Begge de to mørke viftelønnene, Acer palmatum Atropurpureum og Garnet frøys tilbake i vinter og jeg måtte beskjære dem kraftig. De er begge litt puslete. Atropurpureum står i potte og jeg må kanskje vurdere en annen plassering? Den er bare 80 cm nå.
De øvrige lønnene har klart seg fint.
«Going green», (Sonkootgre) er den som har vokst aller mest i år. Den må ha mer enn doblet seg i både bredde og høyde og er mer enn en meter høy (1,05m) og like bred, til tross for at denne står i potte.
Orange Dream har jeg to eksemplarer av. En av dem står i potte. Begge er ganske fine små tuer, med enkelte slengete grener. Måler jeg den som står i bed og tar med slengerne så er den 1,1 m høy. Den var bare 40 cm når jeg planter den for tre år siden.
Butterfly er den fjerde som står i potte. Den har jeg beskåret til å bare ha en stamme i sommer. Litt usikker på om den bør og tåler å flyttes, siden den blir et lite tre. Den har doblet seg i høyden på 3 år og er 80 cm nå.
Garnet er 80 cm og pistrete der den står og skulle buske seg over en svill for å skjule den. Jeg skal gi den kompost og krysser fingrene.
Korallbarklønnen »Sango Kaku» har vært fantastisk hele året. Den står og lyser i det grønne teppet av krypeiner. Veldig fornøyd med plasseringen. Den har ikke vokst noe særlig siden jeg kjøpte den for halvannet år siden og er fortsatt bare 90 cm høy.
En annen som ikke har vokst, er Tsuma gaki. Den er fortsatt bare 60 cm høy og 55 cm bred. Tsuma Gaki (og korallbarklønnen) ble plantet forsommeren 2021.
Osakasuki, derimot, har vokst mye på halvannet år. Den har vokst til en høyde på 1,1 m og er bredere enn den er høy. Den har en grasiøs fasong og har manglet bare litt på fargene for å være et blikkfang. Jeg er spent på høstfargene fremover.
Måneskinnslønnen Moonrise står like ved. Den har stadig nydelige farger. Nå er bladene gule og stilkene røde. Formen er litt mer tradisjonell og opprett. Den har ikke vokst så mye. Den var 60 cm når jeg plantet den for to år siden og er 85 cm høy nå. (Fra planting av smålønnene i 2019 og 2020).
Jeg har to tueformede japanlønn med veldig flikete blader, Acer palmatum Dissectum. Den ene blir gul om høsten (Green Lace, Viridis eller Waterfall?) og den andre nydelig selvlysende sjokk-«rød-rosa», Green Hornet?
Sistnevnte er 65 cm høy og 90 cm bred, men pistrete. Den har bare vokst 5 cm på tre år.
høstfargene i fjor (2021)
Den høstgule har også bare vokst 5 cm i høyden på tre år (fra 50-55 cm), men den har blitt veldig kraftig, 90 cm bred.
høstfargene i fjor (2021)
På graven til foreldrene mine plantet jeg en Acer palmatum Dissectum for omtrent ti år siden. Den er omtrent 80cm høy og 1m bred. Bladene er mere flikete enn de andre to. Jeg lurer på om det kan være en Dissectum «Ellen», som ikke blir mer enn 1 m høy.
Bladene fra de tre ulike Dissectum-typene (Med klokka):
Green Hornet, Viridis ? og Ellen: 
På den andre siden av drivhusfronten setter jeg den nyinnkjøpte Acer palmatum Dissectum «Emerald lace» (70 cm). Den skal visstnok bli både høy og bred, så kanskje jeg vil angre på denne plasseringen etterhvert (skygge for drivhuset).
Acer palmatum dissectum flavescens) som døde den fjerde vinteren. Kanskje oppstammede er litt mer sarte, for det er den eneste viftelønnen jeg har mistet noen gang.
