, mens Robesen er mer olivenbrun. Black Krim er dessuten nesten uten frø.

Deilige kompaktranker – 10.aug.

Dwarf Blazing Beauty, Dwarf Firebird Sweet og Dwarf Wherokowhai testet jeg i dag. Den siste kanskje litt tidlig, men også den var søt og god.
Firebird Sweet var en nydelig søt tomat som minnet meg om Lyana Rozovaja i smaken. De må jeg sammenligne. Store delikate biffer. Enda større er Blazing Beauty. Den har enda mer av det sunne lykopenet tetra-cis enn Moonglow, så jeg har vært spent på den. Smaken var helt anderledes. Den var veldig syrlig og god. Kan heller sammenlignes med Dream Weaver.

Copperhead – 11.aug.

Endelig! Denne har jeg gledet meg til. Trodde den skulle ha «mørk» smak, så jeg linet opp en sammenligning med Paul Robeson og Black Krim. Det hadde den ikke. Masse umami. Nesten for mye etter min smak. Neste gang vil jeg sammenligne med Aunt Ruby’s German Green og Uluru Ochre.
Paul Robeson faller best ut i min smak, men Copperhead var bedre enn Black Krim av disse.

Ildi og Dwarf Russian Swirl – 11.aug.

Russian swirl var den eneste i denne buketten som ikke holdt mål. Litt smakløs. Ildi var den søteste, men Moonglow søt og best på smak. Wherokowhai har nydelig smak og minner om fersken. Blazing Beauty har masse syrlig smak, faktisk syrligere enn Dream Weaver (som jeg kaller Sitrontomat).

Dwarf Purple Heart og Dwarf Scarlet Heart – 12.aug.

Prøvesmaking av søte røde i dag. Dwarf Purple Heart var kanskje litt for moden og Dwarf Scarlet Heart litt for lite moden, så i sammenligningen her var det Dwarf Pink Passion som var best, med Dwarf Firebird Sweet på andreplass. Dwarf Pink Passion har en dyp smak som minner om jordbær, mens Dwarf Firebird Sweet har en fin blanding av sødme og syre. Dwarf Purple Heart og Dwarf Scarlet Heart fremsto som litt enklere søte tomater.

Dwarf Jade Beauty og Dwarf Lemon Ice

Dwarf Jade Beauty var overraskende velsmakende. Ikke så god som tanta,..men ikke langt bak. Den var faktisk enda bedre enn Copperhead av disse tomatene. Dwarf Lemon Ice var grei.

Dwarf Blackfire, Dwarf Purple Heart og Dwarf Mystic Lady

Dwarf Mystic Lady overrasket med god bærsmak. Bringebær? Sammenlignet med Pink Passion er den siste tyngre og mer smakfull, som jordbær.

Dwarf Boronia og King Aramis

Det er ganske store forskjeller fra år til år. King Aramis kom bare såvidt med i år. Men den var best i denne buketten her. Jeg trodde Dwarf Boronia skulle være den beste, men den hadde mindre smak enn Blackfire. King Aramis var best og også minst moden. Blackfire nummer to og så kom Purple Heart før Boronia.

Sammenligning av de beste?

Pussig hvor store variasjoner det er fra år til år og også fra frukt til frukt. Her sammenligner jeg et knippe av de aller beste i år, men i denne sammenligningen er det overraskende nok Dwarf King Aramis som er den beste tomaten. Den kom videre fra i fjor, under tvil.

Dwarf Wild Fred er ny i dag. Den var litt kjedelig. Pink Passion var ikke så god som den pleier. Denne kom fra selvvanningspotte. Har det noe å si?
Paul Robeson og Black Krim var litt for modne.

Vindruer – Boskop Glory og Himrod

juni 8, 2022desember 6, 2023 | oslotove

Høsten 2021 fikk vi mer enn 30 klaser med små søte mørkeblå Boskoop Glory. Nydelige steinfrie druer som stort sett ble Smootie eller gikk rett i munnen.
Boskoop Glory - blå vindrue Vindrue Boskoop Glory

Vinranken har kanskje ikke blitt klippet ned nok. Den ville nok båret frem færre og heller større klaser om den hadde vært klippet hardere forrige vinter.

Jeg klippet den hardt tilbake til fem ranker i slutten av november. Fire av dem vokser nå mot nord langs rekkverket mens en ranke vokser den andre veien.

Jeg var så heldig å få en ny vinrankestikling av en hyggelig nabo i høst. Den har grønne steinfrie druer og er antagelig en Himrod. Den har fått plass i en plantekasse i drivhuset. Den var lang og tynn og jeg klippet den ned til 80 cm.

Oppdatert juni 2022
Druene trives, både Boskop Glory ute og Himrod i drivhuset. Himrod har fått beholde en gren til hver side i tillegg til toppen.

Naboen var innom og var litt tvilende til plasseringen av Himrod i plantekasse (uten tilgang til bakken) i drivhuset, så han ga meg enda en til å prøve ute.
Utrolig snilt!
Jeg planter den i et sydvestvendt hjørne og vil forsøke å få den til å klatre 4 meter opp før den får dele seg. Da kan den klatre på verandarekkverket i andre etage.
Jeg festet en lenke der oppe og lar druen klatre i den.
Drue og nektarin i en lun krok
Druen måler 1,65m ved planting. Den står ved siden av en nektarin (som viste seg å være en fersken, når den ene frukten den hadde modnet).

Oppdatert november 2022

Perfekt! I løpet av sesongen doblet drueranken seg og nådde verandaen i andre etasje, der den neste år skal få vokse horisontalt langs gelenderet i to-tre høyder. Jeg kommer til å fjerne alle skudd på ranken opp til der den deler seg.

Oppdatert november 2023
Vi fråtset i blå druer i høst. Himroden i drivhuset klarte seg ikke forrige vinter, men den nye Himroden ute klarte seg fint. Skuddene jeg fjernet oppover hovedskuddet kom aldri igjen, og de to grenene som fikk lov til å vokse med blader på toppen vokste 2-3 meter bortover. Veldig vellykket.
Neste år håper jeg de vokser helt rundt verandaen (3-4 meter til) og kanskje får noen drueklaser. Spennende!

Månedens japanlønn

juni 1, 2022desember 11, 2022 | oslotove

Også i år vil jeg velge meg en lønn hver måned. Tar bilde midt i måneden +/- noen dager. Sånn gikk det i fjor.

April

Korallbarklønnen har vært den fineste hele vinteren med de røde grenene. Nå får den også de mest interessante knoppene.
Acer palmatum Sango kaku

Mai

Vanskelig å velge i mai, men jeg velger meg den samme som i forrige måned: Sango kaku
Acer palmatum Sango kaku

Mai/juni

Jeg må legge inn et fjortendagersintervall her. Lønnene endrer seg så fort. Nå 1. juni er måneskinnslønnen primadonnaen i hagen: Acer
Acer shirasawanum «Moonrise»

Juni

Midt i juni er det flere som kjemper om plassen som vakrest. Tsuga gaki er i ferd med å rødme:

Acer palmatum Tsuga gaki

Juni/juli

Tidlig i juli er det mange fine. Garnet har kommet med knallrøde blader, men er litt glissen etter vinteren. Jeg tror den fineste er Orange Dream:
Japanlønn
Acer palmatum «Orange Dream»

Juli

Midt i juli er jeg stadig mest fasinert av korallbarklønnen som flyter orange over det grønne:

Acer palmatum Sango kaku

Juli/August

Jeg kunne tatt korallbarklønnen nå også, men måneskinnslønnen er kanskje enda litt finere nå som den har blitt gul med røde stilker.
Acer shirasawanum «Moonrise»

August

Sango Kaku står i flammer, men for å variere, velger jeg Tsuma Gaki som nesten har blitt helt rød. Jeg ser ikke at den har vokst noe, slik de fleste andre lønnene har gjort.

Acer palmatum Tsuga gaki

August/september

Her er foto og høyder på alle de nye små lønnene i månedskiftet mellom august og september.

September

Korallbarklønnen Sango Kaku er stadig den vakreste. Om jeg skulle valgt meg bare en lønn måtte det blitt denne.
Jeg er også veldig fornøyd med kontrasten mot krypeineren:

Acer palmatum Sango kaku

September/oktober

Tidlig oktober er Going Green veldig fin, men fargen på den ene Dissectum-en tar kaka. Denne busken har dessverre svekket seg litt siden i fjor, men fargen er fantastisk.
Acer palmatum Dissectum Green Hornet?

Oktober

Hele første halvdel av oktober er Going Green – Acer palmatum Sonkootgre den flotteste lønnen. Den har skiftet i farger fra grønt til gult til rødt, men litt herlig ujevnt. Nå midt i oktober er den helt lysende rød.

Going Green – Acer palmatum Sonkootgre

Oktober/november

I overgangen til november er det bare en japanlønn som står vakkert med alle sine blader – og fargen er fantastisk: Osakazuki Japanlønn Osakazuki
Acer palmatum Osakazuki

Midt i november er det ingen som lenger står med vakkert bladverk. Lønnenes bladverk har gitt glede i 7 måneder. Nå er det bare å vente på neste sesong.