De nyttige pollinatorene: humler og bier

Humler og bier

Humler og bier er pollinatorene våre, dvs de er insektene vi er så avhengige av; for matproduksjon, for biologisk mangfold og for nedbryting i naturen.

Se denne interessante episoden av Viten og vilje: Insektene dør
Insektene dør, så hva kan vi gjøre? I programmet sies det at vi trenger 30 000 flere bikuber. Alle som setter i gang med bikuber gjør en god gjerning.

I tillegg til honningbiene som lever i kuber, har vi i Norge villbier og humler. Jeg har lagt min elsk på humler og prøver å tilrettelegge for dem.

Humler

Humlene er mer effektive pollinatorer enn biene, de har en lenger sesong siden de er i lufta om våren allerede ved 4 grader og tåler duskregn og mindre lys. Biene må vente til det er varmere.
Det er 34 humletyper i Norge

Jeg begynte å tilrettelegge for humlene i sommersesongen 2017. Jeg ble oppmerksom på viktigheten av å ha mat til humlene hele sesongen og jeg lærte endel om humlenes ulike matbehov avhengig av hvilken type humle det er, hvordan de får tak i nektaren. Jeg forsto at jeg måtte plante endel busker og blomster som ga mat tidlig på våren, som krokus, våriris og salix (buskene med gåsunger, som pil og vier – kratt vi gjerne fjerner i hagene våre). Midt på sommeren er det mye på matfatet, mens solhatt, solsikke, bergknapp og blomkarse er snadder for humlene helt ut i november.

Les om humleåret 2018. Jeg tror ikke jeg hadde humler i noen av humlehusene dette første året. Men blomster som solsikker, solhatter, blomkarse, bergknapp og sommerfuglbusker var noen skikkelige humlemagneter. Jeg sådde masse revebjeller og er spent på om de tiltrekker nye typer humler med lang «snabel» til sommeren.
Min ambisjon om å lage blomstereng til humlene «ligger på is» foreløpig. Blomsterengen er vanskelig å starte i en etablert hage og den er heller ikke så lett å få til å passe inn. Før hadde jeg naturtomt. Der ville en blomstereng vært lettere å få til.

Oppdatert 24. mars 2019
De fem humlehusene jeg snekret i fjor vår, har jeg i dag rigget med fettvatt og plasserte ut på plassene sine. I fjor fikk jeg ikke humler i dem. Håper på større suksess i år.

Gåsunger – humlemat på vei

Gåsungeknoppene på den oppstammede vieren (Salix Helvetica) er i ferd med å endres fra å være brune til å bli gulgrønne. Noe er allerede i ferd med å skje.

Gåsunger utvikler seg før bladene dukker opp. Det vil si at trærne ikke får energi fra fotosyntesen. De små gåsungene samler faktisk solenergi til de tidlige prosessene med å lage nektar. Gåsungene kan være 10 eller 20 grader varmere enn omgivelsene. På humleskolen.no står det mye interessant om dette og om sampillet med humlene som har pågått i mer enn 50 millioner år. Gåsungene er den viktigste og tidligste maten til humlene.

Oppdatert 18. februar

Oppdatert 6. mai

Jeg drømmer om våren

Jeg ser så frem til våren,…. til å begynne å så frø.

Revebjeller

Jeg har frø til en hel rekke stauder og to-årige blomster som kan såes direkte ute, men de hvite revebjellene, Digitalis purpurea ‘Alba’ vil jeg prøve å så innendørs. Så lekre!
Og, de er elsket av humler med lang tunge, som for eksempel hagehumla (Bombus hortorum). Revebjeller er tilpasset pollinering av humler, og dermed avhengige av disse.

Tomater
Men det er tomatene som er aller mest stas, synes jeg, og jeg har en rekke frøsorter klare. Jeg kommer sikkert til å begynne for tidlig, men da får jeg bare prøve igjen. Tomatene skal jag dyrke i bokashikompost i store murerkasser på verandaen – i tillegg til de store gamle plantekassene i hagen (som jeg vurderer å slå opp litt plasttak på).

Plukksalat og basilikum
Sammen med tomater vil jeg plante salat, som også liker næringsrik jord. Jeg liker de små enkle frøposene med masse frø, fra den lille gartner. Har kjøpt tre typer plukksalat og en basilikum som jeg tror passer fint å dyrke sammen med tomat.

Prikken over i-en er at jeg har fått tak i Peruvian Physalis (Inca Berry/golden berry – super food).

Physalis og Chili


Håper Physalis-planten blir like stor og riktbærende og er like enkel å dyrke som den jeg fikk en gang for noen år siden. Hver dag hele sommeren kunne vi spise et bær hver til dessert.

Og så Chili da. Jeg er klar med tre typer: Chiluacle Negro, Cayenne Long Slim og Jalapeno. Både Physalis og Chili kan man gjerne prøve å så ekstra tidlig. Chiluacle Negro skal være kjempegod (kraftige toner av tobakk, kakao og tørket frukt. Smaken er kompleks og den er ideel for tørking) og er den minst sterke typen chili av de tre. Planten blir ca 50 cm. Så kommer den litt sterkere Jalapeno som kan bli 90 cm høy og tilslutt Cayenne som har en helt rå chilistyrke. Cayenneplanten blir også omtrent 1/2 meter høy.

Solsikker

Jeg har solsikkefrø til en rekke ulike typer, mørke, nesten svarte blomster, røde blomster, store blomster, gigantisk høye og helt vanlige.
Solsikker er humlene også glade i. Jeg likte fjorårets ide med å ha masse solsikker (i potter som ikke synes) som stikker opp over plattingen og lager en summende skjerming.

Dessuten er det supert å bare la solsikkene stå og være fuglematere om vinteren. Fuglene plukker frøene rett fra de visne blomstene. Både dekorativt og nyttig for fuglene.

Humler i hagen

I min hage er det mest jordhumler (den klassiske med hvit stjert og to gule striper) og steinhumler (med orange rumpe).

Hvilke planter liker humlene i min hage:

Hagen har masse planter humler liker både sommer og høst, som solsikker, georginer (Dahlia), lavendel, bergnapper (Sedum): smørbukk, evig-bergknapp, oktober-bergknapp, sommerfugl-busker, syrin-hortensia, blomkarse, solhatt…

Viktig å sørge for egnede blomster både vår, sommer og høst!

Hagen min har derimot hittil ikke noe særlig mat til humler som kommer ut tidlig om våren. Den viktigste maten humlene får tak i om våren er fra gåsunger på selje. Siden selje blir litt for stor som hekk rundt hagen, håper jeg mindre prydarter i Salix-familien gjør samme nytten.

Jeg har kjøpt tre oppstammede vier (Salix «Helvetica») og fem oppstammede Japanvier (Salix integra Hakuro-nishiki). I tillegg vil jeg satse på masse krokus som også er fin vårmat for humler.

Jeg vurderer også å lage en blomstereng av en del av plenen. Har startet med å samle inn frø fra lokale engblomster: Geranium, Origano, ..Tenker å spa vekk plen til våren, så frø og legge på et lass med sand for å få området næringsfattig nok.

En klissvåt dronning.
Jeg har i ettertid lært at jeg burde gitt den noe næring, satt den på innsiden av et fuktet bananskall (eller en fuktig tepose).

humletyper i Norge

Oppdatering september
Jeg har snekret 5 humlehus. Begynte med en enkel oppskrift jeg fant på humleskolen
Ett av humlehusene har jeg koblet slange på, som kan graves ned. Egentlig er vel dette huset det som egner seg best for humlene i min hage, jordhumler og steinhumler.

Tenker også å plante krokus utenfor inngangene. Siden vi snakker om april, er det storblomstret krokus jeg vil satse på. (Både snøkrokus (feb/mars) og vårkrokus (feb/april) er muligens for tidlige?) Jeg må også legge en sten eller jordhaug sånn at humla enkelt kommer til hullet (- eller fungerer landingshylla godt nok?).

Jeg har planlagt plasseringen av fire av kassene på innsiden av de lange bedene – ved steinkantene. Fordelene her er som nevnt både steinkanten og at bedet ligger i skråterreng.
Den siste kassen vil jeg plassere under den oppstammede japanvieren, altså rett ved «vårmaten».

Jeg plasserte kassene der jeg vil ha dem til våren, plantet 150 storblomstret krokus utenfor de 5 kassene, fjernet kassene og la igjen en plankebit der de skal stå. Til slutt la jeg kompost oppå alt og tenker at jeg vil finne tilbake til den planlagte plasseringen i april.

Jeg kan eventuelt supplere med et proffere kjøpehus. I beskrivelsen står det mye nyttig om plassering.

Naturvernforbundet har tips om hvilke planter humla liker, som f.eks Rhododendron, Klokkebusk, Akeleie, Revebjelle, Ridderspore, Iris, etc i tillegg til de jeg har nevnt ovenfor.

Jeg har supplert med en ny stor potte med en av de oppstammede vierne :Salix Helvetica med krokus rundt føttene. Det har også en annen oppstammet vier fått. Den ble plassert i bakgrunnen i bildet bak potten.

I tillegg har jeg plantet flere ulike bergknapper i langt bed nord: en hvit: Sedum spectabile «Stardust», en Sedum telephium «Matrona» (mørke stengler) og en lignende de jeg har fra før, bare lavere. Dessuten har jeg plantet en ridderspore og en revebjelle, Digitalis «Mertonensis». Revebjelle er visstnok jummi for humler med lang «snabel».
Og jeg har plantet 632! krokus.
Har blitt oppmerksom på at humler glade i Iris også og har dermed etterbestilt endel iris midt i oktober. Krokusen var jeg ikke heldig med i fjor. Irisen var derimot kjempefin! :
Kanskje iris er et bedre valg som humlevårløk enn krokus i min hage?

Oppdatert 7. april 2018
Da har sneen akkurat trukket seg tilbake nok til å sette ut 4 av de 5 humlehusene. Først la jeg inn fettvatt, mose og hårklipp. (Det er fettvatt og mose i de to husene som står i det nordlige lange bedet og fettvatt og hår i de andre tre).

Jeg er veldig glad for plankebitene jeg la ut for å vise hvor de skal stå. Sånn ser det ut:
På det siste bildet stikker det hvite røret ut nedenfor til høyre for huset.