3 måneskinnslønn

Jeg har nå skaffet meg en tredje måneskinnslønn, min trefavoritt. Den nye er en Acer Shirasawanum Aureum. Fra før har jeg en Jordan og en Moonrise.

Jeg skal følge de tre med bilder gjennom året. Sammenligningen er ikke helt rettferdig, siden Aureum står skyggefullt, Jordan har sol hele formiddagen, mens Moonrise har ettermiddagssol.

Nå i starten av mai er Jordan kommet lengst og er nydelig med gule skudd omkranset av rødt.
Aureum, Jordan og Moonrise:

Halvannen uke senere (14.mai), har Aureum meldt seg på skjønnhetskonkurransen:

Aureum, Jordan og Moonrise 14. mai:

Ting skjer fort. 19. mai er løvet sprunget ut og Aureum er fascinerende med blågrønne nye grener og friskt grønt løv. Lyser opp i skyggen. Jeg synes de runde bladene gjør denne svært vakker. Den har vakrest bladform av de tre, synes jeg.

30. mai har det kommet rødskjær i det gule på Jordan, mens Moonrise har blitt gulere.
Aureum, Jordan og Moonrise 30.mai:

17. juni er den friskgrønne Aureum flottest, synes jeg: Aureum(68 cm), Jordan (82 cm) og Moonrise (95 cm):

På 2 måneder har de vokst henholdsvis 12, 32 og 13 cm. Jordan har hatt en ganske vill utvikling og har også blitt veldig bred.

Oppdatert 18.juli

En måned senere er Aureum (73cm) like flott, limegrønn med røde bladrender. Jordan (83cm) har fått endel sviskader og er ikke lenger så pen, mens Moonrise (101cm) har blitt gulere og flottere.

Nye japanlønn og litt rokkeringer

Jeg ble fristet og har nå tre nye japanlønn, en Acer palmatum (Dissectum) «Ornatum», en Dissectum «Emerald lace» og en måneskinnslønn «Jordan».

På bildene er først to av nyinnkjøpene, så står måneskinnslønnen «Jordan» sammen med min 3 år gamle måneskinnslønn «Moonrise» og «Ornatum» står sammen med to år gamle «Garnet». De «gamle» har da vokst litt. (Måneskinnslønnene- Moonrise: 88cm, Jordan: 47cm).

Garnet er nok mye mer outrert i fargespillet, men Ornatum skal være en gammel robust klassiker og jeg gleder meg til å følge den gjennom årstidene.
Acer palmatum Dissectum og måneskinnslønn Jordan

måneskinnslønn
Japanlønn er ikke veldig herdige. I vinter mistet jeg en Atropurpureum og mistet nesten en Orange Dream. Begge disse sto i potter, noe som senker herdigheten en sone, ifølge en gartner der jeg kjøpte disse to nye herlige små. Jeg skal derfor plante de nye, og de tre siste jeg har i potter, i bakken.

Oppdatert 9. juli:
Jeg har nå plantet to av de nye i det lange bedet. Sammen med disse to har jeg også flyttet en av mine gamle Dissectum (uten navn – Green Hornet?). Den er helt spesiell når den er selvlysende rosa om høsten. Jeg flyttet den fordi jeg oppdaget at den fortsatt nesten er blyanttynn i stammen og har nok hatt det vanskelig på det karrige voksestedet sitt. (Jeg har en annen navnløs Dissectum som er nesten like gammel, men som er lysende orange om høsten. Jeg skvatt når jeg så at denne har en stamme som er tykkere enn et kosteskaft.)
I det lange bedet har pioner måttet vike for disse tre vakre små trærne.
Gammel Dissectum er 60 cm høy. Jordan er 47 cm høy og Ornatum er 54 cm når de nå er plassert i bedet. Ute på gressplenen har jeg plassert «Going Green»(Sonkootgre) i et pionbed. Denne har klart seg, men den har blitt redusert i pottetilværelsen sin til å bli kun 1 m nå.
Jeg har også plantet «Butterfly» (85cm) i det lange bedet. Det betyr at jeg ikke lenger har noen japanske lønner i potter og jeg kan føle meg tryggere til vinteren.
Den siste halvdøde «Orange Dream» som sto i en potte, klippet jeg ren og plasserte til venstre for drivhusfronten. Den er bare 40 cm høy nå.
Til sammenligning er en annen to år eldre Orange Dream, plantet 2019 som småplante, 1,25 m:
På den andre siden av drivhusfronten setter jeg den nyinnkjøpte Acer palmatum Dissectum «Emerald lace» (70 cm). Den skal visstnok bli både høy og bred, så kanskje jeg vil angre på denne plasseringen etterhvert (skygge for drivhuset).

Måneskinnslønn

Jeg har to vakre måneskinnslønn, Acer shirasawanum: Moonrise og Jordan. Jeg tror fargene utvikles veldig ulikt på disse to og vil følge dem gjennom sesongen med bilder.

Jordan er helt ny for meg, jeg kjøpte planten 1.juli (se bildet over).
Moonrise har jeg hatt i tre år. Fra å være en liten pjusk har hun i år vært min vakreste lønn gjennom våren og sommeren.
Moonrise

Oppdatert 26. august

Fra jeg plantet Jordan for 8 uker siden har den fra å være ganske grønn, nå fått innslag av gult, samt fått røde renner på endel av bladene.

Den har vokst 3 cm fra 47 til 50 cm.
Moonrise er muligens blitt enda gulere, nesten påskegul og har vokst fra 88 til 91 cm i denne perioden.

Oppdatert 25. september

Jordan har strukket seg 5 cm, mens det er lite endring i fargene på Jordan den siste måneden. Moonrise har derimot blitt litt mindre iøyenfallende. Den gule fargen har blitt litt blasere og mer grønngul.
Moonrise

Oppdatert 11. oktober

Jordan er nå i ferd med å få vakre røde høstfarger, mens Moonrise ikke endrer seg i fargene.

De vokser jo ikke mer denne sesongen nå i oktober, så Jordan avslutter året med 55 cm høyde og 40 cm bredde, mens Moonrise er 92 cm høy og 60 cm bred.

Oppdatert 19.oktober

«Moonrise» falmer, blir brunflekkete, mens «Jordan» blir flottere for hver dag som går.

Oppdatert 27. oktober

Oppdatert 19. april 24

Jeg har fått tak i en tredje måneskinnslønn som jeg lenge har ønsket meg, en «Aureum». Den kom i posten i dag, et flott lite tre på 56 cm med en relativt kraftig stamme, 2 cm i diameter. Til sammenligning er «Jordan» spinklere med 1,5 cm i diameter, mens «Moonrise» som jeg har hatt noen år har en diameter på 2,5 cm.

Når jeg måler de tre måneskinnslønnene uten blader er de nå: Moonrise 82cm, den nye Aureum: 56 cm og Jordan 50 cm.

Måneskinnslønn Moonrise

Måneskinnslønnen Moonrise, Acer shirasawanum Moonrise, er en fin japansk lønn med syv-åttetakkede runde blader og nydelige farger. Moonrise

Den starter med flerfargede skudd tidlig om våren. Bladene springer ut i en rødbrun farge som går over i en blanding av gul og rød, før den ender helt knallgul med røde bladstilker på sensommeren og høsten. Den mister bladene ganske tidlig på høsten.

Jeg plantet denne september 2020. Da var den en liten pjusk på 60 cm.
Høyden har økt fra 60 til 85 cm på de to første årene siden planting. Den er ganske opprett i veksten og jeg klipper den forsiktig for at den skal bli litt bredere.
Det sto på treet at den ville bli 1,75 m høy og 1,5 m høy.

Dette er en av lønnene jeg ser for meg at skal bli til en lønnelund. Den er plantet vest for en sitteplass i hagen, sånn at kveldslyset vil sildre gjennom bladene når den blir større. Jeg har store forventninger til den.

Jeg tror den også går under det japanske navnet «Minori-no-tsuki» (høstemåne).

Fargene til Moonrise gjennom sesongen

7. mai 2021
16. mai 2022
21. mai 2022
25. mai 2022
31. mai 2022
2. juni 2022
10. juni 2022
12. juni 2022
15. juni 2022
2. juli 2022
1. august 2022
17. august 2022
31. august 2022
2. september 2021

Hvordan går det med de nye japanlønnene?

Begge de to mørke viftelønnene, Acer palmatum Atropurpureum og Garnet frøys tilbake i vinter og jeg måtte beskjære dem kraftig. De er begge litt puslete. Atropurpureum står i potte og jeg må kanskje vurdere en annen plassering? Den er bare 80 cm nå.

De øvrige lønnene har klart seg fint.

«Going green», (Sonkootgre) er den som har vokst aller mest i år. Den må ha mer enn doblet seg i både bredde og høyde og er mer enn en meter høy (1,05m) og like bred, til tross for at denne står i potte.

Orange Dream har jeg to eksemplarer av. En av dem står i potte. Begge er ganske fine små tuer, med enkelte slengete grener. Måler jeg den som står i bed og tar med slengerne så er den 1,1 m høy. Den var bare 40 cm når jeg planter den for tre år siden.

Butterfly er den fjerde som står i potte. Den har jeg beskåret til å bare ha en stamme i sommer. Litt usikker på om den bør og tåler å flyttes, siden den blir et lite tre. Den har doblet seg i høyden på 3 år og er 80 cm nå.

Garnet er 80 cm og pistrete der den står og skulle buske seg over en svill for å skjule den. Jeg skal gi den kompost og krysser fingrene.

Korallbarklønnen »Sango Kaku» har vært fantastisk hele året. Den står og lyser i det grønne teppet av krypeiner. Veldig fornøyd med plasseringen. Den har ikke vokst noe særlig siden jeg kjøpte den for halvannet år siden og er fortsatt bare 90 cm høy.

En annen som ikke har vokst, er Tsuma gaki. Den er fortsatt bare 60 cm høy og 55 cm bred. Tsuma Gaki (og korallbarklønnen) ble plantet forsommeren 2021.

Osakasuki, derimot, har vokst mye på halvannet år. Den har vokst til en høyde på 1,1 m og er bredere enn den er høy. Den har en grasiøs fasong og har manglet bare litt på fargene for å være et blikkfang. Jeg er spent på høstfargene fremover.

Måneskinnslønnen Moonrise står like ved. Den har stadig nydelige farger. Nå er bladene gule og stilkene røde. Formen er litt mer tradisjonell og opprett. Den har ikke vokst så mye. Den var 60 cm når jeg plantet den for to år siden og er 85 cm høy nå. (Fra planting av smålønnene i 2019 og 2020).

Jeg har to tueformede japanlønn med veldig flikete blader, Acer palmatum Dissectum. Den ene blir gul om høsten (Green Lace, Viridis eller Waterfall?) og den andre nydelig selvlysende sjokk-«rød-rosa», Green Hornet?
Sistnevnte er 65 cm høy og 90 cm bred, men pistrete. Den har bare vokst 5 cm på tre år.
Viftelønn høstfargene i fjor (2021)

Den høstgule har også bare vokst 5 cm i høyden på tre år (fra 50-55 cm), men den har blitt veldig kraftig, 90 cm bred.

høstfargene i fjor (2021)

På graven til foreldrene mine plantet jeg en Acer palmatum Dissectum for omtrent ti år siden. Den er omtrent 80cm høy og 1m bred. Bladene er mere flikete enn de andre to. Jeg lurer på om det kan være en Dissectum «Ellen», som ikke blir mer enn 1 m høy.

Bladene fra de tre ulike Dissectum-typene (Med klokka): Green Hornet, Viridis ? og Ellen:

Månedens japanlønn

Også i år vil jeg velge meg en lønn hver måned. Tar bilde midt i måneden +/- noen dager. Sånn gikk det i fjor.

April

Korallbarklønnen har vært den fineste hele vinteren med de røde grenene. Nå får den også de mest interessante knoppene.Korallbarklønn
Acer palmatum Sango kaku

Mai

Vanskelig å velge i mai, men jeg velger meg den samme som i forrige måned: Sango kaku
Acer palmatum Sango kaku

Mai/juni

Jeg må legge inn et fjortendagersintervall her. Lønnene endrer seg så fort. Nå 1. juni er måneskinnslønnen primadonnaen i hagen:Acer
Acer shirasawanum «Moonrise»

Juni

Midt i juni er det flere som kjemper om plassen som vakrest. Tsuga gaki er i ferd med å rødme:

Acer palmatum Tsuga gaki

Juni/juli

Tidlig i juli er det mange fine. Garnet har kommet med knallrøde blader, men er litt glissen etter vinteren. Jeg tror den fineste er Orange Dream:
Japanlønn
Acer palmatum «Orange Dream»

Juli

Midt i juli er jeg stadig mest fasinert av korallbarklønnen som flyter orange over det grønne:

Acer palmatum Sango kaku

Juli/August

Jeg kunne tatt korallbarklønnen nå også, men måneskinnslønnen er kanskje enda litt finere nå som den har blitt gul med røde stilker.
Acer shirasawanum «Moonrise»

August

Sango Kaku står i flammer, men for å variere, velger jeg Tsuma Gaki som nesten har blitt helt rød. Jeg ser ikke at den har vokst noe, slik de fleste andre lønnene har gjort.

Acer palmatum Tsuga gaki

August/september

Her er foto og høyder på alle de nye små lønnene i månedskiftet mellom august og september.

September

Korallbarklønnen Sango Kaku er stadig den vakreste. Om jeg skulle valgt meg bare en lønn måtte det blitt denne.
Jeg er også veldig fornøyd med kontrasten mot krypeineren:

Acer palmatum Sango kaku

September/oktober

Tidlig oktober er Going Green veldig fin, men fargen på den ene Dissectum-en tar kaka. Denne busken har dessverre svekket seg litt siden i fjor, men fargen er fantastisk.
Acer palmatum Dissectum Green Hornet?

Oktober

Hele første halvdel av oktober er Going Green – Acer palmatum Sonkootgre den flotteste lønnen. Den har skiftet i farger fra grønt til gult til rødt, men litt herlig ujevnt. Nå midt i oktober er den helt lysende rød.

Going Green – Acer palmatum Sonkootgre

Oktober/november

I overgangen til november er det bare en japanlønn som står vakkert med alle sine blader – og fargen er fantastisk: OsakazukiJapanlønn Osakazuki
Acer palmatum Osakazuki

Midt i november er det ingen som lenger står med vakkert bladverk. Lønnenes bladverk har gitt glede i 7 måneder. Nå er det bare å vente på neste sesong.

Japansk lønn – min favoritt

Jeg blir mer og mer glad i japansk lønn og gleder meg til å se hvordan mine nye kommer neste vår, selv om det antagelig er først til neste høst de er på det vakreste.
Her er de tre fineste japanske lønner fra 2020: «Butterfly», «Orange Dream» og antagelig «Atropurpureum» (sto på tomten fra før): 

Alle de nevnte er av typen viftelønn (Acer palmatum). I tillegg til disse tre, er jeg veldig spent på høstens nykommer som ikke er en viftelønn men en måneskinnslønn: Acer shirasawanum «Moonrise» .

Jeg har i tillegg bestilt en ny viftelønn som jeg skal plante til våren: Acer palmatum «Sango Kaku», en (korallbark-)lønn med røde grener og gule høstfarger.