Acer palmatum og andre japanske lønn
Denne lønnen har jeg ønsket meg lenge, og i går fikk jeg den på høstsalg (aug. 23). Min første japonicum, altså ikke viftelønn (palmatum) og ikke måneskinnslønn (shirasawanum).
Den er nydelig. Kraftig rød høstfarge allerede. Den er like høy som den er bred og det er visst typisk (1,25 x 1,25 m). 
Den står langs gjerdet syd på tomten. Tipper den blir et flott blikkfang dersom jeg bare får den til.
Jeg klarte ikke å la være å handle en liten pjusk viftelønn som jeg aldri har hørt om før: Acer palmatum Orange lace. Den skal være foredlet fra Orange Dream, men den har blader som er mer flikete og den er en mindre busk. På nettet står det at høstfargene skal være fantastiske. 
Planten er 60 cm om man måler med de bladløse kvistene. Jeg tenker at jeg ikke klipper bort disse før jeg ser hvordan vinteren herjer med den. Den skal bare bli 2 meter høy og 1,5 m bred. 
Jeg plasserer den mellom Sango kaku og Bloodgood, det vil si på en litt nordvendt og ikke optimal plassering. Krysser fingerne for at den overlever der. 
Oppdatert 19. oktober
Nå midt i oktober har den lille pjusken fått endel nydelige røde blader.
Jeg trodde denne skulle være ganske lik Orange Dream, men høstfargene er mye flottere.
Det ble en japansk lønn til i hagen i sommer, en Acer palmatum «Bloodgood». Ikke så ulik den store nydelige japanske blodlønnen som står her fra før, men det tror jeg er en Atropurpureum. Bloodgood er mørkere og jevnere i fargen.
Bloodgood plantet jeg sånn at kveldssola vil lyse vakkert gjennom bladverket når man går opp trappen til huset. 
Den fikk en plass bare 2,5m fra
korallbarklønnen Sango Kaku. Jeg tror det vil gå bra i mange år. Sango Kaku i bakgrunnen på bildet har ikke vokst en eneste cm siden jeg plantet den for 2,5 år siden. Den står på stedet hvil med sine 90cm.
Den nye Bloodgood er 1,13m høy.
Begge disse står litt utsatt til for nordavind, men Bloodgood skal være relativt herdig.
Den mørknet i bladverket utover høsten og ble nesten svart, men nå kan man ane starten på høstfarger 13.oktober:
Acer palmatum Butterfly er en variegata, altså flerfarget, viftelønn. Bladene er grønne med hvite kanter, bortsett fra når de spirer og folder seg ut i rødt – og om høsten når de blir rosa.
Jeg kjøpte den som bitteliten sommeren 2019 og den er fortsatt liten.
Den vokser altså sakte, og veldig opprett. Den er litt vanskelig å forme pent, synes jeg. Flere grener tvinner seg nesten i hverandre rett oppover. Jeg har derfor etterhvert klippet bort alt annet enn en gren/stamme.
På planten sto det at den vil bli 1,25 m høy og 0,75 m bred. Boka mi sier at den kan bli 6 meter.
Jeg flytter den ut i et bed juli 2023 85 cm høy.
Den avslutter sesongen 87 cm høy og 50 cm bred.
Jeg ble fristet og har nå tre nye japanlønn, en Acer palmatum (Dissectum) «Ornatum», en Dissectum «Emerald lace» og en måneskinnslønn «Jordan».
På bildene er først to av nyinnkjøpene, så står måneskinnslønnen «Jordan» sammen med min 3 år gamle måneskinnslønn «Moonrise» og «Ornatum» står sammen med to år gamle «Garnet». De «gamle» har da vokst litt. (Måneskinnslønnene- Moonrise: 88cm, Jordan: 47cm).
Garnet er nok mye mer outrert i fargespillet, men Ornatum skal være en gammel robust klassiker og jeg gleder meg til å følge den gjennom årstidene.
Japanlønn er ikke veldig herdige. I vinter mistet jeg en Atropurpureum og mistet nesten en Orange Dream. Begge disse sto i potter, noe som senker herdigheten en sone, ifølge en gartner der jeg kjøpte disse to nye herlige små. Jeg skal derfor plante de nye, og de tre siste jeg har i potter, i bakken.
Oppdatert 9. juli:
Jeg har nå plantet to av de nye i det lange bedet. Sammen med disse to har jeg også flyttet en av mine gamle Dissectum (uten navn – Green Hornet?). Den er helt spesiell når den er selvlysende rosa om høsten. Jeg flyttet den fordi jeg oppdaget at den fortsatt nesten er blyanttynn i stammen og har nok hatt det vanskelig på det karrige voksestedet sitt. (Jeg har en annen navnløs Dissectum som er nesten like gammel, men som er lysende orange om høsten. Jeg skvatt når jeg så at denne har en stamme som er tykkere enn et kosteskaft.)
I det lange bedet har pioner måttet vike for disse tre vakre små trærne.
Gammel Dissectum er 60 cm høy. Jordan er 47 cm høy og Ornatum er 54 cm når de nå er plassert i bedet. Ute på gressplenen har jeg plassert «Going Green»(Sonkootgre) i et pionbed. Denne har klart seg, men den har blitt redusert i pottetilværelsen sin til å bli kun 1 m nå.
Jeg har også plantet «Butterfly» (85cm) i det lange bedet. Det betyr at jeg ikke lenger har noen japanske lønner i potter og jeg kan føle meg tryggere til vinteren.
Den siste halvdøde «Orange Dream» som sto i en potte, klippet jeg ren og plasserte til venstre for drivhusfronten. Den er bare 40 cm høy nå.
Til sammenligning er en annen to år eldre Orange Dream, plantet 2019 som småplante, 1,25 m:
På den andre siden av drivhusfronten setter jeg den nyinnkjøpte Acer palmatum Dissectum «Emerald lace» (70 cm). Den skal visstnok bli både høy og bred, så kanskje jeg vil angre på denne plasseringen etterhvert (skygge for drivhuset).
Jeg har to vakre måneskinnslønn, Acer shirasawanum: Moonrise og Jordan. Jeg tror fargene utvikles veldig ulikt på disse to og vil følge dem gjennom sesongen med bilder.
Jordan er helt ny for meg, jeg kjøpte planten 1.juli (se bildet over).
Moonrise har jeg hatt i tre år. Fra å være en liten pjusk har hun i år vært min vakreste lønn gjennom våren og sommeren. 
Oppdatert 26. august
Fra jeg plantet Jordan for 8 uker siden har den fra å være ganske grønn, nå fått innslag av gult, samt fått røde renner på endel av bladene.
Den har vokst 3 cm fra 47 til 50 cm.
Moonrise er muligens blitt enda gulere, nesten påskegul og har vokst fra 88 til 91 cm i denne perioden.
Oppdatert 25. september
Jordan har strukket seg 5 cm, mens det er lite endring i fargene på Jordan den siste måneden. Moonrise har derimot blitt litt mindre iøyenfallende. Den gule fargen har blitt litt blasere og mer grønngul.
Oppdatert 11. oktober
Jordan er nå i ferd med å få vakre røde høstfarger, mens Moonrise ikke endrer seg i fargene.
De vokser jo ikke mer denne sesongen nå i oktober, så Jordan avslutter året med 55 cm høyde og 40 cm bredde, mens Moonrise er 92 cm høy og 60 cm bred.
Oppdatert 19.oktober
«Moonrise» falmer, blir brunflekkete, mens «Jordan» blir flottere for hver dag som går. 
Oppdatert 27. oktober
Jeg har fått tak i en tredje måneskinnslønn som jeg lenge har ønsket meg, en «Aureum». Den kom i posten i dag, et flott lite tre på 56 cm med en relativt kraftig stamme, 2 cm i diameter. Til sammenligning er «Jordan» spinklere med 1,5 cm i diameter, mens «Moonrise» som jeg har hatt noen år har en diameter på 2,5 cm.
Når jeg måler de tre måneskinnslønnene uten blader er de nå: Moonrise 82cm, den nye Aureum: 56 cm og Jordan 50 cm.
Siden jeg stadig refererer til den fine boka mi om japanske lønn, deler jeg den:
Acer palmatum Atropurpureum eller japansk blodlønn er en flott rød viftelønn.
Jeg fikk tak i en viftelønn som det står Acer palmatum Atropurpureum på tidlig i 2021. Det står på plantelappen at den blir mellom 2,5 – 5 meter høy. Den fine boka mi sier 6 – 12 meter.
Jeg plantet min i en stor potte. Kanskje den blir for stor til at dette er en god ide. Planter klarer seg dårligere i potter enn i jorda og den første vinteren frøs denne ganske mye tilbake.
Å plante slike røde japanske blodlønn slik at man ser lyset gjennom løvet er en strålende ide. Da ser man dem på aller fineste måte, synes jeg.
Det sto to flotte røde lønn her når vi flyttet hit. En av dem står skyggefullt. Den er omtrent 4 – 5 meter høy. Den starter opp med røde spirer og er stort sett rød hele sesongen, bortsett fra på sensommeren når den heller litt mot olivengrønn før den avslutter høsten i knallrødt.
En annen rød lønn står og spraker i rødt hele sesongen, men den står i full sol. Den har flotte røde frukter/neser også.
Denne er ikke så høy, kun omtrent en meter høy men mye bredere. (Kan dette være en Bloodgood?)
Oppdatert vår 2023
Min nye Artropurpureum døde. Den klarte ikke vinteren 22/23 i potten sin. Litt rart, siden de andre lønnene klarte seg i mindre potter,..og siden denne er av de mest herdige.
Oppdatert høst 2023Jeg kjøpte et par billige små Atropurpureum på Rema. Disse tok jeg sjansen på i potter, selv om jeg skjønner at dette har en stor risiko for at de dør fra meg i vinter. Prisen på dem var sammenlignbar med en bruk og kast lyngplante, men håper selvsagt de overlever. De er nydelige sammen med rød-brune-svarte alunroter i potta.
Acer palmatum Dissectum Garnet er en tueformet viftelønn med oppflikete mørke røde blader.
Jeg fikk tak i en tidlig i fjor og plantet den så den skal vokse over og skjule en svill.
Planten ble skadet av frosten i fjor vinter og er foreløpig spinkel og ingen skjønnhet.
På plantelappen sto det at høyden kunne bli 1,5 meter. Den fine boka mi sier 4 – 5 meter.
Jeg opplever at de store plantesenterne som Plantasjen, er dårlige på å navnsette de japanske lønnene korrekt og fullstendig. For eksempel har jeg skaffet meg tre stykker ulike sorter som bare er gitt navnet Acer palmatum Dissectum, altså viftelønn med oppflikete blader.
Det finnes mange titalls, kanskje hundretalls slike og det er derfor umulig å bli sikker på hvilke typer mine er. Plantelappene indikerer at de kan bli opptil 2 meter høye.
Mine ukjente er alle tre tueformede og friskt grønne frem til senhøsten hvor de får høstfarger.
Den første, fra høstsalg i 2017, har jeg plantet skjermet fra nordavind og med godt lys, men i et bed med dårlige jordforhold (en gammel plastduk ligger under plantene).
Denne planten er litt pistrete, men høstfargene er fantastiske refleksrosa.
Den andre kjøpte jeg også på høstsalg i 2017. Den har jeg plantet i halvskyggebed mot nordvest i hagen. Den blir vakkert gulorange om høsten.
Den eldste av mine, står ikke i haven, men på en grav der den heldigvis har holdt seg super kompakt og lav i mange år. Flaks med typen. Jeg lurer på om typen kan være Ellen, som bare blir opptil 1 meter på 10 år. Den har nydelige flikete blader:
Bladene fra de tre ulike Dissectum-typene (Med klokka):
Refleksrosa, gul og den minste (Ellen?)
Jeg har i tillegg til disse tre grønne, en rød Dissectum med fullt navn, en Garnet (Acer palmatum Dissectum Garnet).
Jeg har tidligere hatt en oppstammet gul viftelønn (
Acer palmatum dissectum flavescens) som døde den fjerde vinteren. Kanskje oppstammede er litt mer sarte, for det er den eneste viftelønnen jeg har mistet noen gang.
Acer palmatum Orange Dream er en lysende liten japansk lønn med et interessant fargespekter.
Skuddene starter opp i gul-rødt, mens de første bladene er orange. Sommeren går i gult og gulgrønt med litt rosa tupper. Høsten varierer med innslag av rosa og hvitt og senere med varmere fargeinnslag i orange igjen.
Jeg kjøpte sommeren 2019 en liten Orange Dream på 40 cm som jeg plantet i bakken, litt skyggefullt på nordvest-siden av huset.
Nå, drøye to år senere, har den kommet med to lange grener som gir den høyden 1,1 m.
Det sto på planten at treet blir 1,25 m høy og 1 m bred. Den fine boka mi sier 2 – 4 meter.
10. oktober 2023
Jeg kjøpte våren 2021 ytterligere en Orange Dream som står i potte syd for huset. Det ser ut som mer sol gir den enda større kontraster med de rødrosa grentuppene mot den gule sommerfargen.
Det lille treet frøys nesten helt bort og det var bare liv i en 40 cm høy stamme etter vinteren. Denne fant jeg et nytt sted til rett i bakken. Den vokste ingenting i løpet av 2023.
9. juli 2023
Acer palmatum Sonkootgre, også kalt Going Green, er en japansk lønn med grønne grener og friskt grønne blader. Det sto på planten at den ville bli 2 m høy og 1,5 m bred.
Jeg fikk tak i den i fjor og registrerte da at den skiftet farge og ble gulrød-spraglete på høsten. I år tok derimot høstfargene helt av og den ble overraskende skikkelig knallrød.
Den har vokst noe voldsomt siden i fjor og jeg angrer litt på at jeg plantet den i en potte. Den burde få en egnet plass i bakken.
Oppdatert juli.23
Planten har fryst endel tilbake i vinter og høyden er tilbake på 1 m. Jeg flytter den fra krukke og ut i pionbedet midt på plenen.