Author: oslotove

Høstarbeid

| oslotove

I løpet av våren tømte jeg varmkomposten. I løpet av sommeren og høsten har jeg blitt kvitt kaldkomposten fra forrige eier, har startet en ny og vil fra nå ha full kontroll på hva som er i den. Kompostkassa er allerede full etter høstens opprydding, og da har vi ikke raket løv. Sesongens 5-600 litere med bokashi har blitt gjenbrukt i høst ved planting av ny (1/2) hekk.
Pussig hvordan man aldri får nok god jord!

Forrige helg slaktet jeg de siste tomatplantene, unntatt to som vi tok inn i kjelleren, med blomster og tomater:

I midten av oktober tok jeg inn alle chiliene og en oppstammet Physalis og satt under ekstra lys.

Gresset er klippet for siste gang. Potter er ryddet og tømt. De mest varmekjære plantene i bedet (palme, Fuchsia, etc) har fått en dyne av løv.
Amaryllisene er tatt inn. Amaryllisløken blir liksom mindre og mindre for hvert år.
Gladiolene i hvitt, gult og grønngult er tatt inn. Og georginene er tatt inn. Fire ulike typer. De små hvite sommergeorginene har jeg flere av. Og så har jeg tre store: den flotte dyprøde, den tivoliaktige i rødt og hvitt (størst løk?) og den gulorange med mørkt brungrønt bladverk. Neste år skal jeg plante georginer i mindre næringsrik jord, for det ble ikke mye blomster eller stor suksess i år.

Ting som gjenstår i hagen nå er bare å slakte Physalisplantene i plantekassene, tømme solsikkepotter og plante de siste vårløkene.
Frost er meldt til uka (tampen av oktober).

Oppdatert 11. november
Alt klart for vinteren: Siste løken i bakken i dag. Physalisen slaktet jeg forrige helg.
Tomatene har det ikke helt godt i kjelleren. De har fått bladlus. Jeg burde nok vanne dem oftere. De står litt vel varmt.

Vårløk 2019

| oslotove

Det er så nyttig å notere hva jeg putter i jorda fra år til år. For å huske hva, hvor mange og hvor jeg planter dem.
For eksempel ser jeg nå¨at jeg plantet en Allium i 2017, som ikke kom i år. Da vet jeg at det ikke er vits å prøve det igjen.

Iris står igjen som vårvinneren og favoritt i min hage. Mer enn halvparten av løkene jeg planter i høst er vinteriris/våriris. Ellers er jeg også svak for liljeformede tulipaner og jeg jobber fortsatt med å lage et hvitt bed.

Til det hvite bedet har jeg kjøpt 10 narsisser Triandrus Thalia, 40 tulipaner: (10 White Triumphator, 10 White Dream, 10 Purissima, 10 Wildhof) og en hvit kleopatras nål Himalacius Eremurus.

10 Antoinette Multiflora-tulipan, 10 Firework – og 10 Ballerina liljeblomstrende tulipaner satt jeg i tønna og i nærheten av tønna i det lange bedet.

3 pakker Iris: 10 gule vinteriris plantet jeg under ferskentreet, 8 våriris Katharine Hodkin og 15 våriris Harmony plantet jeg under dvergsyrin og i nærheten av den i det lange bedet.

Oppdatert 28. oktober
En av høstens siste plantinger ble utført for et par dager siden: 3×10 10 gule vinteriris og 6×8 Katharine Hodkin.
Jeg plantet dem i 5 av utepottene, øverst i det lange bedet, under dvergsyrin og bedet nærmest hagedøra. Irisen er fin å ha så nært som mulig.

I dag kjøpte jeg inn flere løk: 4×15 Harmony våriris, 8 hvite liljetulipaner Sapporo, 4 Purple Tower tulipaner og 5 narsisser Ice Follies. Det har blitt frost de siste dagene, men tipper isskorpen forsvinner igjen.
oppdatert 1. november
Plantet i dag. Mer enn 40 av de 60 blå våririsene «Harmony» plantet jeg i syrinhekken mot veien. Der ser vi dem fra stuevinduet. Viktig å kunne nyte de første blomstene maksimalt. Resten her og der nær uteplassen bak. De hvite 8 tulipanene og de 5 hvite narsissene endte selvfølgelig i det hvite bedet, men de artige rakettaktige tulipanene endte i den andre enden i samme bed (foreløpig er bare halvparten av bedet hvitt).

Oppdatert 11.november
Jeg falt for disse narsissene «Double Tahiti» i matbutikken. Kan godt hende at de er uttørket og ødelagt, men jeg prøver,….plantet dem (15. stk) litt rundt omkring vest for huset i dag, under fersken, under syrin, under ginko bilbao og under trepion og under parasollblader. Liker egentlig å samle løk, men det er vanskelig å finne steder hvor jeg ikke ødelegger for annen løk så det ble en her og der.

Oppsummert høsten 2019
-171 våriris (3 typer: 75 Harmony, 40 gule, 56 Katrin Hodgin)
– 82 tulipaner (9 typer: 48 hvite tulipaner + 34 fargeeksplosjoner)
– 30 Narsisser (3 typer)
– 1 kleopatras nål

I år gadd jeg ikke prøve snøklokker noe mer – og heller ikke krokus, siden jeg prøvde hundrevis i fjor – som kom dårlig.
Spennende å se om det blir noe krokus eller snøklokker neste år i det hele tatt. Har forresten lest at disse tørker bort i butikkene og at de bør plantes tidlig på høsten. Disse får jeg eventuelt fortsette med neste år!

Revebjeller

| oslotove

Revebjeller er 2-årige staselige blomster som noen humlearter er veldig glade i.

I dag har jeg plantet masse revebjeller som jeg frøsådde i en av plantekassene tidlig i vår. Jeg sådde de i en linje i plantekasse for å sikre at jeg skulle kjenne dem igjen. Selv på denne måten var det litt vanskelig å spotte hva som var revebjeller og hva som var ugress. Derfor har jeg lagd denne posten for å huske hvor revebjellene står.

Hvite revebjeller – Foxglove alba

Denne blir mellom 1 og 2 meter. Jeg har fått frem fire store fine eksemplarer av denne hvite revebjellen. Jeg plantet disse i det nordligste enden av det lange bedet, i det «hvite bedet». Siden revebjeller liker litt sur jord, ga jeg endel kaffegrut på toppen.

Dvergrevebjeller – Foxglove foxy mixed


Den fargede dverg-revebjellen foxy mixed blir «bare» 90 cm. Jeg har mange flere av denne, men mange er bittesmå enda og mange har stått for tett sammen. Jeg plantet noen helt syd i det lange bedet. Videre satt jeg noen sammen med blåbær i surjordsbed og noen i bedet ved steintrerassen. Alle disse fikk kaffegrut. Jeg satt også endel sammen med syriner og dagliljer. Disse fikk ikke grut. Jeg må lære meg hvordan de ser ut og passe meg for ikke å luke bort disse:

«Gamle» revebjeller

Fra før har jeg to store revebjeller. Bare en av dem blomstret i år (den på bildet til venstre).

Rev i hagen

| oslotove

Woow. Den kom rundt hushjørnet, så meg og kom bort til meg nå i kveld. Den var bare 1,5 m unna meg. En nydelig velstelt rev. Ikke redd i det hele tatt. Og så gikk den videre. Jeg har aldri vært så nær en rev. Herlig 🙂
Men jeg hadde ikke med mobil og fikk ikke tatt bilde.

Her er bilder av flere hagebesøk etter det:

Oppdatert sommeren 2019

Vi får stadig besøk av en ny? ung rev og jeg har hatt mye nærkontakt med den i sommerferien:


Her er en eldre litt biskere type, vakker i kveldsola, med et lite snerr om munnen:

3. august fikk vi hyggelig besøk av en ung rev igjen:

Poppy – valmuer

| oslotove


I år sådde jeg en rekke valmuer, mest sommerblomster som jeg tenkte å flytte i ettertid til bedene. Det var ikke lett å flytte på sommerblomster denne gode varme tørre sommeren. Det fungerte rett og slett ikke, så valmuene ble stort sett stående alene i en plantekasse nederst i hagen. Jeg lagde noen fine buketter, men valmuer er ikke veldig holdbare som snittblomster.

En valmue, som jeg ikke har sådd, men som må ha kommet med andre valmuefrø, er Papaver Somniferum Ziar. En nydelig blomst som står litt lenger som snittplante:


Orientvalmuer

| oslotove

Min nye orient-valmue «Manhatten» kom med to blomster i år. Den andre som overlevde «Snow goose» kom ikke med blomster i år. De to siste, «Harlem» og Shast», døde.

Oppdatert 9. juni 2019
Tror dette er den samme planten som den som blomstret i fjor, men den er mer burgunderrød og ligner kanskje mer på Harlem enn Manhatten? Jeg plantet en Harlem og en Heartbeat (dyp rød) i våres.

Oppdatert 18.februar 2020
Jeg har bestilt tre fine nye varianter av Papaver Orientale som barrotsplanter: «Patty’s Plum» (ligner nok min Manhatten/Harlem), «Perry’s White» og «Picotee» (orange/hvit – litt usikker på hvor denne kan passe?)

Oppdatert 7. april
Den hvite «Perry’s White» plasserte jeg rett nedenfor/mellom de to hvite jeg har fra før. Den plummefargede «Patty’s Plum» plasserte jeg mellom de tre (Heartbeat, Harlem (x2? eller og Manhatten) jeg har i samme palett i det lange bedet. (Mørk flekk midt i bildet):

Den tofargede orange-hvite Picotee klarte jeg ikke å plassere fargemessig noe fornuftig sted, så den endte mellom trepionene nord for huset.

Det at det kommer tre (nå fire) valmuer i det lange bedet, er spennende. Overlevde allikevel «Harlem» og «Shast»?

En av de hvite er Snow Goose,..den andre?

Prosjekt: hvitt bed

| oslotove

Jeg fikk en ide om å lage et bed med bare hvite blomster og startet i den ene enden av ett av de to lange bedene (på 10-15 m).


Jeg fikk litt blod på tann og tror jeg skal forsøke å gjøre hele lengden hvit på sikt. Jeg må blinke ut hvilke planter som skal flyttes hit og hvem som skal vekk. Jeg kan godt flytte svovelpeon og også en annen hvit peon hit. Bildene vil hjelpe meg 🙂

Oppdatert 11. august
Jeg har kjøpt flere hvite i løpet av sommeren og i dag supplerte jeg også noen fra høstsalget på plantesenterne: en hvit hageiris (Iris Germanica «Bianca», har allerede to ulike andre hvite en til av «Bianca» og en «Constant Wattez «), en hvit løytnantshjerte (jeg har allerede en fra før) og en hvit oktoberbergknapp «stardust». Planter dem i morgen 🙂

Oppdatert 23. september
Flere hvite løk til det hvite bedet. 10 narsisser Triandrus Thalia, 40 tulipaner: (10 White Triumphator, 10 White Dream, 10 Purissima, 10 Wildhof) og en hvit kleopatras nål Himalacius Eremurus.

Blomkarse

| oslotove

I dag har jeg plantet masse blomkarse rett ut (bare via et vannglass noen timer). Jeg har kjøpt frø av blomkarse med hvitbrokete blad, både slyngblomkarse, buskblomkarse og ampelblomkarse – og så har jeg frø fra en vanlig orange type jeg hadde i fjor. Sistnevnte er satt i det opphøyde steinbedet jeg ønsker å skjule steinen på, i tønner og andre steinbed. De hvitbrokete buskblomkarsene tenker jeg kan være fine der det evt er noen hull i blomsterbedet. De står i mellomtiden sammen med hver sin solsikke i potte.Brokete slyngblomkarse er plantet sammen med tomatene. Det er også den brokete ampelblomkarsen. Disse skal skjule stygge potter og gjerne krype over rekkverket på verandaen.
Bildet er fra i fjor

De ny-innkjøpte hvitbrokete typene er Slyng krasse «Jewel of Africa» Tropaeolum majus lobbianum, Ampelkrasse «Orange Troika» Tropaeolum majus og buskkrasse «Alaska Salmon» Tropaeolum majus nanum.

Oppdatert oktober 2018
Blomkarse er undervurdert. Den blomstrer nydelig på tampen av oktober.
Nedenfor er høstens blomkarsesbilder:

Humleår 2018

| oslotove


14. april: De to siste dagene har et par svære fete humle-dronninger vært på krokusen og våririsen. Det er jordhumla som er tidligst ute. Den fineste 🙂
Jeg er veldig glad for at jeg satset på masse krokus, for gåsungene, den naturlige vårmaten har ikke dukket opp enda.


19. april: De første gåsungene har begynt å spire, mens krokusen er i full blomst utenfor humle-kassene.

Oppdatert 22. april
I dag fikk vi også besøk av et par steinhumle-dronninger.
 
 
 
 
 
 
 

Oppdatert 5. mai
Mens de fleste krokusene har blomstret av, står disse jumbokrokusene ved det femte humlehuset fint i blomst nå. Utenfor de andre humlehusene er staudene, her villpioner, i ferd med å erstatte krokusen.

Oppdatert 6. mai
Gåsungene på Salix Helvetica blomstrer. Røde, ikke gule som de vanlige gåsungene.

Oppdatert 29. juli
Definitivt mange trehumler på besøk i år. Her koser den seg på en solhatt, en populær humleblomst. En ide å sette humlehus opp i et tre neste år? Kassene på bakken egner seg til steinhumle og jurdhumle (det med rør).
Lavendelen, tomatblomstene og solsikkene er også flittig besøkt i år.

Tidlig planting av barrotplanter

| oslotove

Jeg klarer jo ikke å stoppe selv om bedene er fulle.

I går kom det 10 barrotplanter i posten. Og ute ligger det sne. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle plante de ut eller om jeg skulle mellomplante de i en potte.

Det ble til at jeg plantet halvparten ut i bed og halvparten i potter. De fem jeg plantet i potter: er en mørk rosa trepeon, en blå iris (Sibirica «Blue Bird») og tre orientvalmuer (Papaver Orientale «Harlem», «Shasts» og «Manhatten»

Pottene står også ute (i skyggen og under tak), men jeg kan i hvert fall ta de inn om det meldes under null grader.

De jeg plantet ut, la jeg en dobbel fiberduk over. Fiberduken holder et par grader mer enn uten, samtidig som lys og luft slippes inn.

Jeg plantet ut fem hvite planter under fiberduken i et område jeg ønsker å ha bare hvite blomster. Det er en hvit trepeon, en hvit iris (Iris Sibirica «Gull´s Wing», en hvit løytnantshjerte (Dicentra Alba), en hvit orientvalmue (Papaver Orientale «Snow Goose») og en hvit høstfloks (Younique White).

Her er det mange fine tips til hvordan peonene skal stelles. Jeg har ikke noen skikkelig typebetegnelse for de to nye jeg har kjøpt. Jeg vet ikke mer om trepeonene enn fargen og at de blir 1,3 m høye. Bildene av trepeonene hos Zimtrade, der jeg kjøpte dem: Den som foreløpig står i potte, tror jeg skal få en plass sammen med mine to gamle trepeoner. Det virker som de trives godt og har det veldig godt drenert der de står på en bakkekam. Jeg har gitt begge de to nye trepeonene masse kalk, kattesand og kukompost.

Bilde av orientvalmue
Foto: fra zimtrade.no
. Bortsett på trepeonene er jeg mest spent på orientvalmuen «Shast», men har klart å rote med pottene, så vet ikke hvem som er hvem.

Beskjære frukttrær

| oslotove

Først i dag kunne vi begynne jobben med å beskjære frukttrærne i år. Det har vært mange kuldegrader om nettene helt til nå og det har ligget masse sne i hagen. I dag hadde sneen trukket seg tilbake så vi kom tørrskodd frem til de fleste trærne.

I fjor begynte vi 26. mars og holdt på i mer enn to uker. I år begynte vi 6. april og fikk halve jobben unnagjort i løpet av et par timer. Jobben er mye mindre etter godt grunnarbeid i fjor.

Før beskjæring 6. april


I fjor så det mye verre ut før beskjæring. Da hadde alle de gamle epletrærne en mengde svulster som jeg leste at burde fjernes.
Trærne har også i år noen svulster, men mange færre enn i fjor.
For å oppsummere fruktåret i fjor, så kom det ikke et eple på de tre gamle trærne, men ett glasseple på det lille skjeve. Hverken det unge eller det gamle pæretreet bar heller ikke frukt. Jeg tror ikke trærne blomstret heller, bortsett fra det unge pæretreet som blomstret sent på høsten. Altså en veldig forvirret frukthage.
Det blir spennende å se hvordan det blir i år etter at de har blitt klippet og gjødslet gjennom halvannet år.

Resultatet 8. april

Oppdatert 7.april 2019

Vi beskar epletrærne ferdig i går og i dag. De rett-oppvoksende grenene var i gjennomsnitt 50 cm, slik som i fjor. Både før og etter ligner bildene fra i fjor. (Bortsett fra at det ikke er snø i år) Jeg er spent på frukthøsten i år. Håper den blir bedre enn i fjor med noen få kjempestore epler.
Det var fortsatt noe epletrekreft på noen av grenene. Jeg har ikke klart å fjerne alt når svulstene ofte er på de få grenene som er «riktige».

Oppdatert 29. sept. 19
Jeg lærte av en arborist at beste beskjæringstidspunkt for alle trær var på sensommeren. Vi foretok derfor vårbeskjæringen på epletrærne i dag. Alt som sto opp, og inn og grener med epletrekreft. Jeg lærte av den samme arboristen at epletrekreften egentlig er en sopp og at de syke grenene må kastes eller brennes. Jeg lagde en sekk med avfall som må kjøres bort. Det er fakstisk det eneste hageavfallet som ikke har blitt kompost i år. (Ble kvitt så mye i de nye pallekarmkassene).
lærte også at trær lager selv det miljøet det vil ha, slik at det er lurt å kaste nedfallsfrukt og blader under treet. Frukt holder dessuten andre vekster unna.

Ferdig med beskjæring av trærne tidlig i mars. Fortsatt frukttrekreft på alle epletrær, så forsøkte å gjøre det litt luftig rundt trærne også. Snøen kom tilbake 10.mars.2021