Fra 28.okt i fjor. Nå i juni hadde den forsvunnet enda mer.

En gammel blågran, tipper 34 år gammel – slik som resten av steinplassen, var i ferd med å bli borte i spirea.

Jeg må bruke mange sommerettermiddager på å få fjernet et par kvadratmeter med spirearøtter og får etterhvert frem siste skeive rest av blågranen. (Og dessuten en svær buskbom som jeg ikke visste om.)

Jeg vil gjerne ha noe lavere vintergrønt rundt den i stedet og har endt opp med tre ulike tette tøffe vindsterke rhododendron yakushimanum som også har interessant bladverk. Alle tre ser litt ut som epleblomster som starter i rosarødt og blir hvite. Den største er også litt mot ferskenfarge og heter Percy Weisman, nest størst er Edelweiss og minst er Koichiro Wada.

10. juni fikk jeg plantene i posten og deretter i jorda. Bak til venstre står den avblomstrede Percy Weisman, foran den står Koichiro Wada og til høyre plasserte jeg Edelweiss. De to sistnevnte står i så full blomst at de ser ut som store brudebuketter, begge to. Humlene elsker dem og stuper rundt i pollenet.

Jeg tror det trengs en Rhododendron til. Bestilt ytterligere en yakushimanum, en rød-rosa Fantastica, så jeg bryter med planen om hovedsakelig hvite blomster.