Fikk tak i denne vakre rosavariegerte lønnen i april og plantet den i det nye solbedet mot vest. I bildet er det lønnen til høyre:
Den målte i utgangspunktet 95 cm, men frøs litt tilbake, så den måler nå bare 84 cm på slutten av juli. Men den har blitt bredere.
Acer palmatum «Peve Starfish» har nettopp sjøstjernelignende blader som krøller litt bakover så de har volum. Jeg kjøpte denne i våres og plantet den først i det nye skyggebedet, før jeg flyttet den ut i solen. Jeg flyttet den delvis fordi den hadde litt meldugg og det virket som det ville bli trangt og tett der den sto. Men også fordi jeg leste at den tåler sol.
Når jeg plantet den i april var den 47 cm høy. Nå i juli har den blitt 72 cm.
Den måler 79 cm etter vinteren. Bildet er tatt 24. april. Bladene er i ferd med å springe ut og jeg er superfornøyd med plasseringen. Den kan nytes med solskinn gjennom bladene:
Jeg plantet en Acer palmatum Ukigumo i det nye bedet i april. Den målte 67 cm og fikk etterhvert nydelige hvitaktige blader utover måneden. Det japanske navnet betyr passende noe sånn som «flytende skyer». Bladene gikk over i vanligere variegatum utover sommeren. I siste del av juli målte den 80 cm og det ser ut som at den trives:
Nydelig også i oktober
Denne spennende variegerte lønnen i grønt, hvitt og rosa, fikk jeg tak i april 2024. Den skal bli relativ høy, så den fikk en plass i enden av «woodlandet». Som nyinnkjøpt var den 93 cm høy.
I dag er den tilbake på 93 cm etter å ha blitt stusset litt. Det er et nydelig tre.
Oppdatert oktober 2024
Oj. Dette treet vokser fort. I løpet av sensommeren har den vokst 35 cm, så i oktober måler det 1,28 m.
Jeg fikk tak i en slangebarklønn i vår. Det er tenkt å bli et helt sentralt tre i det nye woodlandbedet, der det vil bli mye større enn noen av de andre japanske lønnene. Jeg mottok treet som en kuttet pisk på 65 cm. I ettertid har jeg fjernet alle knopper unntatt en, som har blitt den nye toppen.
Jeg vil forsøke å løfte kronen til omtrent to meter.
Den «nye» pisken vokser fort. Den vokste 20 cm på en måned og var 1,2 m midt i juli. 3 uker senere hadde den vokst 20 cm til og målte 1,4 m.
Det gamle kuttet er fortsatt 65cm fra bakken, så all vekst skjer i toppen. Det betyr at jeg må løfte kronen til ønsket kronehøyde og ikke tro at denne strekkes oppover over tid.
Den fortsetter den sterke veksten og måler 1,55 m 24. august og 1,65 m 8. september. Da har den strukket seg 1 meter over kutt-punktet, som fortsatt måler 65 cm. Litt overraskende, synes jeg.
Midt i oktober måler den 1,7 m. Jeg har blitt rådet til å «slippe den løs»,… ikke plukke av alle sideskudd. En arborist sa at den ellers ville bli svak og tynn og få noe som kalles «lion tail». Så nå lar jeg blader og skudd vokse.
Det ble en ny viftelønn til hagen i juli, en Acer palmatum «Hupp’s Red Willow», også kalt «Hubb’s Red Willow» eller bare «Red Willow». Det begynner å bli vanskelig å plassere nye trær, så jeg tok sjansen på å plante den i en stor potte. Potten står plassert så man kan nyte den innenfra, utenfor et lavt vindu. 
Treet er 62 cm høyt ved planting. Spesielt eldre blader er herlig lange og tynne og fargene spennende rødgrønne med røde stilker.
Treet vokser veldig raskt, og har strukket seg 20 cm på kun 1 måned (17.juli til 17. august) til 82 cm og midt i oktober måler det 92 cm.
Fra 28.okt i fjor. Nå i juni hadde den forsvunnet enda mer.
En gammel blågran, tipper 34 år gammel – slik som resten av steinplassen, var i ferd med å bli borte i spirea.
Jeg må bruke mange sommerettermiddager på å få fjernet et par kvadratmeter med spirearøtter og får etterhvert frem siste skeive rest av blågranen. (Og dessuten en svær buskbom som jeg ikke visste om.)
Jeg vil gjerne ha noe lavere vintergrønt rundt den i stedet og har endt opp med tre ulike tette tøffe vindsterke rhododendron yakushimanum som også har interessant bladverk. Alle tre ser litt ut som epleblomster som starter i rosarødt og blir hvite. Den største er også litt mot ferskenfarge og heter Percy Weisman, nest størst er Edelweiss og minst er Koichiro Wada.
10. juni fikk jeg plantene i posten og deretter i jorda. Bak til venstre står den avblomstrede Percy Weisman, foran den står Koichiro Wada og til høyre plasserte jeg Edelweiss. De to sistnevnte står i så full blomst at de ser ut som store brudebuketter, begge to. Humlene elsker dem og stuper rundt i pollenet. 
Jeg tror det trengs en Rhododendron til. Bestilt ytterligere en yakushimanum, en rød-rosa Fantastica, så jeg bryter med planen om hovedsakelig hvite blomster.
Jeg har nå skaffet meg en tredje måneskinnslønn, min trefavoritt. Den nye er en Acer Shirasawanum Aureum. Fra før har jeg en Jordan og en Moonrise.
Jeg skal følge de tre med bilder gjennom året. Sammenligningen er ikke helt rettferdig, siden Aureum står skyggefullt, Jordan har sol hele formiddagen, mens Moonrise har ettermiddagssol.
Nå i starten av mai er Jordan kommet lengst og er nydelig med gule skudd omkranset av rødt.
Aureum, Jordan og Moonrise:
Halvannen uke senere (14.mai), har Aureum meldt seg på skjønnhetskonkurransen:
Aureum, Jordan og Moonrise 14. mai:
Ting skjer fort. 19. mai er løvet sprunget ut og Aureum er fascinerende med blågrønne nye grener og friskt grønt løv. Lyser opp i skyggen. Jeg synes de runde bladene gjør denne svært vakker. Den har vakrest bladform av de tre, synes jeg.
30. mai har det kommet rødskjær i det gule på Jordan, mens Moonrise har blitt gulere.
Aureum, Jordan og Moonrise 30.mai:
17. juni er den friskgrønne Aureum flottest, synes jeg: Aureum(68 cm), Jordan (82 cm) og Moonrise (95 cm):
På 2 måneder har de vokst henholdsvis 12, 32 og 13 cm. Jordan har hatt en ganske vill utvikling og har også blitt veldig bred.
Oppdatert 18.juli
En måned senere er Aureum (73cm) like flott, limegrønn med røde bladrender. Jordan (83cm) har fått endel sviskader og er ikke lenger så pen, mens Moonrise (101cm) har blitt gulere og flottere.
Etter at jeg har valgt meg mange nye Rhododendron til mitt nye «woodland», har jeg fått øynene opp for denne plantefamilien. Hva har jeg egentlig fra før?
I tillegg til de tre små Rosina jeg plantet for fem-seks år siden (2018) har jeg minst fem ulike arter som sto her fra før og er veldig gamle. Har lyst til å prøve å finne ut av hvilke sorter det er. Må ta bilder etterhvert som de blomstrer og spørre i forumer!
Ingen blomster i april i år. Når de nye babyene vokser seg til i årene som kommer, vil jeg se blomster mye tidligere, regner jeg med. I år vil ingen av de nye blomstre.
1. mai er det bare Rosina man kan skimte blomst på. Den lille skarpt røde Rosina kjøpte jeg tre stykker av for fem-seks år siden. Jeg plantet dem som et blikkfang mellom amerikanske blåbærbusker. Ingen god plass for dem, tror jeg. De er ihvertfall ikke spesielt frodige. Men jeg prøver å dynge på med sur kompost nå. (Blader og kaffegrut)
8. mai står Rosina i full blomst og den gamle hvite begynner å vise rosa knopper.
9.mai starter min hvite Rhododendron å blomstre. Hvit blomst med gule flekker. Busken er 1,1 m høy og omtrent like bred. Cunningham White, sier ekspertisen:
Ved siden av den hvite Cunningham White, står en liten knallrød Rhododendron. Den er nok like eldgammel, men kun 30 cm høy. Kanskje Scarlet Wonder sier Rhododendron-kjennere.
Jeg har også 4 svære Rhododendroner av tre ulike sorter, disse er rundt to meter høye og brede.
De gamle rhododendronene blomstret i siste del av mai, en stor rød (Nova Zembla?) , to medium rosa (Cosmopolitan?) og den aller største med fiolette blomster (Grandiflorum?).
Bildet under er en av de to rosa (Cosmopolitan?). Den vakreste av disse gamle, synes jeg. Bladverket er ikke så vakkert, gulflekket – næringsmangel? Disse er plantet under et lag plast, så ikke så merkelig om de har gått tom for næring.
Den store fiolette er litt senere og blomstrer fortsatt i juni. Den tiltrekker seg masse humler, mest i hele hagen. Jeg blir så glad av å se det. Jeg tror dette er en vanlig catawbiense grandiflorum,…eller? Bildet under:
Jeg har nye rhododendronbed i hagen i år. Flere yakushimanum (ekte og hybrider) med epleblomstaktige farger planter jeg på steinplassen, så der blir fargetemaet rosa-hvitt: Percy Weisman (laks), Koichiro Wada, Edelweiss, Fantastica (rosa), to Dreamland, Silberwolke, Kalinka (rosa) i potte og en Boureavii. Koichiro Wada og Edelweiss kom tilsendt med et vell av blomster.
I woodlandet er det endte jeg opp med ni store rhododendron som er gule-ish og fire små Princess Anne. (Her er det også noen tidligblomstrende småbladete med rosa-fiolette farger) og på den andre siden av porten blir det tre rhododendron som alle er orange, så de tre nye feltene er veldig ulike på forsommeren.
Ingen blomster kommer på noen av disse nye i år, bortsett fra de to nevnte yakushimanum som kom tilsendt i fullt flor.
Acer palmatum Osakazuki er kjent for de villeste røde høstfargene, så jeg ble så glad når fikk tak i den.
Treet har en utspilt grasiøs form. Den har den fineste treformen av alle mine lønn. Det sto på treet at det kunne bli 4 m høyt. Den fine boka mi sier 6 – 12 meter. Boka kaller treet Ō sakazuki i to ord.
Jeg plantet den våren 2021 i et område jeg ønsker en lønnelund, vest for en sitteplass. Jeg tenker det kan bli vakkert med kveldssolen gjennom løvet.
Treet har store blader som stort sett er grønne, med innslag av lilla, frem til den røde «eksplosjonen» på tampen av høsten. Bladene faller av sent, senest av alle mine lønner i år.
Den vokser mye fortere enn mine andre japanlønner. Høsten 2022 er den 104 cm høy og like bred og etter tidlig vår 23, etter to knappe sesonger er d 1,1 m høy og minst like bred.
Bladene falt ikke av i år. De falt ikke av før januar/februar 2024 faktisk. Bildet er fra tidlig desember:
Oppdatert oktober 24
Treet måler nå 1,4 m i høyde og bredde og har denne sesongen fått nye naboer. I stedet for å stå midt i gressplenen, har plenen blitt til et rhododendron-bed. Jeg har plantet mange rhododendron, juleroser og litt vårløk rundt den.
Osakazuki til venstre i bildet før intense høstfarger 13. oktober
Juhuu. Fantastisk! Jeg fant flere japanske lønn som er nye for meg i en norsk nettbutikk. Og en måneskinnslønn jeg har lett etter lenge, Acer shirasawanum Aureum. Denne er jeg veldig spent på om kan konkurrere med mine to øvrige hjertebarn: A. Shirasawanum Moonrise og – Jordan. Aureum er en slags foreldreplante for den mer fargerike Moonrise og de skal ligne i form og høyde. 
Så lenge lønnene er så vakre gjennom sesongen synes jeg det er greit å bruke blomsterbed til dem. De skaper et blikkfang gjennom flere sesonger, samtidig som de er fullstendig lettstelte, så hvem trenger stauder?
Acer palmatum Ukigumo har jeg mest forventninger til. Den er en variegatum i grønt og hvitt, men som blir nesten hvit hvert andre/tredje år og ligner da flytende skyer (derav navnet ukigumo som betyr nettopp det på japansk). Den kan bli 3 meter høy og 1,5 meter bred og bør stå i skyggen (uten næring) så utviklingen går sakte om våren for å få til dette hvite.
Acer palmatum Oridono-nishiki er også en variegatum i rosa, grønt, krem og hvitt. Den kan bli 6 m og er fargerik. Også denne bør stå i skyggefullt.
Acer palmatum Peve Starfish er den siste jeg valgte. Den har interessante sjøstjernelignende blader. Kan bli 2 m høy og like bred etter 15 år.
Oppdatert
Etter å ha spurt noen storsamlere av japanlønn hvem de hadde som favoritter, ble jeg veldig nysgjerrig på den rosa Shirazz og etterbestilte den også. Gleder meg veldig til å motta disse i april.
Acer palmatum Shirazz 40-50 cm og i 3 liters potte.
Oppdatert mars 2024
Jeg falt for ytterligere en lønn, en slangebarklønn – Acer capillipes, i tillegg til 10 miniplanter av Rhododendron fra en norsk liten planteoppdretter. Jeg vil lage et woodland av disse 16 plantene.
Jeg kjøpte to små Acer palmatum Dissectum i 2017, for seks år siden. De er veldig forskjellige.
Den ene har blitt en skikkelig tue med en tykk stamme. Den er friskt grønn frem til den blir orange sent på høsten. Foreløpig er den grønn nå i oktober.
Den andre er tynn og pistrete, men den har stått på en veldig skrinn plassering frem til i sommer. Da plantet jeg den i et blomsterbed med dyp god jord. Denne har blitt refleksrosa tidligere, men nå er den flott rødgul.
Oppdatert 27. oktober 23
Oppdatert 1. november 23
Jeg lurer litt på om den med røde høstfarger kan være Acer palmatum Dissectum «Green Hornet» og at den mer kompakte gule kan være A.p.D. «Viridis».
Oppdatert 18. oktober 24
Den jeg flyttet har blitt tettere og ser ut til å trives på det nye stedet. På bildet har den startet fargeskifte. Den står foran en Ornatum som ikke har begynt med høstfarger.